– Vi ser en utbredt bruk av desinformasjon, en undergraving av fakta, virkelighet og saklighet – nesten som en pandemi, sier forsker Staffan I. Lindberg til det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg.

Det internasjonale forskningprosjektet V-Dem (Varieties of Democrazy) samler hvert år inn data på demokrati i verden.

Nå har forskere ved instituttets hovedkvarter på Gøteborgs universitet i Sverige, nettopp lagt fram sin årlige rapport basert på dataene.

Det er trist lesing for tilhengere av demokrati.

Verre enn på 1930-tallet

Forskeren Staffan I. Lindberg ved instituttet er ikke optimist på demokratiets vegne.

– I 25 år har det pågått en bølge av autokratisering og det er ingen tegn til at den avtar, sier Lindberg til Forskning & Framsteg.

• Autokratisering innebærer at et land blir mindre demokratisk. At mer makt samles hos en enkelt person eller en liten gruppe personer i et land. Valgfusk, sensur av media, kontroll over domstolene og personkult rundt lederen er typiske kjennetegn hos autokratiske regimer.

– Vi ser at stadig flere land beveger seg i en autokratisk retning. En økende andel av verdens befolkning befinner seg i en slik prosess.

Lindberg går så langt som til å beskrive situasjonen som verre enn på 1930-tallet. Det er fordi bølgen av autokratisering i stor grad drives av partier, ledere og grupper på den ekstreme høyresiden.

Et typisk trekk ved disse gruppene er at de hevder å representere «folket» mot etablerte eliter.

Flere i retning autokrati

Kort oppsummert viser den helt ferske V-Dem-rapporten at:

• 88 land i verden kan regnes som demokratier. 91 land kan regnes som autokratier.
• Bare 29 land er såkalte liberale demokratier, som Norge.
• I fjor beveget 45 land seg i retning autokrati. Mens bare 19 land beveget seg i retning demokrati.

Vi fikk mer demokrati på 1970- og 1990-tallet

Selv om Staffan I. Lindberg mener at mye i dag kan ligne på 1930-tallet, er det globale demokratinivået fortsatt mye høyere enn det var da.

Demokratiet fikk først mer fotfeste i årene etter 2. verdenskrig.

Så økte det mye på 1970-tallet. Deretter var det enda en bratt økning på 1990-tallet, etter Sovjetunionens fall.

Store land er diktaturer eller autokratiske

Ser vi på hvor mange land i verden som er demokratiske i dag, så har ikke demokratiet stått svakere siden nettopp midten av 1990-tallet.

Befolkningsrike land som Kina og Russland er diktaturer.

I andre befolkningsrike land som Tyrkia og India er demokratiet i klar tilbakegang.

Ser vi på hvor mange mennesker i verden som lever under ulike regimer, så må forfatterne av årets V-Dem-rapport helt tilbake til 1985 for å finne et år da demokratiet har stått så svakt som i dag. 

Altså 40 år tilbake i tid. 

Et flertall av alle mennesker i verden lever i dag i et land som ikke er demokratisk.

De mest demokratiske landene – liberale demokratier som Norge – finnes det nå altså bare 29 av blant verdens litt over 190 land. Dette ifølge årets V-Dem-rapport.

To forklaringer: økonomisk ulikhet og sosiale medier

Forskere er selvfølgelig opptatt av hvorfor de autokratiske kreftene har fått så stor innflytelse i verden.

De har ikke noe sikkert svar.

– Men en av kreftene som ligner på 1930-tallet, er den ekstreme økonomiske ulikheten, sier Lindberg til Forskning & Framsteg.

– Dette er en langvarig trend som startet på 1980-tallet. De som opplever seg forfordelt, er mer tilbøyelige til å stemme på høyreekstreme, nasjonalistiske og reaksjonære partier.

Den andre faktoren er utviklingen av internett – og ikke minst sosiale medier – de siste 20 årene.

– Desinformasjon brukes strategisk av disse partiene og deres støttespillere for å underminere korrekte virkelighetsbeskrivelser og svekke autoriteters faktauttalelser, mener den svenske forskeren.

USAs demokrati er under angrep

Lindberg mener også at USA nå er det landet hvor demokratiet er mest under angrep.

– Utviklingen i USA går utrolig raskt, raskere enn jeg trodde.

– I tillegg har vi en lang rekke andre land med lignende tendenser, som Ungarn, Tyrkia, India og Indonesia.

Lindberg frykter signaleffekten av USAs utvikling under Donald Trump.

