Noen meter fra Nidelva i Trondheim, på “bæste tomta i by’n”, reiste det seg i sommer et trehus på beskjedne 50 kvadratmeter. Ved første øyekast er ikke huset så spesielt. Utvendig er det preget av store vinduer og firkantet form. Men på innsida er det svært annerledes.

Huset skal stå i ett år, og er resultat av et studentprosjekt ved NTNU. TreStykker heter prosjektet, og husets tre beboere blir forskningsobjekter.

Soverom på hjul

Fleksibilitet er et av stikkordene for TreStykker-prosjektet. Og fleksibelt har det blitt:

I stedet for atskilte soverom har de tre beboerne hver sin lille “soveboks” på hjul. Disse boksene har flere bruksområder og kan lett forandre størrelse og form. De kan også flyttes rundt for å skape nye romløsninger. Til og med kjøkkenet kan trilles ut på verandaen hvis man vil lage middag eller ta oppvasken ute i sola.

Med andre ord: et drømmehus for dem som liker å ommøblere.

- Vi synes folk tenker altfor konvensjonelt når de bygger bolig. Dette prosjektet er en måte å diskutere boligbygging på, sier Finn Magnus Rasmussen. Sammen med Hilde Førstøyl og Håvard Slindre er han initiativtaker til prosjektet, og han bor selv i huset.

Kompakt

- Dette er et veldig kompakt boligkonsept. En nordmann har i gjennomsnitt 50 kvadratmeter boareal å boltre seg på mens en kineser har bare fem. Vi har 16-17 hver. Med dette konseptet forsøker vi å utnytte arealene på en annerledes og mer økonomisk måte, sier Hilde Førstøyl.

- I Norge har hus blitt bygget hus på nesten samme måte i 100 år. I den perioden har mye forandret seg med tanke på livsstil og familiesammensetninger. Dette huset er mer kompakt og mer fleksibelt. Om dette er framtidas bolig, er vanskelig å si, men det er viktig å våge å tenke nytt, sier Finn Magnus Rasmussen.

Økologisk

Et annet stikkord for TreStykker-prosjektet er økologi. Under planleggingen av huset var det et uttalt mål å tenke på ressursbruk, bærekraftig utvikling, miljøvennlig materialbruk og energibesparelse.

Bortsett fra de store glassarealene består huset av massivt tre. Dette gir god isolasjon og er energibesparende. Det er brukt bare økologiske materialer, og huset har til og med sitt eget renseanlegg.

Gjennomsiktig

I det året de tre studentene bor der, må de finne seg i å bo på utstilling i mer enn én forstand. Flere forskningsprosjekt er knyttet til TreStykker.

Torbjørn Fjærli skal skrive masteroppgave i sosiologi.

- Jeg vil se på hvordan beboerne bruker huset, om de bruker det på den måten arkitektene har tenkt, eller om de finner nye bruksområder. Hvordan de takler det sosiale aspektet ved å bo i huset, er også noe jeg vil konsentrere meg om, sier han

Judith Thomsen skriver doktoravhandling i arkitektur om studentboliger, og synes prosjektet er svært interessant.

- Trenden nå om dagen tilsier mer privatliv, men dette prosjektet går andre veien og satser på mer sosiale løsninger. Så det skal bli spennende å se hvordan de som bor der, vil trives. Dette huset har liten plass og det vil nok bli mindre privatliv i en slik bolig, tror Judith.

Nesten som på telttur

Privatlivets fred bekymrer ennå ikke Morten Mathiesen, masterstudent i industriell økonomi. Han har bodd en uke i huset, og trives.

- Det er en veldig sosial måte å bo på, nesten som å være på telttur. Vi legger oss samtidig og våkner samtidig, sier Morten som allerede har fått tid til å eksperimentere med mulighetene som ligger i huset.

- Interiørløsningen er helt rå! En kveld ryddet vi plass og brukte hele rommet til å spille frisbee, forteller han.

Morten Mathiesen mener at man blir mer sosial av å bo i et slikt hus.

Den største forandringen fra å bo i et vanlig hus, synes han, er mengden med ting han tok med seg:

- Med så begrenset plass måtte jeg være veldig kritisk til hva jeg skulle ta med da jeg flyttet inn. Men det er egentlig befriende å slippe å ha så mange saker og ting. Valgene blir lettere når du har to skjorter istedenfor 20. Du skjærer bort spekket; og det du har, blir mer ekte, mener Morten.

Gir til framtidige prosjekt

- For oss har dette vært fantastisk lærerikt. Vi har lært mye om prosessen fra skisse til ferdig produkt. Å komme i kontakt med næringslivet har også vært givende. De bedriftene vi har jobbet med, har vært hjelpsomme og gitt oss mange nye produkter som vi har brukt i sammensetninger de ikke er blitt brukt i før, sier Finn Magne Rasmussen.

Når prosjektet avsluttes om et års tid, skal huset tas ned og selges. Overskuddet skal settes i et fond for å gi økonomisk hjelp til andre studentprosjekter.

- Vi har hatt en veldig positiv opplevelse med dette prosjektet og ønsker at andre skal kunne dra nytte av det vi har gjort, sier Finn Rasmussen.