I Norge kan du fortsatt få kjøpt snus med smaker som mint, eukalyptus og lakris. Debatten om det skal være tillatt dukker opp med jevne mellomrom.

Nå har to forskere ved Folkehelseinstituttet kommet ut med en ny studie om hvem som bruker denne typen snus.

Resultatene viser at tidligere røykere oftere velger nettopp snus med smak. Altså sammenlignet med snusbrukere som aldri har røyket før.

Derfor konkluderer de norske forskerne med at helsemyndigheter må ta hensyn til hvor kompleks den virkelige verden er når de lager tobakkspolitikk.

− I konklusjonen ligger det en oppfordring om å vekte de antatt positive mot de antatt negative sidene ved en eventuell smaksregulering på snus, skriver en av forskerne bak studien, Karl Erik Lund.

For hvis mange nok røykere velger snus istedenfor, kan det gi en stor helsegevinst, argumenterer FHI-forskeren.

10 000 norske snusbrukere

Studien er basert på spørreskjemaer fra over 60 000 nordmenn over 15 år i alder.

Nesten 10 000 av disse snuste.

Forskerne ville finne ut var hvem av disse som brukte snus med smak.

De fant at røykere oftere valgte snus med smak enn de som aldri hadde røyket før.

I studien argumenterer FHI-forskerne Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy for at snus er mindre skadelig enn røyk. Og at det finnes lite bevis på at snus er spesielt skadelig.

Lege og forsker ved NTNU, Øyvind Ellingsen, er uenig i denne påstanden.

− Et helt annet bilde

− Det er en myte at snus er ufarlig. Den oppdaterte rapporten fra Folkehelseinstituttet i 2019 gir et helt annet bilde. Når man ser bort fra studier som er finansiert av tobakksindustrien, finner man sammenheng mellom den typen snus som brukes i Norge, altså svensk snus, og overvekt, høyt blodtrykk og diabetes, sier Ellingsen.

− Dette er tilstander som vi vet øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte-kar-sykdommer på lang sikt, sier han.

Karl Erik Lund har tidligere kritisert denne rapporten fra kollegaene hans ved Folkehelseinstituttet.

Mer nikotin i snusen

Nå er det større mengde nikotin i snus, legger Ellingsen til.

Han mener dette stoffet sannsynligvis bidrar til mange av skadevirkningene, selv om det andre giftstoffer som har blitt knyttet til kreft og hjertekarsykdom hos røykere.

Derfor er studiene som finnes på hvordan dette tobakksproduktet har påvirket helsa hos tidligere generasjoner ikke så relevante lenger, mener han.

Selv har han vært med på en studie av deltagere i befolkningsundersøkelsen HUNT.

Her fant han og kollegaer at de som snuste, hadde nedsatt funksjon i blodårene. På samme nivå som røykere.

− Vår studie kan ikke gi svar på hvor skadelig dette er, men andre undersøkelser fra HUNT har vist at disse skadene på blodkarene kommer 5−10 år før utviklingen av hjerte-kar-sykdom, sier Ellingsen.

Flertallet av kvinner velger snus med smak

NTNU-forskeren synes funnet til Lund og Vedøy om at røykere oftere velger snus med smak, ikke er det viktigste resultatet i studien.

FHI-forskerne finner nemlig en enda større forskjell mellom kjønnene.

Nesten 70 prosent av kvinnene velger snus med smak.

− Studien gir et interessant øyeblikksbilde over bruken av ulike tobakksprodukter i Norge i de siste årene, men kan ikke si noe om årsakssammenhengen eller hva som vil skje om vi slipper industrien til med produkter som er mer attraktive for kvinner, sier Ellingsen.

− Jeg synes forfatterne går for langt når de anbefaler politikerne å tillate snus med smak. Resultatene i studien gir ikke grunnlag for det, sier han.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det nå nesten like mange kvinner som snuser, som de som røyker. Blant menn har det allerede blitt flere som snuser enn som røyker.

− 500 000 røykere

Det er ikke forskerne sin rolle å gi råd, men å presentere konsekvensene av ulik politikk, skriver Lund.

Han synes det er gledelig at det har blitt færre røykere i Norge.

Han tror likevel ikke tallet er lavt nok til at tobakkspolitikken bare skal ta hensyn til de som begynner å snuse som aldri har røyket før.

− Fortsatt har vi rundt 500 000 røykere og over halvparten risikerer å dø for tidlig av en røykerelatert sykdom. Hvis de ikke klarer å slutte med nikotin – som vil være det beste − kan snus og e-sigaretter være skadereduserende alternativer, skriver FHI-forskeren.

Snus kan skade foster

Øyvind Ellingsen trekker på sin side frem at snus kan være skadelig for fosteret hvis gravide bruker dette tobakksproduktet.

− Vi vet alt for lite om hvordan snus påvirker kvinner som begynner med snus i tenårene og fortsetter over et langt liv. Men det ser allerede ut til at snus er uheldig for svangerskap og fødsel, med risiko for for tidlig fødsel og andre komplikasjoner hos mor og barn, sier NTNU-forskeren.

Karl Erik Lund er enig i at det er uheldig med snusing hos gravide.

Likevel mener han ikke det er åpenbart at vi skal ta mer hensyn til denne gruppen enn røykerne.

− Hvilke grupper og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for valg av politikk er teknisk og etisk utfordrende, skriver FHI-forskeren.

Befolkningsregnskap

Lund gir to eksempler:

− Ett prinsipp kan være å forsøke å vekte den antatte helsegevinsten hos røykerne opp mot den antatte helseforringelsen hos de gravide, og så velge det politiske handlingsalternativet som maksimerer størst helseeffekt for befolkningen som helhet, skriver Lund.

Tanken er altså at det går an å lage et slags befolkningsregnskap.

Hvor vi som samfunn kan tillate at noen, i dette tilfellet snusende gravide, kan få dårligere helse, så lenge mange nok røykere går over til snus.

Og da får en stor helsegevinst, ifølge argumentet.

Lund beskriver det andre eksempelet slik:

− Et annet prinsipp vil kunne være å rett og slett bestemme seg for å vektlegge hensynet til de gravide tyngre enn røykerne (eller omvendt) – altså ofre en gruppe for en annen, skriver Lund.

Flere unge velger snus med smak

Ellingsen ser litt annerledes på det.

Han synes det er problematisk å la hensynet til røykere gå utover folk som kanskje aldri ville ha begynt å snuse.

Som ungdommer og unge mennesker av begge kjønn.

Den nye studien viser nemlig også at unge oftere velger snus med smak enn de eldre.

− Det er en etisk problemstilling om det er riktig at en gruppe skal få helseskader for at en annen skal få mindre helseskader, selv om produktet sikkert er populært hos brukerne, sier NTNU-forskeren.

Vi kan heller ikke vite om de gjenværende røykerne faktisk vil gå over til å snuse, påpeker Ellingsen.

− Kanskje tilhører de en gruppe som ikke ønsker eller klarer å slutte med sigaretter, sier han.

Referanse

The greater use of flavoured snus among ever-smokers versus never-smokers in Norway, Tord Finne Vedøy og Karl Erik Lund, Harm Reduction Journal 2020, https://doi.org/10.1186/s12954-020-00419-7

LES også:

Snus kan gi økt risiko for visse sykdommer