Soppjakt i laboratoriet

En ny metode avslører raskt og presist hvilke arter av den giftproduserende muggsoppen Fusarium en kornavling er angrepet av.

Publisert

Soppgifter i korn

- Soppslekten Fusarium omfatter en gruppe av sopper som kan angripe kornplanter.
- Korndyrkere har lenge vært oppmerksomme på at såkorn som er angrepet av Fusarium kan ha dårlig spireevne, men ulike Fusarium-arter kan også produsere giftstoffer, såkalte mykotoksiner.
- Konsum av korn som inneholder toksiner kan være helseskadelig for både mennesker og dyr. Over tid kan inntak av mykotoksiner blant annet føre til nedsatt immunforsvar og trolig økt fare for utvikling av enkelte kreftformer.
- Fusarium-toksiner i norsk korn finnes stort sett i lave konsentrasjoner, men de siste årene har det vært registrert enkelte kornpartier med urovekkende høyt innhold av disse soppgiftene. Flere av disse forsvinner ikke ved varmebehandling av korn eller mel.

Kilde: Bioforsk

Fusarium er en gruppe av muggsopp som finnes på mange steder i naturen, blant annet i kornåkeren.

Her angriper den kornet ved å produsere giftstoffer (mykotoksiner) som både går ut over kvaliteten og kan være helseskadelige for dem som spiser kornet.

Fusarium kan til en viss grad holdes i sjakk med sprøyting, men for å få best mulig effekt er det viktig for bonden å vite når han skal sprøyte.

Fordi ulike arter produserer ulike mykotoksiner og kan reagere ulikt på forskjellige sprøytemidler, er det også viktig å vite hvilke arter som finnes på åkeren.

Tradisjonell metode

Tradisjonelle metoder for å avsløre soppen er langsomme og kan gi et unøyaktig bilde av reell forekomst, forteller forsker Ralf Kristensen ved Veterinærinstituttet.

 

Han har nylig tatt doktorgraden på temaet med avhandlingen “Rapid multiplex detection of toxigenic Fusarium species”.

Dersom Veterinærinstituttet tidligere fikk inn korn fra en gård eller innenfor en region hvor man hadde mistanke om Fusarium, måtte man ty til agarmedium og mikroskop.

En sikker diagnose krever først påvisning av den sykdomsfremkallende soppen ved hjelp av dyrking, og deretter verifisering av soppens identitet og virulens.

Dette tar tid. Dessuten gir dyrkingen svært ofte et mindre nyansert bilde av soppforekomstene på kornet. Det er de sterkeste og mest aggressive soppene som vokser mest under dyrkingen. Dermed finner vi ofte ikke de mindre forekomstene.

- Med tradisjonelle metoder kan det ta opptil 21 dager å finne ut om en kornavling er smittet med Fusarium. I tillegg kreves det lang erfaring for å kunne finne ut hva slags arter man står overfor. Jeg har utviklet en ny metode som kan gi et langt mer nøyaktig svar i løpet av én til to dager, sier Kristensen.

Den nye metoden

Den nye metoden er velkjent og brukt i andre forskningsfelt, men likevel ny i forbindelse med soppangrep på korn. Metoden går kort fortalt ut på at man henter ut arvestoff (DNA) fra korn som mistenkes å være befengt med Fusarium.

Arvestoffet kopieres til ett høyt antall og merkes i en metode kalt PCR (polymerase kjede-reaksjon).

"Korn kan være angrepet av opptil 20 forskjellige sopparter"
"Korn kan være angrepet av opptil 20 forskjellige sopparter"

Dette merkede arvestoffet undersøkes så i forhold til en DNA mikromatrise (microarray). Slike mikromatriser er myntstore plater av glass eller silikon der det kan legges ut flere tusen biter av det arvestoffet - DNA - som man vil undersøke.

Fusarium-arter som er til stede på analyseprøven, for eksempel havre, reagerer med tilsvarende DNA på mikromatrisen. Slik kan man kartlegge tilstedeværelsen av Fusarium-artene på kornet.

Metoden vil ha stor betydning for kartlegging av Fusarium-arter, ved at analysetiden reduseres inntil 90 prosent og ved at følsomheten økes vesentlig.

- Den gir en sikrere og raskere påvisning og gir mulighet for tidligere varsling og forebygging av angrep fra Fusarium.

"Ralf Kristensen, Veterinærinstituttet"
"Ralf Kristensen, Veterinærinstituttet"

- Det kan igjen bidra til kostnadsreduksjon for mat- og fôrprodusenter og til tryggere mat for mennesker og fôr til dyr, sier Kristensen.

Verktøy på sikt

Foreløpig er det bare store laboratorier i Norge, for eksempel Veterinærinstituttet i Oslo, som kan gjennomføre slike analyser.

Men på sikt ser Kristensen for seg at det utvikles standard metoder som gjøre at også mindre laboratorier kan gjøre forsøkene ute i regionene.

- Da har norsk landbruk fått et verktøy som virkelig kan øke produktiviteten og skape større mattrygghet, sier Kristensen.