Energiforskerne og vedfyringsekspertene Øyvind Skreiberg og Morten Seljeskog ved Sintef har forsket på vedfyring i 25 år og er hyppig brukt som rådgivere for norske vedovnsprodusenter.
Her er deres råd om fyring i både nye og gamle vedovner:
I dag er omtrent halvparten av ovnene i Norge av den nye og rentbrennende sorten, som har såkalt tostegs lufttilførsel. Som de fleste eierne forhåpentligvis vet, skal man tenne opp på fra toppen i slike ovner:
– Bruk tennbriketter og tenn på toppen av bålet og ha riktig mengde med ved i brennkammeret, råder Øyvind Skreiberg.
Her er regelen at man ikke skal fylle ovnen for full: Legg inn en vedmengde som tilsvarer 25 prosent av volumet i ovnskammeret.
Det gjør at vi raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp.
– Dette bidrar også til at det ikke legger seg et ergerlig lag med sot på ovnsglasset, presiserer Sintef-forskeren.
– Hva er forskjellen på å fyre med god trekk i en gammel ovn og i en ny ovn med tostegs lufttilførsel?
Sintef-forskernes fyringstips
Her er noen kjappe fyringstips. Det mest uvanlige å legge merke til er punkt tre, hvor man skal tenne opp fra toppen av veden. Les nøye og anvend!
Bruk tørr ved. Du kan sjekke om den er tørr ved å slå to vedbiter sammen. Våt ved avgir da en dump lyd, mens tørr ved avgir en smellende lyd som når et balltre treffer en ball. Se etter tegn på råte og fukt og kjenn på vekten. Tørr ved er lett.
Sørg for god trekk. Dårlig trekk øker utslippene, og du taper energi opp pipen. Først når ildstedet er varmt, etter minst ti minutter, kan du gradvis skru ned luftinntaket på ovnsdøren.
Tenn opp fra toppen av veden. Ja, du leste riktig. Tenner du opp på toppen av veden med en opptenningsbrikett, vil du redusere utslippene av partikler. Dette fungerer best på nye ovner, men kan også brukes på gamle. Årsaken til at dette er best, er at vedstykkene som ligger nederst, vil bli varmet opp, og deretter starte å avgi gasser som igjen tennes av varmen på toppen.
Tenn opp med små, tørre vedstykker. Ikke tenn opp med våt ved og store vedkubber.
Ikke brenn bruksanvisningen. Om du har kjøpt ny ovn, les hvordan du bruker den.
Ikke brenn søppel. En vedovn er ikke et forbrenningsanlegg for søppel.
(Kilde: Morten Seljeskog, Sintef)
– I nye ovner har du separate luftinntak for primærluft og sekundærluft, hvor primærluften fungerer som opptenningsluft. Når det begynner å brenne bra, kan den reduseres ved å redusere åpningen på luftinntaket. Deretter tar sekundærluften over og sørger for en jevn og ren forbrenning.
I en gammel ovn kommer all luft som primærluft. For å sikre så god som mulig forbrenning, skal ikke denne strupes for mye igjen. Allikevel, selv om alt gjøres rett i en gammel ovn vil ikke partikkelutslippet bli like lavt som fra nye ovner.
– Men hva med de gamle vedklenodier som står i norske hytter og hus? Hvordan brenner man veden så rent og effektivt som mulig i disse?
– Disse gamle ovnene har ikke tostegs lufttilførsel og bør bare brukes på såkalt nominell effekt, sier Skreiberg og utdyper:
– Nominell effekt betyr at man må fyre med rett mengde ved i forhold til ovnens størrelse.
Dette bestemmes av brennkammervolumet i henhold til norsk standard.
– I tillegg må man justere lufttilførselen som foreskrevet i bruksanvisningen for ovnen.
– Hvis ovnens manual for lengst er historie, kan man bruke samme regel for gamle, som for nye ovner: Ikke fyll mer enn 25 prosent av brennkammeret med ved. Legger du inn for mye, kan du risikere at lufttilførselen ikke blir tilstrekkelig om trekken i pipa er for lav. Hvis trekken derimot er god, blir resultatet sprengfyring. Dette er negativt for både utslipp og virkningsgrad, sier Skreiberg.
