NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) la tirsdag morgen fram Underviserundersøkelsen, som har søkt å avdekke hvordan vitenskapelig ansatte selv vurderer kvaliteten på høyere utdanning. Studien viser at lærerne i hovedtrekk er tilfredse med sin egen innsats. Studentene derimot, gir de mindre flatterende tilbakemeldinger.

Skippertak og dårlige forkunnskaper

Svarene på Underviserundersøkelsens 86 spørsmål forteller at de vitenskapelig tilsatte mener studentene jobber for lite, og for ujevnt med studiene. De mener også at mange studenter har for tynne forkunnskaper når de starter på studiet. 

Undersøkelsen er gjennomført for første gang, og er et pilotprosjekt der utdanningene for grunnskolelærer, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, historisk-filosofiske fag, statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi er med.

I alt har undervisere på 25 læresteder deltatt, og 2561 av dem har svart. Dette gir en svarprosent på 39,6.

• Les også: Forelesere misfornøyd med studentenes innsats

– Dansk forsker: Lærere må uttrykke forventninger tydeligere

De norske forelesernes tilbakemeldinger er ikke unike. En dansk undersøkelse som er gjengitt i Times Higher Eduation tegner et lignende bilde. Her er også studentene spurt om hva de mener. Studien avdekker at det kan være et misforhold mellom hvilke forventninger foreleserne tror de uttrykker, og hvilke forventninger studentene opplever at de blir møtt med.

I studien som er gjort ved universitetet i Århus, er 1410 studenter spurt om hva de regner for å være god forberedelse.

I alt svarer 72 prosent av studentene at de stiller godt forberedt til undervisning.

Sett fra undervisernes sted, fortoner situasjonen seg annerledes. Bare 43 prosent av underviserne sier at studentene har forberedt seg nok til forelesningene.

– Mange studenter mener de gjør en god jobb, men det er klart at underviserne ikke er enige, sier Hanne Balsby Thingholm, førsteamanuensis i pedagogikk ved Aarhus’ Centre for Teaching Development and Digital Media til Times Higher Education.

Hun mener dette bør få følger for hvordan krav og forventninger blir kommunisert til studentene.

– Lærere må uttrykke tydeligere hva de venter seg av studentene, sier Balsby Thingholm.

• Les også: Røe Isaksen vil innføre belønning til undervisere

Uenige om kvaliteten på hjemmeoppgaver

Også når det gjelder innleverte oppgaver, har studenter og undervisere litt ulike oppfatninger av virkeligheten. 

Under halvparten av underviserne sier at studentene leverte gjennomarbeidede oppgaver. 83 prosent av studentene mente de hadde jobbet grundig med de samme oppgavene.

• Les også: Elever forhandler om bedre karakterer

Lærere overvurderer egen evne til klar tale

Balsby Thingholm sier at lærere bør bruke mer tid på å forklare hvordan høyere utdanning skiller seg fra utdanningen de fikk på skolen.

– Det bør ikke være opp til studentene å finne ut av hva som forventes av dem på egen hånd.

Problemet er bare at lærerne tror de har vært tydelige. 89 prosent av underviserne oppga at de hadde presentert tydelige og definerte læringsmål for studentene. Bare 59 prosent av studentene var enige i at læringsmålene var klart formulert.

– Dette viser at lærerne faktisk må diskutere læringsmålene med studentene. Hvis studentene oppfatter hva underviserne vil oppnå med dem og hvordan de vil utvikle evnene sine, vil det hjelpe studentene til å utvikle sine egne læringsstrategier, sier Balsby Thingholm.

Studien ble nylig presentert ved Society for Research into Higher Education’s annual research conference, som ble avholdt i Wales i desember 2016.

Artikkelen ble først publisert i På Høyden.