Kvinnelige ledere starter ut dårligere enn mennene, men klarer å ta igjen noe av forspranget i løpet av karrieren. (Foto: Jan Haas/NTB scanpix)
Kvinnelige ledere starter ut dårligere enn mennene, men klarer å ta igjen noe av forspranget i løpet av karrieren. (Foto: Jan Haas/NTB scanpix)

Utdanning er viktigere for kvinnelige ledere

Mens menn jobber lange dager, drar kvinnene fordeler av høy utdanning når de skal stige i gradene som leder.

Publisert

Menn og kvinner klatrer på karrierestigen på ulikt vis, viser en ny norsk studie.

For menn betyr det mest å få en god lederstilling tidlig i karrieren og være villig til å jobbe lange dager. Utdanning er ikke så viktig for å få en enda høyere lederstilling. Iallfall var det slik for de som var ledere allerede i 1999 og som forskerne fulgte i tolv år.

For kvinnelige ledere lønner derimot høy utdanning seg. Det spiller liten rolle om de jobber mye, uten at forskerne vet hvorfor det er slik.

Kvinnene kommer dårligere ut enn mennene i starten. De er oftere ledere på et lavere nivå.

Tar igjen noe av forspranget

Det er grunn til å være optimistisk på kvinnelige lederes vegne, mener sosiolog Knud Knudsen. Menn og kvinner stiller likere fra starten av nå enn før. (Foto: Asbjørn Jensen, UiS)
Det er grunn til å være optimistisk på kvinnelige lederes vegne, mener sosiolog Knud Knudsen. Menn og kvinner stiller likere fra starten av nå enn før. (Foto: Asbjørn Jensen, UiS)

Forblir de ledere lenge, kan de likevel etter hvert ta igjen noe av mennenes forsprang.

– Selv om kvinnelige ledere starter på et lavere stillingsnivå og investerer mindre tid i jobben, knapper de inn forspranget i løpet av karrieren, sier en av forskerne, Knud Knudsen, til forskning.no.

Han tror kvinner har en litt treig start fordi de investerer mer tid i barn og familie enn mennene.

– Når disse kravene avtar etter hvert som årene går, blir kjønnsforskjellene mindre, sier sosiologen som er professor emeritus ved Universitetet i Stavanger.

Men forskerne har ikke spurt lederne om dette stemmer med deres oppfatninger.

Jobber mindre med årene

Etter hvert som de har vært ledere i noen år, får kvinnene høyere stillinger og nærmer seg mennenes arbeidstid. Både kvinner og menn jobber mindre med årene.

Mennene jobber først tre timer mer enn kvinnene i uka, siden to timer mer. I 2011 jobbet kvinnene i snitt 42 timer i uka, mennene 44.

Kvinnene klarer riktignok ikke å ta igjen hele forspranget. De har ikke en like høy stilling, og de jobber altså fortsatt ikke like mye som mennene. Men gapet i arbeidstid blir mindre fordi menn trapper enda mer ned enn kvinnene. Kanskje fordi de har fått mer erfaring, nettverk og kompetanse, og ikke lenger trenger å posisjonere seg for å få en høyere stilling, tror forskerne.

På den annen side kan det være andre årsaker til at begge kjønn jobbet mindre i 2011 enn i 1999. Kanskje det rett og slett skyldes at det var bedre økonomiske tider da, og lederne kunne ta seg råd til å prioritere familie og fritid, spekulerer de.

Forskerne tar utgangspunkt i tre runder med intervjuer av 586 norske ledere i 1999, 2002 og 2011. Rundt 20 prosent av lederne er kvinner.

Lederne jobber i både offentlig og privat sektor og i alle typer posisjoner, fra operativ leder via mellomleder til toppleder. Det å jobbe i offentlig sektor, noe kvinner oftere gjør, ser ut til å være negativt for karrieren om kvinnene vil stige i gradene som leder.

Begge kjønn drar nytte av å ha en høy stilling tidlig i karrieren.

Forskerne følger lederne fra de var i midten av sin karriere – da de fleste var i slutten av 30-årene – til mange av dem hadde blitt toppledere tolv år seinere.

De fanger ikke opp starten på karrieren ettersom deltakerne allerede hadde vært ledere i noen år.

Barn ingen hindring

Blant kvinnene som blir i lederrollen, hindrer ikke tidsklemma mellom jobb og hjem karrieren. De avanserer like ofte til en enda høyere lederstilling.

Tvert imot ser de ut til å synes at man bør tåle såpass som leder.

– De som blir i jobben, tilpasser seg. Jeg tror en del kvinner overdriver vanskene ved å bli toppleder og at vi derfor går glipp av flinke kvinnelige ledere, sier Knudsen.

Barn boende hjemme er tilsynelatende heller ingen hindring. Men her mangler forskerne en del svar fra lederne og sier selv at konklusjonen er usikker. Resultatene er dessuten ikke statistisk sikre, altså signifikante.

De ulike konklusjonene skyldes nok delvis forskjeller i hva og hvordan forskerne måler. Andre studier har vist at barn kan bremse lederkarrieren, for eksempel en studie fra BI som viser at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner oppstår etter at de kvinnelige lederne får sitt første barn.