Et annet råd fra forskerne er at veden ikke skal berøre ovnsveggene i brennkammeret eller glasset. Disse overflatene vil kjøle ned flammer som treffer dem og resultatet blir betydelige utslipp av sot. Vedkubbene bør derfor ikke være for lange og bør plasseres liggende.
– Og hva med rundfyring i slike ovner?
– Ved å strupe igjen på lufttilførselen oppnår man såkalt rundfyring, det vil si lav effektavgivelse. Dessverre øker utslippene av partikler og uforbrente gasser mer og mer jo lavere effekten blir i forhold til den nominelle effekten. Da gjør du miljøet en skikkelig bjørnetjeneste, sier Skreiberg.
I tillegg øker rundfyring faren for pipebrann. Da blir det viktig å feie pipa oftere.
– Kan man rundfyre i en moderne ovn?
– Joda, det kan man, og moderne ovner er designet for å takle dette til en viss grad. Utslippene ved rundfyring vil øke også i nye ovner, men i mye mindre grad enn i gamle ovner, svarer forskeren.
Bør man tenne opp på samme måte i gamle som i nye ovner, med briketter og tenne på toppen?
– Ja, dette prinsippet virker også i gamle ovner. Poenget er å aktivere kun toppen av vedinnlegget, fordi forbrenningssonen beveger seg nedover etter hvert som veden forbrennes. Plasser de minste vedkubbene under tennbrikettene, og de største nederst. Små kubber tar fortere fyr enn store og tørre vedkubber tar naturligvis fortere fyr enn våte.
– Hvordan vet jeg at pipa har god nok trekk?
– Pipa har god nok trekk når den klarer å suge tilstrekkelig luft gjennom luftspjeldene for å forsyne forbrenningen. Hvis det brenner dårlig, og flammene ikke strekker seg oppover, er trekken sannsynligvis dårlig.
– Trekken skapes av oppdrift, på grunn av tetthetsforskjellen på varm røykgass og kald uteluft. Og, jo høyere pipe, jo bedre trekk. Noen ganger kan det derfor lønne seg å mure på pipa en drøy halvmeter, sier Skreiberg.
– Men i praksis er det noe trekk i alle piper hvor varm romluft går opp i pipa og erstattes av kaldere uteluft gjennom lufteventiler. Ved opptenning lønner det seg å holde ovnsdøra litt åpen et par minutter inntil trekken etablerer seg.
– Trekken øker når veden antennes og varm røykgass stiger opp i pipa. Hvis røykgassen er for kald, blir trekken dårlig. Likeså hvis pipa er lekk. Da brukes trekken til å suge luft gjennom lekkasjeåpningene istedenfor gjennom luftspjeldene på ovnen, legger han til.
Blåser det mye, så kan trekken bli både bedre og verre, avhengig av om vinden skaper et ekstra sug eller blåser ned i pipa. En pipehatt vil redusere dette problemet. En siste utvei er å montere en røykgassvifte.
– Uansett gammel eller ny ovn, er det viktig å ha god trekk i pipa, det vil si sikre tilstrekkelig lufttilførsel til ovnen. Deretter er det spjeldinnstillingene som regulerer den faktiske lufttilførselen til ovnen. En dårlig pipe med dårlig trekk blir fort kritisk for forbrenningsprosessen, med ditto høye utslipp.
– Hvor stor effekt gir en gammel vedovn kontra en ny? Hva er virkningsgraden i de to respektive variantene?
– Gamle vedovner, som har dårligere virkningsgrad enn nye, gir ikke automatisk mindre effekt enn nye vedovner siden de ofte er noe større. Men de forbruker mer ved for å oppnå den samme effektavgivelsen til rommet.
– Gamle ovner gir generelt høyere temperatur inn i pipa, og de opererer med høyere luftoverskudd: De suger inn mye mer luft enn det som i teorien trengs for å oppnå fullstendig forbrenning. I tillegg er de mer lekk fordi pakninger og kitt blir dårligere eller smuldrer opp med tiden. Alt dette medfører dårligere virkningsgrad enn i nye ovner.
Et enkelt regnestykke: Du kjøper ved for x kroner og virkningsgraden er y (mellom 0 og 1). Da går x ganger y kroner til oppvarming av rommet og resten går til kråkene.
