Hvorfor er det så vanskelig å lære seg matematikk på skolen og tilsvarende utfordrende å lære bort matematikk?

Det lanseres med jevne mellomrom såkalte realfagsstrategier. Det gjorde også regjeringen Solberg nylig. Målet er intet mindre enn å «gjenreise realfagsnasjonen Norge».

Vi spurte HiOA-forsker Bodil Kleve som lærer opp fremtidige matematikklærere og som har forsket på matematikkundervisning i skolen, om hva som skal til for at flere elever blir bedre i matematikk.

Langt fra barns hverdag

– Matematikk er et fag som er langt borte fra barnas hverdag. Det gjør det vanskelig å lære, sier Bodil Kleve, som er førsteamanuensis ved lærerutdanningen på høgskolen.

– Matematikk handler blant annet om argumentasjon, bevisførsel og generalisering. Faget følger helt bestemte regler, og det er ganske fjernt fra hverdagslivet hvor vi ofte generaliserer på bakgrunn av gjentatte hendelser.

Stor forskjell ved skolestart

Allerede ved skolestart legges grunnlaget for de elevene som kommer seg inn i matematikkfaget, og de som faller utenfor og ofte forblir der.

– Det er store forskjeller på barna når de begynner på skolen, og de har svært ulike forutsetninger for å lære matematikk og andre fag. Og det er ikke bare på grunn av medfødte evner. Noen elever har blitt opplært hjemmefra til å ta til seg læring. De stiller spørsmål, de vet hva de bør stille spørsmål om for å lære mer og de har erfart å få ordentlige svar på spørsmålene sine.

– Andre barn har ikke denne erfaringen og kunnskapen med seg, sier Kleve.

Skolen forsterker forskjellene

Problemet er at skolen forsterker disse forskjellene.

Det gjør det lett å havne utenfor matematikkfaget. Og når eleven først blir stående på siden av faget, fremstår matematikk som fremmed og til tider meningsløst og de ser ikke poenget med å lære seg det, forklarer Kleve.

Denne avstanden til matematikkfaget setter seg ofte fast. Noen kommer inn i faget, mens andre aldri ser hensikten med for eksempel bruken av bokstavene i algebra, og blir dermed stående utenfor faget.

Dropp «støtteerklæringer»

For å unngå at skillet etablerer seg i klassen, er mattelæreren og undervisningsformen avgjørende. 

– Kommunikasjonen mellom lærer og elev er viktig her. Elevene blir formet av tilbakemeldingene de får av lærere over tid, sier Kleve. Får du gjentatte tilbakemeldinger som forteller deg at du ikke kan matematikk, vil synet på deg selv som en som ikke får til matematikken, feste seg.

Foreldrenes erfaringer og holdninger er også viktig. Foreldre har lett for å berolige barnet med erfaringer fra eget liv og med utsagn av typen «jeg var heller aldri god i matte, så det har du nok etter meg. Men det er ikke så farlig, det gikk bra med meg». 

Kleve mener at slike «støtteerklæringer» ikke fører noe godt med seg, hvis du ønsker at barnet skal lære seg matematikk.

Matematikken må gjøres tilgjengelig

Hva er så det viktigste for at elevene skal lære seg matematikk?

Gode matematikkunnskaper hos lærerne er selvsagt viktig, ifølge forskeren. 

– Det gjør læreren faglig trygg og det er avgjørende for god undervisning og læring. Lærere som ikke behersker matematikk godt, holder seg ofte strengt til læreboka og åpner ikke opp for elevers spørsmål og innspill.

Dermed havner de svake elevene fort utenfor undervisningene. 

Faglig trygge lærere

Det er imidlertid ikke nok med gode kunnskaper hvis læreren ikke evner å gjøre kunnskapen tilgjengelig for elevene. 

– Lærerne må også klare å trekke sammenhenger i faget, sier Kleve.

Hun forklarer at når lærerne er gode til å nøste opp undervisningen og vise sammenhengene, både innen faget og til andre fag, er det lettere å få alle elevene med seg inn i matematikkfaget.

Faglig trygghet gjør også at læreren tør å åpne opp for og svare på uventede innspill fra elevene.

Må kunne matte som språk

– Å følge opp disse innspillene er utrolig viktig, sier Kleve. Det er viktig å følge elevene, å undre seg og reflektere sammen med elevene. Det er slik vi lærer matematikk.

Her er det ofte visse normer som gjelder i en klasse. Er for eksempel læreren åpen for andre svar slik at elevene får anledning til å begrunne og forklare svaret?

– Å lære seg automatiserte prosedyrer er ikke nok, selv om også det er viktig. Eleven trenger faglig fordypning. De må både kunne reglene og bruke språket som er særegent for matematikken, sier Kleve.  

Holder ikke å pugge

– Det holder ikke å pugge hvis du ikke får anledning til å tenke.

Hun fremhever at elever som bare har erfart matematikken som mekanisk læring og ikke som en kreativ prosess, vil aldri komme innenfor faget.

Forskning viser at også elever som får gode karakterer i matematikk, men bare har møtt undervisning basert på pugging av regler, ofte velger bort faget så fort de kan.

De ser nemlig på seg selv som en mer kreative og identifiserer seg dermed ikke med matematikkfaget.

Bruker ikke andre undervisningsformer

Det er imidlertid ikke lett for lærere å bruke mer tid på faglig fordypning i dagens skolesystem. Det skyldes testene som elevene må gjennom, mener Kleve.

– Lærere er redde for å ikke få tid nok til å forberede elevene til disse testene. Derfor tar de ikke sjansen på å bruke mye tid på andre undervisningsformer som legger til rette for mer refleksjon og faglig fordypning, sier hun.

– Ikke del inn etter nivå

Det settes i gang flere prosjekter får finne veien ut av mattekrisen.

Å dele inn etter kunnskapsnivå er en del av forsøksprosjekter på flere skoler.

– Dette er helt feil vei å gå. All forskning er veldig klar på dette: det er liten eller ingen effekt av nivåinndeling. Og hvis det er en effekt, så er den negativ, sier Kleve.

Hun mener det er for mye fokus på organisering av elever i grupper.

– Skolen har en tendens til å organisere seg i hjel, sier hun.

Hun mener skolen i stedet bør bli mer opptatt av det faglige innholdet og formidlingen av dette.

Reformer endrer lite

Det er også vanskelig å få til forandringer med nye strategier eller læreplaner. Kleve har en doktorgrad på reformer i norsk skole, og forskningen hennes viser at nye reformer ikke endrer så mye på undervisningen.

– Lærerne er en autonom gruppe, de vil ikke bli styrt ovenfra. Resultatet er at lærerne tilpasser reformene til undervisningen i stedet for at reformene endrer undervisningen.

– Gode lærere med gode matematikkunnskaper som gir elevene anledning til å være kreative, undre seg og til å tenke og kommunisere matematikk, er det viktigste, understreker Kleve.