I løpet av en dag er svært mange av oss innom en rekke digitale tjenester fra amerikanske tek-giganter.  

Kanskje du bruker en Windows-PC på jobb eller en iPad på skolen. I lomma har du en smarttelefon som er drevet av amerikansk programvare: Enten Android fra Google eller iOs fra Apple.

Med den kobler vi oss på sosiale medier. Rundt åtte av ti nordmenn er på sosiale medier hver eneste dag. Blant yngre er andelen enda høyere, ifølge undersøkelsen Norsk mediebarometer fra 2023. De suverent mest populære plattformene er de amerikanske Meta-produktene Facebook og Instagram, amerikanske Snapchat og kinesiske TikTok. 

Både Meta og Alphabet, som eier Google, er på topp ti-lista over verdens mest verdifulle selskaper, ifølge statistikksiden Statista.com. 

Hvor er Europa oppi alt dette? Ingen av de populære sosiale mediene som folk flest bruker hver dag, leveres av europeiske tek-selskaper.

Flere forskere mener at dette har sikkerhetspolitiske utfordringer. Det sender verdifull data ut av egne områder, og det åpner døren for fremmed påvirkning. 

Burde Europa øke innsatsen for å etablere sine egne sosiale medier?

Derfor trenger Europa egne sosiale medier, ifølge forsker

Ja, men med noen store forbehold, argumenterer Paul M. H. Buvarp til forskning.no. Han er seniorforsker innen påvirkning, desinformasjon og sikkerhetspolitikk ved Forsvarets forskningsinstitutt.

En viktig grunn til å ha egne varianter av populære amerikanske sosiale medier, er at det gir tilgang til data, ifølge Buvarp.

Tilgang til data og store mengder informasjon er noe av grunnlaget for utviklingen av de store KI-modellene, påpeker han.

– KI hadde ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for Facebook, Twitter og andre sosiale medier, sier Buvarp.

– De er trent på de mer eller mindre velskrevne tingene folk som du og jeg har skrevet på sosiale medier. 

Buvarp sier det ligger svært mye makt i all denne dataen og at dette blir tydeligere og tydeligere, blant annet etter sist presidentvalg i USA. 

Beskytter sine egne data

– Hvis man ser tilbake på innsettelsen av Donald Trump, så er det noen i hans administrasjon som har forstått makten som ligger i å styre store internettplattformer. 

– På rad to, bak Trumps egen familie, ser du at Jeff Bezos, Musk og Zuckerberg sitter.

Jeff Bezos er grunnlegger av det amerikanske IT-selskapet Amazon.com. På samme rad, rett bak Trump, satt altså X-eier Elon Musk og Facebook-gründer og Meta-sjef Mark Zuckerberg.

Buvarp trekker fram at tek-selskapene hegner mer om sine egen data enn før - en form for dataproteksjonisme. 

Han peker på Elon Musks oppkjøp av Twitter, nå kalt X, førte til at prisen for å bruke dataene derfra gikk i taket. 

Før var det gratis for forskere å bruke data herfra, men ikke de siste årene. I 2023 lå månedsprisen på å hente ut data på over 40.000 dollar, ifølge teknologimagasinet Wired. 

– Så tilgang til egne data er et godt argument for å ha egne tjenester, sier han. 

I både et økonomisk og et sikkerhets-perspektiv ser framtiden lys ut for dem som har tilgang til datakraft og den riktige typen data, altså data som kan fores inn i KI-modellene, sier Buvarp. 

– Europa har nok sovet litt i timen

Akkurat hvorfor USA, sammen med Kina, er blitt så dominerende på nettet, er en komplisert historie. 

– Europa har nok sovet litt i timen, sier Buvarp.

Ifølge ham er årsaken en blanding av politikk og prioriteringer. Resultatet er at Europa er svært avhengige av amerikanske tjenester. 

Dette kan ha sikkerhetspolitiske konsekvenser, mener den svenske forskeren Carl Heath ved RISE-senteret, som er spesialisert på digitale trusler mot demokrati. 

