«Det er to ting du må kunne. Først må du vise det på prøvene, og så må læreren ha satt karakteren 6 på deg «i hodet», sier en elev som går det siste året på videregående skole og er intervjuet i et forskningsprosjekt.

Han forteller stolt om hvordan han regner med å sikre toppkarakteren ved å snakke med lærerne utenom skoletimene, spørre hva de har gjort i ferien og tiltale dem som eksperter:

«Prater litt. Og så plutselig bytter du om tema [til faglige spørsmål]. Og så sier de: «Ja, men med dine evner, og jeg tror du – du har jo store forutsetninger til å klare toppkarakterer i det faget her.»

Siste ord er ikke sagt selv om karakteren på oppgaven lyser mot eleven. Det skjønner ungdommene, og noen av dem jobber svært strategisk for å oppnå fordeler, fant forskerne.

– De kjemper for at den beste karakteren de har fått på en prøve også skal bli standpunktkarakter, sier Berit Lødding ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Sammen med kollegaer har hun intervjuet 31 elever og 32 lærere på programmet studiespesialisering om hva de synes er en rettferdig karakter. Elevene fra de åtte skolene på Østlandet hadde stort sett middelklassebakgrunn, altså foreldre med ganske høy utdanning og inntekt. Om holdningene deres finnes blant norske elever flest, vet forskerne dermed ikke.

Elevene konkurrerer om studieplasser i høyere utdanning med både medelever og elever fra andre skoler, så de er opptatt av hvordan den endelige karakteren, standpunktkarakteren, blir til.

– Det er mye som står på spill, sier Nifu-forsker Idunn Seland.

Evig forbedring

Elever klager på karakterene, ber om nye prøver og posisjonerer seg overfor læreren.

I dagens skolesystem er det et evig prosjekt å oppnå en god karakter. Mens det før var gjennomsnittet av karakterene på prøver som ble standpunktkarakteren, er det nå endepunktet som teller.

En dårlig karakter i september skal ikke ha noe å si for den endelige karakteren ved slutten av skoleåret. Det er bestemt i reglene fra myndighetene.

Reglene skal gi elevene en sjanse til å forbedre seg i løpet av skoleåret. Men det kan gå for langt, advarer forskerne.

– Det er en grenseløs prosess. Det er alltid mulighet for en ny vurdering, sier Lødding.

Slik foregår forhandlingene

Noen elever vet å utnytte denne muligheten. De snakker med lærerne i friminuttene, spør hva de kan gjøre for å forbedre seg.

Lærerne gir elevene stadig nye sjanser underveis i skoleåret, både gjennom vippeprøver og utsatte prøver.

Elevene kan be om en vippeprøve dersom prestasjonene deres havner mellom to karakterer på skalaen der 1 betyr stryk og 6 er beste karakter. Noen lærere tilbyr særlig vippeprøver til elever som står i fare for å stryke. På andre skoler får alle muligheten. Elever kan også få muntlige vippeprøver, der det gjelder å svare raskt på spørsmål i grupper.

Om toppkarakteren er i sikte, forventer en del elever at de får lov til å vise hva de er gode for i egne prøver.

«Maser du, så kan du nok få det», sier en elev.

– Kan være utmattende

Forskerne har ikke spurt elevene om hva de synes om dette systemet. Men de forestiller seg at det er utmattende. Elever som vil nå helt til topps får ingen pauser. De må bruke alle muligheter til å forbedre seg – ved å oppsøke læreren i friminuttene, i gangen, på arbeidsrommet og per e-post.

Dette har ikke vært tatt opp som et problem i Elevorganisasjonen, som representerer landets elever. Leder Sylvia Lind kjenner ikke til om det er vanlig å ta kontakt med læreren utenom timene. Men hun tror elevene gjør mye for å få gode karakterer.

Fra sin egen skoletid husker 20-åringen at mange ba om å få ta nye prøver. Selv om det også ofte er læreren som tilbyr vippeprøver dersom han er usikker på karakteren.

Om elevene opplever dette som positivt eller negativt, er hun usikker på.

– Men det er interessant at det fører til forskjellsbehandling – avhengig av om eleven er initiativrik eller ikke.

Saboterer systemet

Lærerne mistenker at noen elever utnytter systemet.

Det er fint med en ny sjanse hvis du bommet helt på en prøve. Men flere elever forteller at de lar være å møte opp dersom de tror at de vil gjøre det dårlig. De ber heller om utsatt prøve.

Forhandlingsrommet er stort. Lærerne legger opp til det, men kan synes at det blir slitsomt å stadig forberede og rette nye prøver.

«Vi føler jo at vi strekker oss ganske langt», sier en lærer.

– Lærere spør seg hvor grensen skal gå. En lærer hadde opplevd å få en far på døra med krav om at eleven måtte få vippeprøve, sier Lødding.

Hun presiserer at studien ble gjort våren 2014, før det kom endringer i regelverket fra Utdanningsdirektoratet i 2015. Om eleven er mye borte fra skolen, har læreren ikke lenger plikt til å legge til rette for å få et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere eleven.

