De gode nyhetene først: Vi sover like lenge som før. Helt siden 1970 har gjennomsnittsnordmannen sørget for å få seg 7,5 timer søvn hver natt, og dette virker ikke å endre seg.
Likevel har søvnkvaliteten vært synkende siden 1980-tallet.
– Nordmenns døgnrytme har nemlig blitt svært forskjellig i ukedager og i helger, sammenlignet med i 1980.
Det forteller Børge Sivertsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Universitetet i Bergen.
– Det å ha en irregulær døgnrytme fører til at man blir trøttere på dagtid. Vi ser at barn som har store forskjeller i døgnrytme fra hverdag til helg, gjør det dårligere på skolen og har større sjanse for å utvikle atferds- og emosjonsvansker.
Nordmenn forskyver døgnet i større grad i dag enn de gjorde før, viser undersøkelser.
– Slike forskjeller i søvntider er ikke bra på sikt, sier Sivertsen.
Legger oss senere
Sivertsen, og hans forskerkolleger Simon Øverland og Ståle Pallesen, har basert seg på tidsbrukundersøkelsen som Statistisk Sentralbyrå har utført hvert tiår siden 1970.
Dette er en omfattende undersøkelse hvor et representativt utvalg nordmenn forteller hva de gjør gjennom hele døgnet.
Tallene viser at selv om vi sover like mye som på 80-tallet, så legger vi oss mye senere. Tidsbrukundersøkelsen målte hvor mange som sov klokken 23.30. I 1980 var tallet 72 prosent, mens i år 2000 var tallet nede i 55 prosent.
Tilsvarende sov 23 prosent av befolkningen klokka 7.30 i 1980, mens denne andelen hadde steget til 33 prosent i 2000.
– Problemet er at man må på jobb til samme tid, så man får kortere tid på morgenkvisten, påpeker Sivertsen.
Dingsene har skylden
Så hvorfor legger vi oss så mye senere nå enn vi gjorde i 1980? Problemet er nok velkjent for mange:
– Det som sannsynligvis er en av årsakene, er alle dippeduttene vi omgir oss med. Man er mer tilgjengelig enn før, og det er mer å gjøre nå enn på 1980-tallet. I 1980 hadde man bare NRK, og når de sluttet å sende etter Kveldsnytt gikk man og la seg.
– For mange er det på kveldstid og tidlig natt at man har tid til å sette seg ned og sende tekstmeldinger og chatte på Internett, sier Sivertsen.
En annen ting som kan påvirke tallene, er den økte utbredelsen av skiftarbeid.
Annonse
Tror utviklingen fortsetter
Den neste tidsbrukundersøkelsen, som viser utviklingen fra 2000 til 2010, er snart på vei. Da skal Sivertsen og kollegene blant annet se på Facebook sin innvirkning på søvnvanene.
– Det er mye som har skjedd siden år 2000, men vi forventer at mønsteret har fortsatt. Neste gang vil vi også se på aldersforskjeller i søvnvanene, forteller han.
