På oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet gjennomførte NOVA i 2010 Ung i Norge 2010-undersøkelsen. Dette var en nasjonal, representativ og skolebasert spørreundersøkelse blant ungdom i alderen 12 til 17 år. Hele 2500 ungdommer deltok.
Hensikten var å belyse ungdommenes deltakelse i pengespill, dataspill og såkalte online rollespill.
Den nye studien, en oppfølgingsundersøkelse av 2010-prosjektet, ble gjennomført våren 2012. Målet med oppfølgingsundersøkelsen var å få mer kunnskap om endring i spillevaner over tid, og å se nærmere på årsakssammenhenger.
Oppfølgingsprosjektet har også vært finansiert av Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Norske ungdommer spiller mer dataspill enn noen gang, og for de fleste er ikke spillingen noe problem.
Men sju prosent av av ungdommene forteller at de får problemer på grunn av spillingen.
NOVA gjennomførte i 2010 en undersøkelse av ungdoms spillevaner, men kunnskap om ungdoms spillvaner over tid har vært mangelfull. Nå er de samme ungdommene spurt om spilling igjen.
Denne gangen ville forskerne finne ut mer om årsaker og konsekvenser av spillingen, og hvor stabile spillevanene er.
Fortsetter å spille
- Undersøkelsen viser at åtte av ti ungdommer som spilte dataspill i 2010, også spilte dataspill to år senere, forteller Geir Scott Brunborg.
Men analysene viser at ikke alle brukte like mye tid på dataspill som før.
Blant ungdommene som spilte mer enn to timer om dagen i 2010, spilte fire av ti like mye i 2012.
Ikke problemspillere lenge
Undersøkelsen viser også at to tredjedeler av de ungdommene som opplevde problemer med dataspillingen i 2010, ikke hadde problemer i 2012.
- Dette må sies å være en god nyhet, uttaler Brunborg.
Siden svarprosenten ikke var like høy i 2012 som i 2010, er det likevel grunn til å tolke dette funnet med varsomhet. Det er ikke sikkert man har klart å fange opp alle problemspillerne i runde to.
Brunborg understreker at de fleste ungdommer, selv de som spiller mye dataspill, ikke opplever problemer knyttet til spillingen.
Hvem utvikler spilleproblemer?
Forskerne har undersøkt hva som kan være risikofaktorer for å utvikle problemer knyttet til dataspill. Det første de fant ut var at dette i hovedsak er et problem for gutter.
I tillegg viste det seg at mange av ungdommene som utviklet spilleproblemer, hadde større grad av følgende kjennetegn, sammenliknet med de som ikke fikk problemer:
De hadde opplevd mobbing på skolen, de var ganske unge når de begynte å spille, de var mer deprimerte, færre var med i idrettslag og de spilte i hovedsak slåssespill, sosiale spill og online rollespill.
Annonse
- Sammenhengen mellom depresjon og dataspillproblemer er kjent fra før, men sammenhengen mellom mobbing og dataspillproblemer har ikke kommet fram tidligere, forteller Brunborg.
- En mulig forklaring på dette funnet, er at gutter som blir mobbet distanserer seg fra mobberne og distraherer seg selv fra vonde følelser ved å spille, forklarer han.
Guttene kan oppleve spillene som mer tiltrekkende og meningsfulle enn skolehverdagen, og de kan ha et sosialt nettverk i spillene som gir dem opplevelse av status og mestring.
- Dersom dette er tilfellet,vil de sannsynligvis bruke mye tid på å spille, sier Brunborg.
Den overdrevne spillingen får negative følger for den enkelte. Guttene opplever konflikter med foreldrene, de blir frustrerte når de ikke kan spille, og de neglisjerer skolearbeidet.
- For mange av de som har spilleproblemer gir spillingen dem kanskje heller ikke lenger glede, men de føler seg fanget i situasjonen, utdyper Brunborg.
- Følgen av å ha dataspillproblemer over tid kan også være at man utvikler depresjon, sier han.