Bruken av spesialundervisning har økt kraftig siden Kunnskapsløftet i 2006. Men når rektor holdes direkte ansvarlig for resultatene og ressursbruken ved skolen, er ikke økningen i spesialundervisning like stor.
Trøndelag Forskning ogUtvikling
Anne SigridHaugsetrådgiver og forskningsformidler, Trøndelag Forskning og Utvikling
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Reformen Kunnskapsløftet har ført til en sterk økning i andelen elever som får spesialundervisning.
Dette skyldes blant annet økt etterspørsel fra foreldre og lærere, siden nasjonale prøver gir skolen og foreldrene et informasjons- og sammenligningsgrunnlag man ikke hadde tidligere.
Økningen i spesialundervisning er imidlertid mindre når rektor får mer ansvar for skoleresultatene gjennom lederavtaler og systematiske evalueringer, slik det oppmuntres til gjennom styringsreformen i Kunnskapsløftet.
Dette viser en analyse utført av samfunnsøkonom Jon Marius Vaag Iversen ved Trøndelag Forskning og Utvikling.
Stort press på rektor
Foreldre til elever som får lav poengsum på testene ønsker ekstra ressurser i form av spesialundervisning til sine barn. Lærerne og foreldre til medeleven vil også ønske mer ressurser til klassen.
Elevene som får spesialundervisning kan fritas fra nasjonale prøver, og det kan friste skolen til å tilby spesialundervisning til elever med svake resultater.
- Alt i alt kan dette bli et stort press på rektor når han eller hun tildeler ressurser til spesialundervisning.
- Men funnene i denne undersøkelsen viser at ansvarliggjøring av rektorene gjennom styringsformen i Kunnskapsløftet modererer økningen i spesialundervisning, sier Vaag Iversen.
Mindre økning
Tall fra skoler i 117 tilfeldig valgte norske kommuner viser riktig nok en økning i bruken av spesialundervisning mellom 2004 og 2009 for de fleste skolene.
Men økningen er mindre i kommuner som har gitt rektor mer resultatansvar for skolen.
- Selv om vi kontrollerer for andre forhold ved skolen og kommunen, som lærerens utdanningsnivå, klassestørrelse og foreldrenes utdanningsnivå, så bruker kommunene som har endret styringssystemene mindre ressurser på spesialundervisning, sier forskeren.
Også en styringsreform
Skolereformen Kunnskapsløftet har som mål å øke elevenes generelle kunnskapsnivå. Men Kunnskapsløftet oppmuntret også kommunene til å gjøre rektor ansvarlig både for elevenes resultater og ressursbruken ved skolen.
At kommunene innfører styringsformen fra Kunnskapsløftet i varierende grad og på ulike tidspunkter, gjør det mulig å studere hvordan innføring av mer ansvar til rektor påvirker bruken av spesialundervisning ved skolen.
I 2009, tre år etter reformen, var lederkontrakter mellom rektor og skoleeier og systematiske evalueringer av skolenes prestasjoner innført i en av tre norske kommuner.
Rektorene i en nøkkelrolle
Jon Marius Vaag Iversen. (Foto: Morten Stene)
Iversen forklarer mekanismene bak resultatene i undersøkelsen med at skoleevalueringer og kontrakter med rektor gir skoleeier bedre innblikk i behovene ved skolen. Det er ikke lenger bare lærerne som vet hvor ressursene trengs.
- I kommuner som ikke har gjennomført styringsreformen, har rektor en tendens til å sympatisere først og fremst med lærerne. Da får ikke nødvendigvis skoleeier all informasjon.
- De kommunene som ikke gjør rektorene ansvarlig for resultatene, er dermed dårligere rustet til å håndtere den økte etterspørselen etter spesialundervisning, sier Iversen.
