Mødre bruker en annerledes stemme når de snakker til de minste barna sine enn ellers.

Og dette skiftet skjer på samme måte på flere språk, fant forskere ved Princeton University i USA.

Det er velkjent at foreldre endrer tonefallet overfor babyer. Det kan høres overdrevet ut, med mye større variasjon opp og ned i toner enn vanlig. Tonen blir gjerne lagt høyere, tempoet blir langsommere og setningene kortere.

Men stemmens signatur består også av noe annet, som kalles klang. Dette er kjennetegn som gjør at vi for eksempel oppfatter en stemme som hard eller fløyelsmyk.

Selv da de amerikanske forskerne hadde skrellet vekk tone og rytme, sto de igjen med en vesentlig forskjell i stemmebruken avhengig av om moren pratet med en voksen eller et barn.

Denne endringen var den samme enten moren snakket mandarin eller fransk, ungarsk eller spansk, engelsk eller russisk, polsk eller tysk, hebraisk eller kantonesisk.

Stemmens fingeravtrykk

Foreldre skifter ubevisst mellom de to måtene å uttrykke seg på, mener forskerne.

De undersøkte hvordan 24 mødre kommuniserte med en voksen forsker og stemmebruken da mødrene lekte med eller leste for barna sine, som var mellom sju måneder og ett år gamle.

Forskerne gikk statistisk til verks for å skille stemmene. De laget et dataprogram og matet det med lydopptak av foreldrene som snakket til barn og voksne på ti ulike språk.

• Hør hvordan en mor snakker på engelsk til babyen sin:

(Lydopptak: Piazza mfl.)

• Slik blir stemmen hennes når hun snakker til en voksen:

(Lydopptak: Piazza mfl.)

Selv med lydbiter på bare ett sekund kunne datamaskinen kjenne igjen om stemmen var myntet på en voksen eller et barn.

For det trengs ikke mer for å identifisere en stemme. Klangen er på en måte stemmens fingeravtrykk.

I musikken gjør den at vi kan høre forskjell på instrumenter, selv om de alle spiller den samme tonen. Klangens karakter kalles klangfarge, og den består av forholdet mellom grunntonen og ulike overtoner.

Kjenner igjen mor

Foreldre snakker naturlig nok om andre ting med barna enn med andre voksne.

I samtalen med forskerne fortalte de om hverdagen sin, med setninger som «Å, herregud, det var en typisk dag», «Hun ser ut til å like å lese» og «Han kan drikke selv nå».

Med barna lekte de eller leste: «Si «natta, valpen», «Nei, vi skal ikke spise fuglen» og «Den boksen er spennende, er den ikke?»

Forskerne studerte bare mødre, for å holde tonefallet noenlunde likt, men utelukker ikke at det samme skiftet i klangfarge også kan gjelde fedre.

Trolig hjelper den unike klangen barna med raskt å kjenne igjen foreldrene og knytte seg til dem. Kanskje bidrar den også til at barna lærer å snakke.

Babyspråk utvikler i hvert fall barnets evne til å konsentrere seg, viser blant annet forskning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Ved hjelp av tonefall og mimikk holder moren på spedbarnets oppmerksomhet. Talen blir tydeligere, og allerede når de er tre måneder gamle, begynner barn å herme etter lydene i det forenklede babyspråket.

Men har selve klangen i stemmen betydning? Det må undersøkes nærmere. Når de amerikanske forskerne nå har funnet ut hvordan den endrer seg når mødre snakker til barn, kan det brukes til språkopplæring, tror de. De lurer på om barna blir annerledes innstilt om de får høre stemmer som ligner på omsorgspersonenes.

Referanse:

Elise A. Piazza, Marius Catalin Iordan og Casey Lew-Williams: Mothers consistently alter their unique vocal fingerprints when communicating with infants. Current Biology nr. 27, 23. oktober 2017. Doi: 10.1016/j.cub.2017.08.074. Sammendrag.