– Går det mye raskere å varme opp et rom med en ny ovn?
– Ja, med en ny vedovn går det det raskere, på grunn av høyere virkningsgrad. Nye vedovner har også betydelig større glassareal og avgir strålingsvarme direkte gjennom glasset, som også gir raskere varme til rommet og deg som sitter foran vedovnen. Skal du kjøpe ny vedovn, så kan produsent og selger hjelpe til med å velge rett vedovn til nettopp din bolig, svarer Skreiberg og legger til:
– Det kan nemlig også bli for varmt: Spesielt i moderne og energieffektive boliger er det viktig å velge en vedovn som ikke avgir for høy effekt, så slipper du å åpne vinduer (som du ikke skal gjøre i en bolig med balansert ventilasjon) for å unngå at det blir for varmt.
– Er det mulig å beregne hvor mange år man bruker på å spare inn investeringen med en ny vedovn?
– Med en virkningsgrad på 50 prosent for en gammel ovn og 80 prosent for en ny ovn, blir varmen 60 prosent dyrere i en gammel ovn. Det betyr at for hver krone så gir du 30 øre mer til kråkene enn med en ny ovn.
– Kjøper du ved til supermarkeds- eller bensinstasjonspris betaler du kanskje helt opp til én krone per kilowattime. Så her er de store penger å spare ved å bytte til en ny vedovn.
– Nå er ikke fyringsøkonomi den eneste grunnen til å bytte ut den gamle ovnen. Det får også betydelige positive miljø- og helseeffekter. Verdien av disse er selvfølgelig vanskeligere å prissette på et individnivå, men har du miljøsamvittighet, bør dette være et avgjørende moment.
– Du byttet sikkert gladelig ut din bilderør-TV med flatskjerm for noen år siden – forskjellen i teknologiutvikling mellom en gammel og en ny vedovn er sammenlignbar. Det er utviklet en vedkalkulator som er et hjelpemiddel for å unngå å kjøpe katta i sekken med tanke på energiinnhold i veden og pris per kilowattime.
– Vi vet at tørr ved er best. Men hvordan skal vi sjekke at den faktisk er tørr nok?
– Veden som benyttes, bør absolutt være tørr, både med tanke på utslipp og fyringsøkonomi. Har veden høy fuktighet så benyttes en god del av vedens energiinnhold til å fordampe vannet. Det er varme som kun kan utnyttes når vanndampen til slutt kondenserer i kråkenes kongerike, svarer Skreiberg.
Det finnes flere triks for å sjekke fuktigheten i vedkubber, for eksempel ved å slå to vedkubber sammen. En hul, smellende lyd indikerer tørre kubber og en dump lyd våte kubber.
Slik brenner veden
1. steg – fordamping av vann
Når veden varmes opp vil vannet transporteres til vedens overflate. Vannet på vedens overflate vil bli oppvarmet fra de omkringliggende flammene og gradvis gå over til vanndamp. Varmen til fordampingen reduserer temperaturen.
Dette fører til redusert forbrenning og varmeavgivelse. Bruk derfor tørr ved med vanninnhold mindre enn 20 prosent.
2. steg – fordamping og forbrenning av gassene fra veden
Dersom vi fortsetter å varme opp veden etter at vannet er drevet ut, vil selve veden begynne å avgi gasser i form av røyk som inneholder hundrevis av forskjellige organiske gasser. Dersom temperaturen er for lav eller innblandingen av luft for dårlig, vil vi få dannet uforbrente gasser.
Gassene fra veden trenger varme og luft for å brenne. Uforbrente gasser er skadelig for miljøet og for folks helse. Dersom det slippes ut uforbrente gasser fra forbrenningen av veden vil mye energi gå rett ut pipen.
3. steg – forbrenning av trekullet
Dersom gassene fra veden og den tilførte luften blir godt blandet vil de nærliggende flammene tenne gassblandingen og starte forbrenningen ved en temperatur i området 350 grader. Når mesteparten av veden har gått over til gass er resten som blir igjen trekull.
Trekull vil trenge temperaturer i området 550 grader for å brenne. Forbrenningen av trekullet skjer på overflaten og krever mye mindre tilført luft for å oppnå forbrenning.
(Kilde: Morten Seljeskog, Sintef)