Hjernen jobbet bare halvhjertet da amerikanske velgere skulle prøve å sette seg inn motkandidatens synspunkter, under forrige presidentvalgkamp i USA.
MagnusHolmfrilansjournalist
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rick Santorum snakker på Valley High School in West Des Moines i Iowa. (Foto: Wikimedia Commons)
Teorien om sinnet:
Vi mennesker er sosiale vesener, og for å fungere sosialt er vi nødt til å forholde oss til andre mennesker som tenkende individer. Vi er nødt til å gå ut fra at de handler ut fra hva de vet og hvordan de oppfatter situasjoner.
Fordi vi ikke er tankelesere, kan vi naturligvis ikke vite hva andre tenker og føler. Derfor er vi nødt til å basere oss på teorier og antakelser om hva andre trur og veit, og hvordan de tenker.
Denne grunnleggende sosiale innsikten kalles ofte theory of mind. De mentale prosessene som er involvert i å oppfatte, huske, tenke på og gi mening til vår sosiale verden, kalles gjerne sosial kognisjon. Disse prosessene knyttes til spesifikke områder av hjernen.
Kan du ærlig si at du prøver å sette deg inn i en politisk motstanders argumenter, på linje med argumentene til den du heier på?
Og tror du Obama-velgerne vil gjøre det samme hvis republikaneren Rick Santorum blir presidentkandidat og går igang med anti-homo-argumentene sine?
En hjerneskannstudie tyder på at svaret er nei.
Forsøket med velgere fra det forrige amerikanske presidentvalget tyder på at vi bruker flere deler av hjernen mer aktivt når vi ser ting fra favorittkandidatens ståsted, enn når vi prøver å ta motstanderens perspektiv.
I tillegg til å være relevant i politisk valgkamp, anslår forskerne at dette også kan være nyttig å vite om i fredsarbeid og andre forhandlinger.
Obama vs. McCain
I de siste fem ukene før det amerikanske valget i 2008 undersøkte forskerne fra University of Michigan og University of California Los Angeles 23 amerikanske velgere med en fMRI-skanner - et apparat som registrerer aktiviteten i forskjellige områder av hjernen.
Før forsøkspersonene ble skanna, ble de bedt om å svare på en rekke spørsmål om hvor lett eller vanskelig de syntes det var å se en sak fra andres ståsted.
Videre ble gruppa delt inn i 14 Obama-tilhengere og 9 McCain-tilhengere. Mens forskerne registrerte hjerneaktiviteten, fikk forsøkspersonene se en rekke utsagn om aktuelle politiske temaer.
I forskjellige deler av eksperimentet ble de bedt om å vurdere utsagnene fra henholdsvis sitt eget perspektiv og fra de to presidentkandidatenes ståsted. Etter skanningen ble forsøkspersonene bedt om å angi hvor viktig hvert enkelt tema var for dem personlig.
Inngrupper og utgrupper
For det første, viste skanningen at personene fikk høyere aktivitet i delene av hjernen som knyttes til sosial kognisjon, når de vurderte temaer som var viktige for dem.
Forskerne fant også ut at folk som selv mente de var flinke til å ta andres perspektiv faktisk viste høyere aktivitet i disse områdene enn andre forsøkspersoner. Dette ble særlig tydelig når de vurderte mindre viktige temaer.
Forsøkspersonene ble skannet flere ganger, mellom 34 og én dag før valget.
Jo nærmere valgdagen de kom, jo høyere aktivitet i disse områdene viste de som hadde god evne til perspektivtaking.
Inngrupper og utgrupper
Det var imidlertid ikke likegyldig hvilket perspektiv forsøkspersonene inntok.
Annonse
I psykologi og sosiologi er det vanlig å skille mellom inngrupper og utgrupper. En inngruppe er en gruppe et individ definerer seg selv som medlem av. Utgrupper er grupper han eller hun føler forakt for, eller ser på som konkurrenter eller motstandere.
En velgers favorittkandidat vil altså tilhøre inngruppa, mens hovedmotstanderen kan defineres som medlem av en klar utgruppe.
fMRI-undersøkelsen tyder på at det er klare forskjeller på å ta perspektivet til et medlem av inngruppen og å forsøke å se ting fra ei av utgruppenes ståsted.
Forsøkspersoner med god evne til perspektivtaking viste nemlig høyere aktivitet i flere deler av hjernen når de vurderte utsagn fra favorittkandidatens utsagn enn når de prøvde å ta motstanderens perspektiv.
Barack Obama snakker i Houston, Texas. (Foto: Tim Bekaert, Wikimedia Commons)
Bruker hjernen selektivt
I artikkelen om funnene, som er publisert i tidsskriftet Philosophical Transactions of the Royal Society kaller forskerne resultatene både slående og noe nedslående.
Det er vanlig å anta at evne og vilje til å se ting fra andres perspektiv er en viktig egenskap i fredssamtaler og andre forhandlinger.
Resultatene fra fMRI-undersøkelsen tyder imidlertid på at folk med god evne til å se ting fra andres ståsted bruker denne evnen selektivt og til fordel for folk de sympatiserer med i utgangspunktet. Dette kan være nyttig kunnskap for både forskere og andre.
- Det å forstå hvordan vi behandler informasjon om medlemmer av inn- og utgrupper og hvordan disse prosessene blir påvirket av sosiale og miljømessige faktorer kan være nyttig for å legge til rette for bedre forhold mellom forskjellige grupper.
- Det kan også være nyttig for folk som ønsker å forstå hvordan forhandlinger fungerer, skriver Emily Falk ved University of Michigan i en e-post.
Mest relevant i dueller
Annonse
Det amerikanske politiske systemet er bygd opp rundt to store politiske partier. Et presidentvalg er i virkeligheten et valg mellom to sterke kandidater.
Har du først bestemt deg for hvilken av kandidatene du støtter, er det altså ganske tydelig hvem som tilhører henholdsvis inn- og utgruppe. I de fleste europeiske land er situasjonen ganske annerledes, med flere partier og varierende koalisjoner.
Studien er ikke direkte overførbar til europeiske forhold, mener Falk, men legger til:
- Når det er sagt, er det mulig at de effektene vi har observert i et topartisystem ville variere i styrke avhengig av hvor nær den aktuelle kandidaten sto deg og din favorittkandidat. Et annet alternativ er at alle andre kandidater enn førstevalget vil bli behandla som utgruppe. Dette ville det være veldig interessant å se nærmere på, skriver hun.
Så langt kan det se ut til at de delene av hjernen som er involvert i sosial kognisjon også gjør en viktig jobb når vi forsøker å se en sak fra andres ståsted, og at hvilket perspektiv vi forsøker å innta har betydning for hvordan vi bruker hjernen.