Heath beskriver et ekstremt, men ifølge ham ikke helt usannsynlig, scenario i magasinet Forskning & Framsteg: 

At en framtidig politisk administrasjon i USA i konflikt med Brussel kan presse amerikanske tek-selskaper til for eksempel å begrense sine tjenester i Europa eller bruke sin digitale innflytelse til politiske formål.

Buvarp er enig i at dette ikke er en fjern tanke lenger og at det er flere sikkerhetspolitiske aspekter her.

Han peker på diskusjonen rundt det mulige TikTok-forbudet i USA under president Biden. Da var det snakk om at TikTok kanskje kunne brukes til å samle inn data om amerikanske borgere og også teoretisk påvirke amerikanske borgere. 

– Et scenario kan for eksempel være å lage en liten dreining i inntrykk i feeden, slik at ti prosent flere av videoene du ser fra USA, er opptøyer, mens ti prosent flere av videoene fra Kina viser pen og nydelig idyll. 

Men er det likevel en god idé å lage egne sosiale medier? 

Skaper det bare mer splittelse?

Noe av problemet med dagens sosiale medier er at de amerikanske tek-selskapene styrer hva vi får servert, ifølge Buvarp.

– Om det handler om memes, nyheter, bilder eller andre ting, er det med på å forme vårt syn på verden og hva slags innhold som blir vist fram. 

– Hvis man skal fikse noen av de store problemene med desinformasjon og andre problemer, må man skru av internett, sier Buvarp. 

Det er naturligvis ingen sjanser for at det skal skje, bemerker han.

Da er det kanskje bedre å lage egne europeiske sosiale medier fra vårt kulturelle ståsted, mener forskeren. 

– Men det er fare for at det kan føre til enda mer splittelse, mellom nye sosiale medier og de gamle. 

Mye å ta igjen for Europa

Et annet problem er det enorme amerikanske forspranget. YouTube og Facebook er nesten 20 år gamle og har vært gjennom årevis med utvikling. 

For å lage ordentlige konkurrenter som slår bredt an, må man konkurrere med svært aggressive algoritmer som effektivt trekker folk inn, som for eksempel hos kinesiske TikTok, sier Buvarp. 

– De kom inn med en ekstremt aggressiv algoritme. 

Det er altså mulig både å ta opp kampen med amerikanske konkurrenter, men det har en pris. Buvarp er usikker på om aggressive sosiale medier er særlig sunt for folk.

– Folk blir kanskje deprimerte av å se bilder av umulige idealer, retusjerte kropper og fantastiske ferier. 

De sosiale mediene viser ikke oss dette fordi de synes det er kult at folk blir deprimerte, men fordi folk velger å se mer av det, påpeker Buvarp. 

Bør vi droppe de amerikanske mediene? 

Magasinet Forskning & Framsteg har spurt den svenske forskeren Carl Heath om vi bør unngå amerikanske tjenester. 

– Nei, det handler ikke om at alle skal boikotte amerikanske tjenester, det er urealistisk, sier han til magasinet. 

Heath trekker fram at det er viktig å bygge opp alternativer, slik at det finnes valgmuligheter, spesielt for samfunnskritiske funksjoner. 

Heath sammenligner det med kraftproduksjon: Det er greit å importere strøm, men vi trenger egen produksjon for at det ikke skal bli for sårbart. 

Magasinet spør han om nåværende alternativer til etablerte sosiale medier. Han trekker fram sveitsiske Protonmail og tyske Mastodon (X-alternativ) som mulige europeiske alternativer. 

Han framhever også uavhengige amerikanske medier som Signal til å sende beskjeder og Bluesky som alternativ til X.  

Et nytt europeisk initiativ er Eurostack, som er et program EU har satt i gang for å få fart på den digitale industrien i Europa. Dette gjelder både utvikling av digitale plattformer, men også KI og sky-tjenester. 

Så er spørsmålet om dette vil føre til flere europeiske tjenester i framtiden. 

LES OGSÅ:

Unge sliter mer enn eldre med å skille mellom sant og usant

Er demokratiet i verden nå satt 50 år tilbake?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på