Simen E. Kopperud er en av forskerne bak studien. Han jobber på Universitetet i Oslo (UiO) og Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer. Han er også tannlege. Han forteller at et formål med studien er
å kunne bruke resultatene til å opplyse ungdom om snusbruk.
Han ser selv mange
skader fra snusbruk på klinikken.
Hadde brukt snus tre år i snitt
–
Vi ønsket å kunne påvise lokale effekter i munnen. Hvis tenner og tannkjøtt påvirkes ganske raskt etter at man begynner å bruke snus, har det kanskje større betydning for en ungdom enn risikoen for helseskadelige effekter på sikt.
De
unge voksne som deltok i studien, hadde brukt snus i tre år i snitt.
I studien fant forskerne at mye skjer med tannkjøttet i løpet av en såpass kort periode. Kopperud er likevel ikke overrasket.
Avslører
festsnuserne
–
Det tallet var litt som forventet, jeg ser dette i klinikken også, sier
Kopperud.
Han kan stort sett alltid si om en pasient bruker snus eller
ikke når han ser på tennene og tannkjøttet deres.
–
Det er en del som svarer at de bruker snus kun på fest, sier Kopperud.
Også da
er det ofte synlig.
–
I klinisk praksis kommenterer jeg det alltid når jeg sjekker slimhinnen og ser snusskader.
Annonse
Det
kan du også gjøre selv i ditt eget speil. Du løfter på overleppa og kan se at
tannkjøttet er hvitaktig og rynkete der du pleier å legge snusposen.
–
Forhåpentligvis kan det være en motivasjon for å slutte med snus, sier
Kopperud.
Aftenposten skrev 18. januar 2024 om tall fra Statistisk sentralbyrå. De viser en dobling av snusbruk de siste ti årene. Størst er økningen hos unge.
Jo
mer, jo verre
I
studien skilte Kopperud og kollegene mellom løssnus og porsjonssnus. Det var
imidlertid veldig få som brukte løssnus.
Derfor var det ikke mulig å undersøke
hva slags snus som er verst for tannkjøttet. Deltakerne ble også spurt om hvor
jevnlig de brukte snus.
–
Studien viste at jo flere bokser snus du bruker, jo mer alvorlige er
skadene.
De
skilte også mellom to ulike slags skader. Den ene er endringer i overflaten på
tannkjøttet, når det blir hvitt og rynkete.
En spesielt utsatt gruppe
Mer
alvorlig var det for én av fem snusere. De hadde i tillegg tannkjøtt som hadde
trukket seg tilbake på enkelte tenner. Mer av tannen er altså synlig.
–
Det er en verre skade fordi den er permanent, sier Kopperud.
En
gruppe var spesielt utsatt: guttene.
Annonse
–
Vi spekulerer på om det er styrken på snusen som er årsaken - sterkere snus med
høyere nikotininnhold, sier Kopperud.
Han
presiserer at dette enn så lenge er ren spekulasjon. Han mener det også kan
handle om at guttene har snusen lenger under leppa.
Kanskje vil senere
forskning komme nærmere et sikkert svar.
Risikoen
for slike skader økte med antall måneder og år pasientene hadde brukt snus.
Likevel var det altså en betydelig andel som hadde slike skader etter i snitt
tre års bruk.
Det
finnes imidlertid lyspunkter dersom du klarer å kutte snusen.
–
Slimhinnen i munnen vil ganske raskt fornye seg når du slutter å snuse, sier
Kopperud.
Det
betyr at de mindre skadene, der tannkjøttet er hvitaktig og rynkete, går tilbake til normalen igjen. Det skjer i løpet av noen uker eller måneder, ifølge
Kopperud.
Også
tilbaketrukket tannkjøtt finnes det håp for. Riktignok ikke uten egeninnsats.
Krever snus-slutt for et godt resultat
– Man kan flytte tannkjøttet tilbake, men det er en liten operasjon, sier Anders Verket til forskning.no. Han er førsteamanuensis på Institutt for klinisk odontologi ved UiO.
Han sier at inngrepet ikke er garantert suksess. Og en ting er helt sikkert:
Annonse
– Det krever selvfølgelig at man slutter å snuse, ellers er det ingenting som vil gro.
Trolig økt risiko ved dårlig munnhygiene
Verket jobber også som tannlege i tillegg til å forske. Han ser det samme som Kopperud:
– Man kan se det på slimhinnen at noen er snusere. De får et karakteristisk mønster under leppa. Dette er en forandring som er reversibel hos nesten alle.
Han antar at enkelte kan være mer utsatt for slike skader eller forandringer.
– Noen har veldig tynt bein og tynt tannkjøtt, forklarer han.
Tynt tannkjøtt tar trolig lettere skade enn et mer kraftig et.
– Jeg er også rimelig sikker på at dårlig munn- og tannhygiene vil gjøre risikoen større.
Med dårlig tannhygiene øker risikoen for betennelser i tannkjøttet. Det er i seg selv en risikofaktor for at tannkjøttet skal trekke seg tilbake.
Bruker du i tillegg snus, blir det en ekstra risiko. Verket presiserer at det ikke er forsket nok på disse tingene til å fastslå noe.
Lite forskning
Det er i det hele tatt få problemer med snus som er bevist i forskningen, utover at det kan bli hvitt, rynkete og trekke seg tilbake.
– Men i mine øyne er dette et av områdene hvor det er altfor lite forskning, sier Verket.
Annonse
Han utdyper:
– Selv om vi ikke kan vise til en økt risiko for tannkjøttsykdom, betyr ikke det at det ikke er noen risiko der.
Tannkjøttsykdommen han sikter til, er periodontitt. Det er en kronisk betennelse i tannkjøttet som gjør at det brytes ned.
Mange steder i verden brukes snus, men ikke skandinavisk snus.
Det er vanskelig å forske på skadene fra ulike typer snus, sier Verket.
Det er heller ikke noe som er aktuelt internasjonalt, ettersom Norge og Sverige er de eneste landene som har et betydelig forbruk av den typen snus som brukes i Skandinavia.
___________________
Artikkelen ble oppdatert 23. januar 2024 kl. 09.16: Vi har gjort noen endringer i sitatet om formålet med studien. Simen Kopperud ble sitert på at det er er rapportert mye om økt kreftrisiko ved snusbruk. Dette er omdiskutert og ikke en del av Kopperuds studie, og vi har strøket denne delen av sitatet etter ønske fra Kopperud.
Kopperud, Simen E., Ansteinsson, Vibeke., Mdala, Ibrahimu., Becher, Rune og Valen, Håkon. (2023). Oral lesions associated with daily use of snus, a moist smokeless tobacco
product. A cross-sectional study among Norwegian adolescents (sammendrag). Acta Odontologica Scandinavia.