Dette viser tall fra et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Rikshospitalet.

Doktorgrad

Gro Killi Haugstad har i snart ti år arbeidet med å hjelpe kvinner med uforklarlige og kroniske smerter i underlivet. Nå har hun fått doktorgradsstipend fra Høgskolen i Oslo for å starte den vitenskapelige bearbeidingen av alt materialet hun har samlet.

Haugstad er mensendieckfysioterapeut og høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Hun har siden 1997 ledet et stort prosjekt initiert av professor dr. med Ulrik Malt ved psykosomatisk avdeling ved Rikshospitalet. Utgangspunktet var at mange kvinner tok kontakt med helsevesenet fordi de hadde store smerter i underlivet og bekkenregionen.

Uforklarlige smerter

Statistikk viser at 15 prosent av kvinnene som søker hjelp hos allmenpraktiker forteller om smerter i underlivet. Hele 40 prosent av de som blir henvist til gynekolog har diffuse, kroniske smerter som ikke skyldes organiske funn eller kan forklares ved hjelp av ultralyd eller laproskopi.

Endiometriose eller cyster kan være årsak til smerter, men hos et stort antall kvinner finner man altså ikke slike konkrete årsaker.

Noen har så vondt at smertene blir invalidiserende, og statistikken forteller at mørketallene er store.

- Dette er veldig høye tall, bekrefter Haugstad.

- Har man noen forklaring på hva disse smertene skyldes?

- Det som er typisk for kroniske smerter er at de ofte starter med en konkret hendelse, for eksempel en abort, nyrestein, blærekatarr eller nyrebekkenbetennelse. Gjennomgår man slike ting i en sårbar periode rent mentalt, hender det at symptomene ikke forsvinner, forteller Haugstad.

Smerter under samleie er gjerne de første symptomene på at noe er galt.

- Da er det viktig at man gjør noe med det. I løpet av fem år med kroniske smerter kan disse spres utover i kroppen, advarer Haugstad.

Vanskelig å diagnostisere

Som mensendieckfysioterapeut er hun opptatt av sammenhengen mellom kropp og sjel, av psykosomatikk og kognitive problemstillinger. Det er også derfor hun ble involvert i prosjektet.

- Hvem er kvinnene som inngår i prosjektet?

- Det er 60 kvinner i studien, og de er svært forskjellige. Noen er det man vil kalle typisk vellykkede, ressurssterke kvinner. Overraskende få, mellom 15 og 20 prosent, er ofre for seksuelle overgrep, forteller Haugstad.

Materialet hennes viser også at problemene ikke nødvendigvis er noe som kommer med alderen.

- En av kvinnene i studien er i 20-årene og tidligere danser, akkurat nå holder hun på med å utdanne seg videre. Hun sitter tidvis i rullestol på grunn av smertene, og kunne før behandling ikke gå i trapper. Hun sier at hun husker at smertene kom første gang da hun var 15 år, forteller Haugstad.

Hun har videoopptak av flere pasienter som knapt greier å rette opp kroppen. Og som er så stive at de ikke greier å slippe en løftet arm slapt ned. Bare det å legge seg ned på en behandlingsbenk og få terapeutens hender på magen er en enorm terskel for disse kvinnene.

Ingen vet hvorfor det blir slik. Haugstad mener at det kanskje er et typisk trekk at mange er lite kroppsbevisste, men at de til gjengjeld har behov for mye kroppskontroll.

Kombinasjonsbehandling

Hennes tilnærming til pasientene er først og fremst fysisk, altså gjennom berøring. Helt sentralt står også vurdering av, og arbeid med, bevegelse og pust. Rikshospitalet tilbyr på sin side gynekologisk undersøkelse og veiledning, samt samtaleterapi med psykolog. Det er denne sammensetningen av behandlingsformer som danner utgangspunktet for doktorgradsstudien.

Haugstads hypotese er at pasienter som får mensendieckbehandling blir bedre enn kontrollgruppen, som bare får et gynekologisk tilbud. Og at den gruppen som har hatt et bredt tilbud om både mensendieck, gynekologi og samtaleterapi er de som har aller mest nytte av behandlingen.

Prosjektet har så langt vist at behandling med mensendieckfysioterapi gir svært gode resultater. Kvinner med smerter som Rikshospitalet har vist ikke skyldes somatiske forhold, har hatt en markert bedring når det gjelder både smerte og funksjon etter mensendieckbehandling.

Dermed blir dette også et godt alternativ for kvinner. Noen har tidligere vært så dårlige at de har valgt å fjerne både eggstokker og livmor, som er et svært drastisk tiltak for kvinner i fruktbar alder.

- Det vi gjør er å flytte fokus fra smerten til at man faktisk har en kropp som er god noen steder. Så forsøker vi heller å fokusere på disse gode stedene. Gjennom behandling skal vi la kvinnene klare å frigjøre bevegelsene sine. Jeg har sagt at vi skal komme så langt at vi kan drive med magedans, smiler Haugstad.

Tre års ventetid

Hun har reist mye og fortalt om prosjektet til allmenpraktiserende leger og gynekologer i Norge. Det har ført til at Rikshospitalets gynekolog i prosjektet, dr. Unni Kuste, nå har tre års ventetid. Det sier sitt om behovet.

Men for en fireårsperiode skal Gro Killi Haugland ikke lenger drive behandling selv. Nå er det grundig, kvantitativ bearbeiding av det omfattende materialet som står for tur.

- Men jeg kommer til å savne arbeidet med pasientene, medgir hun.