Hvor mye kan du stole på en fremmed? Hjernen bruker mange tegn - inkludert stemmen - til å avgjøre saken. (Foto: Motortion Films / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvor mye kan du stole på en fremmed? Hjernen bruker mange tegn - inkludert stemmen - til å avgjøre saken. (Foto: Motortion Films / Shutterstock / NTB scanpix)

Vi stoler mindre på folk med aksent

Men det går an å oppveie for den rare uttalen.

Published

Du har rota deg bort i byen og telefonen er død. En fyr med sterk aksent råder deg til å gå nedover gata. En annen peker deg i motsatt retning med perfekt uttale. Hvem stoler du mest på?

Ny forskning antyder at du ville helle mot den siste.

Med ett forbehold.

Dersom personen med aksent høres virkelig sikkert ut, oppveier det for den uvanlige uttalen.

Hint om hvem vi er

Det hele handler om systemene vi har for å vurdere menneskene rundt oss, ifølge Xiaoming Jiang fra McGill University og kollegaene hans.

Når vi møter folk vi ikke kjenner, kobler vi sammen en hel masse subtile hint om hvem dette mennesket er. Klær, ansikt og bevegelser kan fortelle oss mye om alt fra sosial klasse til sinnsstemning.

Dessuten kan stemmen gi oss mye mer informasjon enn ordene den uttrykker.

Det er dette Jiang og kollegaene har undersøkt. Og resultatene forteller at hjernen setter inn ekstra analysekraft for å skjønne seg på stemmer med aksent.

Innenfor eller utenfor

Så hva sier egentlig stemmen?

For det første forteller den noe om hvilken gruppe personen kan høre hjemme i. Vi har nemlig en tendens til å plassere folk enten inne i eller utenfor vår gruppe. Og havner vedkommende i vår gruppe, stoler vi mer på dem.

Det er ikke så rart, siden det er lettere å skjønne hva folk fra vår egen kultur og sosiale klasse vil og mener.

En sterk aksent kan derimot få oss til å definere personen som en utenfor gruppa. Her står vi kanskje overfor et menneske fra en helt annen kultur, som det er vanskeligere å tolke.

Da Jiang og kollegaene lot en gruppe frivillige lytte til påstander fra ulike stemmer, viste det seg ikke overraskende at deltagerne oftere stolte på stemmer uten aksent.

Dette hinter også dessverre om at mennesker som må snakke et fremmedspråk kan komme dårligere ut i mange situasjoner, som i jobbintervjuer eller i en rettssal.

Men stemmen inneholder jo også mye annen informasjon. For eksempel hint om at vedkommende har skikkelig peiling på hva han eller hun snakker om.

Heldigvis kan det se ut til at slike tegn kan oppveie for aksenten, ifølge forskerne.

Satte inn annen hjernedel

Når hjernen skal vurdere hvor troverdig personer med fremmed aksent er, fyrer den opp andre hjernedeler for å analysere informasjonen, ifølge resultatene til Jiang og co, som hadde brukt hjerneskannere for å se hvordan deltagerne reagerte på de ulike stemmene.

Antagelig var disse områdene med på å lete etter ekstra informasjon i stemmeleie og intonasjon.

Resultatene viste at tegn på sikkerhet i stemmene med aksent kunne få hjernen til å ombestemme seg. Deltagerne oppga at de trodde på personer som hørtes sikre ut, selv om de hadde aksent.

Og det er jo kjekt å vite for den som tilfeldigvis oppholder seg et sted der de ikke kan snakke på morsmålet sitt, sier Jiang, som selv er en av dem.

- Hvis jeg ønsker å bli trodd, kan det være i min interesse å legge meg til et svært sikkert tonefall i en hel rekke situasjoner, sier han i en pressemelding.

Referanse:

X. Jiang R. Sanford M. D. Pell, Neural architecture underlying person perception from in-group and out-group voices, NeuroImage, September 2018. Sammendrag.