Professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet, Kristin Skare Orgeret, mener nyhetskompetanse er svært viktig i dagens medielandskap.(Foto: OsloMet).
– Unge konsumerer nyheter på en annen måte
Kristin Skare Orgeret, professor ved Institutt for Journalistikk og mediefag ved OsloMet, mener funnene i den nye studien vekker oppsikt.
Hun påpeker at unge i dag konsumerer nyheter på en helt annen måte og at det kan ligge bak.
– Mange får informasjonen sin gjennom sosiale medier. Der er det ofte uklart hva som er journalistikk og hva som er meningsytringer eller ren desinformasjon.
Hun tror også at unge kan ha en mer avslappet holdning til informasjon i dag, og ikke nødvendigvis oppfatter alt de deler som noe de selv støtter fullt ut.
Men hvis eldre er flinkere enn unge til å se hva som er feilinformasjon, hvorfor deler de mer av det da?
Orgeret sier hun er usikker på hvorfor, men at det kan skyldes de eldres vaner. Særlig på plattformer som Facebook hvor de kanskje ikke vurderer sannheten i det de deler.
– Det er også viktig å stille oss spørsmålet om det er noen andre bakenforliggende årsaker rundt resultatene av studien.
Forskerne bak den nye studien fant ingen tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og tilbøyelighet til å tro på feilinformasjon. Dette overrasker Orgeret.
– Vi antar ofte at personer med lavere kompetanse og mindre utdanning er mer mottakelige for feilinformasjon, men dette utfordrer den forestillingen.
– Må utfordre det de tar for gitt
De som har sterke analytiske ferdigheter, kan være mer påvirket av sine egne meninger og holdninger når de vurderer informasjon. Dette framhever også forskerne bak den nye studien.
Annonse
Dette kaller forskerne for motivert refleksjon, som betyr at selv om vi tenker kritisk, så kan vi ubevisst vri informasjon slik at den passer med det vi allerede tror på.
– Vi må lære folk å ta et skritt til siden og utfordre det de tar for gitt. Det handler ikke om å avvise det vi tror på, men om å forstå vårt eget ståsted og de forforståelsene vi har.
Orgeret mener nyhetskompetanse spiller en nøkkelrolle og sier at det kanskje er viktigere enn både alder og utdanning.
Språkforskere kan analysere hva som skiller falske nyheter fra ekte, men det er også utfordrende, forteller språkforsker Silje Susanne Alvestad.(Foto: (AP Photo/Akira Suemori)
– Ingen er helt immune
Silje Susanne Alvestad er forsker ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.
Ifølge hennes og andres forskning er det noen språklige trekk som er mer brukt i falske nyheter og andre former for villedende informasjon.
– Disse varierer etter opphavspersonens motivasjon, men ofte inneholder falske nyheter uttrykk som signaliserer stor grad av sterk sikkerhet og sterke negative følelser. Dette bidrar til at de sprer seg raskere enn genuine nyheter.
Alvestad synes der er interessant at utdanning og alder ikke nødvendigvis beskytter mot desinformasjon.
– Det viser bare at ingen er helt immune, heller ikke de med høy utdanning. Kritisk medieforståelse og det å være kritisk til informasjon, ikke bare til kilder, er viktig for alle aldre.
Språkforsker Silje Susanne Alvestad forteller at det blir vanskeligere å skille mellom sann og usann informasjon, spesielt med utviklingen av kunstig intelligens.(Foto: Privat)
Bruk av kunstig intelligens i språk øker
Alvestad sier at språkforskere også står overfor noen utfordringer i dagens mediaverden.
– Stadig mer informasjon genereres nå av kunstig intelligens, og det er vanskeligere å skille mellom informasjon og desinformasjon når språket er kunstig generert.
Annonse
Alvestad sier at mengden informasjon på nettet øker enormt i takt med utviklingen innen store språkmodeller.
– Disse trendene gir oss språkforskere noen nye og interessante utfordringer. For eksempel blir en stor utfordring fremover å sile ut relevant innhold fra all støyen, sier Alvestad.
Desinformasjon som et politisk våpen?
Noe av feilinformasjonen der ute er ikke bare feil, men er bevisst laget for å påvirke oss. Det er dette vi kaller desinformasjon.
– Det fremstilles ofte som en enkel motsetning mellom sant og usant, men virkeligheten er sjelden så binær, forklarer han.
Han understreker at desinformasjon ofte inneholder fragmenter av sannhet, men i en manipulert kontekst som villeder. Dette gjør det vanskelig å skille mellom desinformasjon, journalistikk og politisk påvirkning.
Hvordan vi oppfatter informasjon, formes også av våre egne forutinntatte holdninger.
– Hvem har egentlig definisjonsmakten? Mye av det vi kaller desinformasjon forsterker bare eksisterende oppfatninger, sier Sivertsen.
–Mye av det vi kaller desinformasjon forsterker bare eksisterende oppfatninger, mener Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt.(Foto: Forsvarets forskningsinstitutt)
– Handler om å dominere narrativet
Ifølge Sivertsen har det som kalles informasjonskontroll blitt en viktig del av påvirkningsoperasjoner.
– Det handler ikke lenger bare om å spre usann informasjon, men om å dominere narrativet og styre hvilke perspektiver som blir fremtredende, forklarer han.
Annonse
Sivertsen mener Norge har mange fordeler i møte med slik desinformasjon.
– Vi har høy tillit til myndigheter og medier, noe som er et resultat av hvordan vi har bygget opp samfunnet vårt.
Han sier at tillit tar lang tid å bygge, men advarer om at det tar kort tid å rive ned.
– Økende polarisering og økonomiske forskjeller kan gjøre oss mer sårbare. USA og Norge er svært forskjellige. Jeg ville derfor vært forsiktig med å anta at funnene i denne studien er direkte overførbare til norske forhold.
Referanser:
Sultan, M., Tump, A. N., Ehmann, N., Lorenz-Spreen, P., Hertwig, R., Gollwitzer, A., & Kurvers, R. H. J. M. Susceptibility to online misinformation: A systematic
meta-analysis of demographic and psychological factors. Psychological and cognitive sciences, 2024.