Fra i høst har det også blitt innført en fraværsgrense. Elever får ikke karakter i faget dersom de har mer enn ti prosent udokumentert fravær.

Sylvia Lind i Elevorganisasjonen tror ikke strategisk fravær skjer lenger.

– Jeg har ikke hørt om elever som lar være å møte opp på prøver fordi de ikke gjør det bra. Da står de i fare for å miste karakteren, sier hun.

Organisasjonen er likevel motstander av en fast fraværsgrense, og mener at den ikke nødvendigvis fører til at lærernes vurderinger blir likere.

Smisk og trynefaktor

Noen elever prøver også å påvirke lærerens syn på dem.

«Jeg tror det hjelper på karakteren å ha en god tone med læreren», sier en elev.

Det er stor uenighet blant elevene om dette er smisking og manipulering, eller helt greit. En elev sier hun ikke tør å snakke med læreren etter hver eneste vurdering:

«Fordi, … det er på en måte å vise læreren at du jobber med faget, det er å vise interesse for hva du kan gjøre bedre til neste gang. Og det er jo på en måte en form for smisk».

«Det må jo være lov å snakke med læreren og spørre om hva du skal gjøre», sier en annen.

En tredje elev mener at det å være hyggelig bør belønnes fordi det er viktig i arbeidslivet.

Elevene legger kanskje for stor vekt på inntrykket læreren har av dem, tror forskerne.

Ifølge regelverket skal ikke lærerne ta hensyn til elevenes oppførsel når de setter fagkarakteren. Lærerne mener at de bare gir tips om hvor eleven bør jobbe, og ikke er opptatt av trynefaktor.

– Men lærere er bare mennesker, så det er vanskelig å forestille seg at det ikke betyr noe, påpeker Idunn Seland.

Elevorganisasjonen har jobbet mot trynefaktor i skolen. Organisasjonen vil ha flere anonyme vurderinger for å unngå forskjellsbehandling.

– Trynefaktor kan komme av mange ting, som at enkeltelever oppsøker læreren. Men jeg tror ikke det er normalen at de gjør det, sier leder Sylvia Lind.

– Dette handler ikke bare om elever som smisker seg til bedre karakterer. Lærerne blir påvirket av elevenes oppførsel, og vi har inntrykk av at både fravær og orden påvirker fagkarakteren. Det er ikke rettferdig.

Motstand innenfra

Stadig flere elever stiller spørsmål ved karakterene sine, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Mens det i 2008 var rundt 6400 klager på karakteren på skriftlig eksamen i videregående skole, kom det 9000 i 2010 og mer enn 12 200 klager i 2015. Elevene klager nå på seks prosent av karakterene, mot 3,4 prosent i 2008.

Det er ikke tvil om at treningen i forhandlinger kan bli nyttig seinere i livet, mener forsker Berit Lødding.

– De lærer jo en ferdighet som vil komme dem til gode. De tør å se autoriteter inn i øynene og utfordre systemet, sier hun.

Elevene føler seg berettiget til å få tilrettelagt for sine behov for å nå sitt fulle potensial.

– Det har slått meg at det er noen advokatspirer blant disse elevene.

Mens opposisjon mot lærerne i andre tilfeller kan ødelegge for elevenes framtid, er dette en type motstand som på sikt gagner dem selv.

I motsetning til skoletrøtte elever som protesterer mot systemet, opererer disse elevene innenfor systemet. Forskerne kaller det motspill fordi elevene utfordrer måten læreren gjør jobben sin på.

Elever som er gode til å resonnere og argumentere, noe som blir satt pris på når de skal løse skoleoppgaver, får uttelling også etter at karakteren er satt.

– Ironisk nok er det et bevis på at skolen lykkes med å utvikle elevens ferdigheter i å si sin egen mening og argumentere. Men det vendes mot skolen selv, sier Seland.

Taperne i karakterspillet

Men ikke alle vil, eller klarer å, delta i kampen.

«Forskjeller mellom elever i hvor godt de taler sin sak, kan underminere vurdering som et forutsigbart og rettferdig system», skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Sosiologi i dag.

Noen føler ubehag ved å «smiske». Andre får ikke engang sjansen.

Fordi det er et uformelt system, blir ulikhetene store mellom lærere og skoler.

I en tidligere rapport fra forskningsprosjektet kommer det fram at det er forskjeller i karaktersettingen. Ved noen skoler er det stort sprik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Lærerne gir bedre karakterer enn det en sensor som ikke kjenner eleven gjør.

Noen lærere gir mange ekstra prøver, andre gir få. Elever kan få ny prøve hvis de argumenterer for det, mens de som lar være å si noe, kanskje ikke får det.

Det kan være vanskelig å skjønne spillereglene. Elevene prøver å føle seg fram til hvordan lærerne tenker.

Mye blir opp til den enkelte eleven. Det er en ensom kamp.

«En slik kamp vil også ha tapere», skriver forskerne.

Referanse:

Berit Lødding, Idunn Seland og Tine S. Prøitz: Kampen om karakteren. Elevers motspill i møte med læreres vurderingspraksis i videregående skole. Sosiologi i dag, årgang 46, nr. 3-4 2016.