- Vi har sett nærmere på hvordan dette nordiske adferdsmønsteret kan forklares. Dette har vi gjort ved hjelp av modeller som henter elementer fra genetikk og samfunnsvitenskap.

- Vår studie gir et eksempel på at adferdsimpulser, som på individnivå kan forklares genetisk, kan spres via sosiale mekanismer og bli en sosial norm, opplyser forsker Eric Nævdal. Han er post.doc. ved Princeton University i USA og Norges landbrukshøgskole (NLH).

Artikkelen der han tar opp temaet er utgitt ved Princeton og er skrevet i samarbeid med professor Jason F. Shogren ved University of Wyoming.

I studier av individuelle variasjoner i personlighet, er det etablert at skyhet er sterkt overrepresentert hos blåøyde personer (Jerome Kagan m.fl.). Blå øyne er som kjent et trekk som er langt vanligere i nordiske land, enn lengre sør i Europa.

Skyhet og alkohol

- Det finnes biologiske forklaringer på hvorfor man har denne sammenhengen mellom blå øyne og skyhet. Det som er viktig i denne sammenhengen er imidlertid at den klassiske strategien for sky individer i sosiale situasjoner er å bruke alkohol til å kontrollere skyheten. Dette er et kjent fenomen fra en rekke ulike kulturer, forklarer Eric Nævdal.

I kulturer der skyhet er et relativt lite utbredt problem, er det liten grunn til å anta at sky individers adferd påvirker resten av befolkningen. Dette er i tråd med det vi har funnet.

- Vår modell forklarer imidlertid at flatfyll eksploderer som sosialt fenomen når andelen av sky individer i en befolkning overstiger en terskel. På bakgrunn av sammenhengen mellom skyhet og blå øyne og den drikkekulturen vi har i Norden, er det rimelig å konkludere med at i Norden er frekvensen av blåøyde tilstrekkelig stor til at flatfyll er blitt en sosial norm.

Ikke useriøst

Nævdal avfeier bastant påstanden om at dette er for enkelt og useriøst.

- Det ble klart for oss at dette arbeidet ville bli oppfattet som kontroversielt. Nettopp derfor er det viktig at alle steg i argumentasjonen er dokumentert så grundig som mulig. Så vidt vi vet finnes det ikke alternative vitenskapelige teorier som forklarer hvorfor vi i Norden har dette drikkemønsteret. Vi er derfor overbevist om at vår forklaring kan forsvares i et vitenskaplig perspektiv.

Forskeren påpeker også at det ikke er slik at alle blåøyde er sky og drikker for mye.

- Men det er en genetisk impuls som trekker gjennomsnittsmennesket i en viss retning. Noen gir etter for denne impulsen - andre ikke. Spørsmålet er om det er nok individer som gir etter til at resten av befolkningen blir påvirket.

Måtehold umulig?

I sammenhenger der alkoholsforbruket diskuteres, trekkes utviklingen mot et måteholdent konsum stadig frem.

- Det ser ut til at mange tror at en mindre restriktiv alkoholpolitikk og mer kontakt med sydeuropeisk kultur vil føre til at vi tilegner oss et kontinentalt drikkemønster. Det har jeg liten tro på. Vår forskning indikerer at en slik tilpasning vil forekomme, men være av midlertidig karakter.

- På grunn av tettere europeiske integrasjon og mindre kulturelle avstander, vil jeg anta at syd-europeerne i et lengre perspektiv vil etterlikne de nordiske alkoholvanene snarere enn omvendt. Spanske undersøkelser av ungdoms alkoholvaner tyder også på at dette er i ferd med å skje.