Forskerne bak den nye studien vet ikke hvorfor en del slutter som ledere. Ble det for eksempel for krevende å kombinere med familielivet? De har bare spurt de som fortsatte i lederjobben.

En norsk undersøkelse blant jurister, siviløkonomer og sivilingeniører tyder på at kvinner har samme forventninger som menn når de er studenter, men at de senker ambisjonene etter hvert som barn kommer inn i bildet.

En amerikansk studie viser derimot at kvinner har mindre lyst til å klatre på karrierestigen enn menn.

– Tynt grunnlag

Forskerne mener at vi må unngå å dyrke fram et bilde av at kvinner har små muligheter til å komme seg opp og fram i arbeidslivet.

«Dersom et offerbilde får feste seg, kan det bli en selvoppfyllende profeti. Kvinnelige ledere risikerer å overvurdere vanskene med å bli toppledere, og lar være å ta de karrieregrep som trengs for å lykkes», skriver de i en vitenskapelig artikkel om funnene.

– De bygger på forklaringer om hvordan kvinner og menn oppfører seg, men stiller i mindre grad spørsmål ved om det har noe med hvilke muligheter den enkelte gis, sier Mari Teigen, senterleder for CORE ved Institutt for samfunnsforskning.

Sosiologen har lest studien og synes den er et viktig bidrag fordi den er en av få som følger de samme lederne over tid.

Men hun reagerer på at forskerne gjør mange antakelser om årsakene til forskjellene i lederkarrierer på det hun synes ser ut til å være et tynt grunnlag. For eksempel at de unge lederkvinnene nøler med å jobbe lange dager fordi de prioriterer familien.

Stanger kvinnene hodet i taket?

Blant topplederne går likestillingen fortsatt treigt, ifølge sosiolog Mari Teigen. (Foto: ISF)
Blant topplederne går likestillingen fortsatt treigt, ifølge sosiolog Mari Teigen. (Foto: ISF)

Teigen mener dessuten at vi ikke kan glemme «glasstaket» helt ennå. Det vil si at det er noen strukturer i arbeidslivet som gjør at kvinnelige ledere blir stående og stange i et usynlig tak som hindrer dem i å nå toppen.

– Glasstaket finnes det i dag lite faglig dekning for å holde fast ved, sier Knudsen og viser til at kvinnene i undersøkelsen klatrer minst like mye på karrierestigen som mennene – selv om de altså har et dårligere utgangspunkt og ikke når like langt.

– Selv om denne studien tyder på at det ikke finnes et glasstak, peker andre studier i en annen retning, sier Teigen.

Blant annet hennes egne, der hun og kolleger gjennom CORE topplederbarometer i flere år har studert norske toppledere i de 200 største selskapene i næringslivet. De oppdaget at lederkvinnene i større grad enn mennene sluses inn i stabs- og støttefunksjoner, stillinger som sjelden fører til den aller øverste lederjobben.

– Ser vi på toppsjiktet, blir vi ikke like optimistiske. Det er mer stillstand enn endring som preger bildet.

I 2016 utgjorde kvinner 35 prosent av lederne i det norske arbeidslivet, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men bare 22 prosent av topplederne var kvinner.

Topplederbarometeret viser også at det er store forskjeller mellom bransjer, noe den nye studien ikke skiller mellom.

Men diskusjonen om glasstaket er en mangeårig faglig krangel. Forskerne er ikke engang enige om hva dette taket består av.

– Grunn til optimisme

Denne studien er mer optimistisk enn en del andre studier, ifølge forskerne. Det ser nemlig ut til å være mindre kjønnsforskjeller tidlig i karrieren mellom unge ledere i 2011 enn i 1999.

Kvinnelige ledere under 40 år ligger nå på omtrent samme stillingsnivå som mennene. Mens de før lå lavere enn menn på samme alder og fikk et større forsprang å ta igjen i løpet av karrieren.

– I dag starter unge kvinnelige ledere ut på like fot som menn, sier Knudsen.

Det gir grunn til optimisme, mener sosiologen.

– Det tyder på at utviklingen går den rette veien. Om en generasjon tror jeg forskjellene i stillingsnivå har utjevnet seg og at det er like vanlig at en leder er en kvinne som en mann.

Noe optimisme er det grunn til, mener også Teigen. Hun tror kvinnene får bedre muligheter når de nå i økende grad velger fag som juss og økonomi, utdanninger som oftere enn andre fører til topplederjobber.

Mennene kan dessuten trolig ikke lenger klare seg uten høy utdanning. Utdanningsnivået blant begge kjønn har økt de siste årene, viser topplederundersøkelsen fra 2015 som Teigen har vært med på å lage.

– Høyere utdanning er mye viktigere enn det var for noen år siden. Jeg tror det skal mer til også for menn å komme seg opp og fram uten utdanning nå, i hvert fall i de store konsernene.

Referanse:

Tom Colbjørnsen og Knud Knudsen: Underveis. Menn og kvinners lederkarrierer. Tidsskrift for samfunnsforskning, årgang 59, nr. 2, 2018. DOI: 10.18261/ISSN.1504-291X-2018-02-01.