– Aktører over hele verden vet nå at hvis de gjennomfører et kupp eller avvikler demokratiet på annen måte, vil de ikke møte motstand fra USA. Kanskje snarere tvert imot. Med Trumps forkjærlighet for diktatorer kan de til og med få en klapp på skulderen.

Forsker i Oslo ser ikke like mørkt på det

Men ikke alt er svart for tilhengere av demokrati.

I den nye rapporten fra V-Dem trekkes Polen, Brasil og Zambia fram som eksempler på land der demokratiet har styrket seg.

Carl Henrik Knutsen er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på demokrati og diktatur.

Som Lindberg er han en av de fem lederne for det internasjonale V-Dem-prosjektet. Men han er ikke medforfatter på den nevnte rapporten.

Knutsen vil gjerne nyansere bildet. 

Uenige med rapportforfatterne

I et eget kapittel i rapporten peker Knutsen og tre av de andre lederne for deler av V-Dem-forskningsprosjektet på hva de er uenige med forfatterne om.

– Å vekte for lands befolkning når man skal se på globale demokrati-trender, kan gi feilaktige inntrykk, sier Knutsen til forskning.no.

– Når verdens mest folkerike land, India, går tilbake i demokrati, så påvirker det tallene veldig mye. Det er negativt fordi dette omfatter så mange mennesker. Men det er ikke representativt for en bred global kollaps i demokrati.

– Ser vi på utviklingen og teller antall land i stedet for antall individer, så er ikke demokratiutviklingen på langt nær like negativ.

Interessant nok er det i små og mellomstore land at demokratiet later til å klare seg best.

Demokratier er ofte robuste

– Lindberg og jeg er enige om at det ikke står bra til med demokratiutviklingen i verden. Det har gått nedover de siste årene.

– Men hvor ille situasjonen er, avhenger mye av hvordan vi måler demokrati og autokrati.

Knutsen understreker i tillegg at svekkelsen av demokratiet ikke er noen rettlinjet utvikling nedover.

– Demokratiutviklingen har gjennom historien gått i bølger .

– Det er ikke umulig å snu den utviklingen vi ser nå. Uten at jeg vil bli tatt for å være altfor optimistisk med tanke på den situasjonen vi er inne i.

En helt fersk studie fra forskere knyttet til V-Dem-instituttet, viser at de siste 123 årene er litt over halvparten av alle forsøk på autokratisering av 69 land, blitt stanset. 

De siste 30 årene er nesten 75 prosent av forsøkene blitt stanset. Et stort flertall av disse landene har i stedet kommet tilbake som mer demokratiske.

Eksempler på slik land spenner fra store Brasil til lille Maldiviene i Det indiske hav.

Statsvitenskap-professoren i Oslo vet fra forskningen sin at demokratier – som det vi har i Norge – er nokså robuste saker.

Spesielt om et land har vært demokratisk i mange år, viser det seg i stand til å tåle en del motstand fra autoritære krefter.

Demokratier klarer seg bedre enn autokratier

Akkurat som Norge, har også USA i mange år vært et demokrati.

– Husk også på at USA er et land hvor makten er fordelt bredt ut over ulike institusjoner og i mange delstater.

– Det er ikke noe enkelt system å ta kontroll over, selv når en president og hans allierte prøver.

Carl Henrik Knutsen tror dessuten at Donald Trump, Elon Musk og kollegene deres gjør en strategisk tabbe ved å gå så fort fram som de gjør. Slik vekker de mye oppmerksomhet og bevissthet rundt trusselen mot demokratiet.

– Det kan gjøre det lettere å mobilisere og koordinere motstand fremover, tror Knutsen.

Fra forskningen på demokratier og autokratier, så vet statsvitenskap-professoren i tillegg at autoritære regimer generelt klarer seg dårligere enn demokratier.

Den økonomiske veksten blir lavere. Økonomien blir mer ustabil. De går i tillegg oftere til krig.

Referanser:

V-Dem Institute: «DEMOCRACY REPORT 2025. 25 Years of Autocratization – Democracy Trumped?».

Marina Nord m.fl: «When autocratization is reversed: episodes of U-Turns since 1900», Democratization, 2025

Forskning & Framsteg: «Forskare om USA: ”Det pågår ett frontalangrepp mot demokratin”», 14. mars 2025.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ

Hvorfor ganske få stemmer avgjør valget i USA

Dette gjør amerikanere for å stoppe Trump