– Prinsippene fra stortingsmeldingen om internasjonalisering samsvarer bra med aktivitetene som foregår i skolene, selv om lærerne ikke nødvendigvis kan definere begrepet «internasjonalisering hjemme».

Slik oppsummerer Erik Sandvik, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, SIU-rapporten Internasjonalisering i grunnopplæringen: En analyse av hvordan lærere og skoleledere forstår og praktiserer internasjonalisering hjemme.

Internasjonalisering hjemme er et omfattende begrep som tar utgangspunkt i at Norge er et flerkulturelt samfunn, og at den internasjonale arenaen kommer stadig nærmere folks hverdagsliv.

I grunnopplæringen er kunnskap om internasjonale forhold, politikk, språk og kultur er et mål i seg selv, som en del av allmenndanningen, samtidig som internasjonalisering skal bidra til heving av kvaliteten.

Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) legger til grunn at internasjonalisering angår alle fag og alle elever. Ambisjonen er ikke at alle skal reise ut, men alle skal kunne ta del gjennom internasjonalisering av skole, undervisning og opplæring: internasjonalisering hjemme.

– Intensjonene i stortingsmeldingen blir daglig implementert i norske klasserom, selv om lærerne ikke nødvendigvis kan definere begrepet internasjonalisering hjemme helt nøyaktig, sier Sandvik.

Han viser til at selve begrepet stammer fra høyere utdanning, og ennå ikke er særlig innarbeidet i grunnopplæringa.

Skoleeier satser

– Som skoleeier vil vi satse målrettet på internasjonalisering hjemme i vår dialog med de videregående skolene, sier Berit Roksvåg, administrasjonssjef på opplæringsavdelingen ved Hordaland fylkeskommune.

Hun viser til at skolene tradisjonelt har hatt mye fokus på utenlandsreiser. Før var turene mer enkeltstående reiser, i dag er de oftere knyttet til prosjektsamarbeid under europeiske ordninger som Comenius og Leonardo da Vinci.

– Gratisprinsippet i norsk skole kan gjøre det utfordrende å reise ut. Derfor blir det ekstra viktig å bli enda tydeligere og bedre på hvordan vi kan jobbe med internasjonalisering i klasserommet, legger Roksvåg til. 

– SIU-rapporten viser at kun en tredel av skolene trekker internasjonalisering inn i lokalt læreplanarbeid?

– Internasjonalisering har for lenge vært noe som skjer «på siden». Målet vårt er at internasjonalisering skal være integrert i skolehverdagen. Det er et stykke vei å gå. Vi kan for eksempel bli bedre på å utnytte IKT i internasjonaliseringen, ved europeiske samarbeidsformer som eTwinning, mener Berit Roksvåg.

Lokal og internasjonal

Porsgrunn videregående skole i Telemark utvikler nå en egen strategi hvor internasjonalisering hjemme spiller en sentral rolle.

– Ti prosent av Norges industriprodukter lages her i Grenlandsområdet, og 80 prosent går til eksport. Lokalsamfunnet er altså en internasjonal aktør, folk flest her lever av internasjonalisering.

– Vet våre ungdommer om dette? Nei. Derfor trenger vi en langsiktig internasjonal strategi, forklarer Inger Hedvig Matveyev, skolens avdelingsleder for realfag.

– Poenget er å gjøre skolen vår mer lokal, faktisk, og dermed mer internasjonal.

Næringslivet er med

I arbeidet med den internasjonale strategien ved Porsgrunn vgs, har det lokale næringslivet blitt invitert til å komme med innspill, forteller Matveyev.

– Næringslivet er opptatt av at elevene utvikler et globalt perspektiv og lærer at Norge er en del av en mye større hele, inkludert en større økonomi.

– Samtidig er næringslivet opptatt av at elevene får bedre kunnskaper om det lokale arbeidslivet, og lærer språk. Engelsk er viktig, det samme er spank, tysk og kinesisk, påpeker Matveyev, som selv har bakgrunn fra næringslivet.

Matveyev er opptatt av å dyrke tverrfaglige tiltak. Fremmedspråk er viktig for realfag; samfunnsfag er per definisjon internasjonalt. Hun er opptatt av at internasjonale perspektiver må forankres i skolens lokale læreplaner og få reell effekt.

– Vår internasjonale satsing skal merkes i den daglige undervisningen. Åtti prosent av våre lærere skal ut på relevante internasjonale kurs i løpet av tre år.

– Vi trenger å løfte oss, se hvordan andre driver undervisning og diskutere metoder. Lærerne er elevenes rollemodeller. Uten lærerne med internasjonal erfaring, hvordan skal elevene kunne få det?

Internasjonal rød tråd

To former for læring eller kompetanse beskrives tradisjonelt som mål for internasjonalisering hjemme.

Internasjonal kompetanse, forstått som kunnskap om internasjonale relasjoner, eksempelvis språk- og kulturkunnskaper. Interkulturell kompetanse, som innebærer respekt og empati for mennesker med annen bakgrunn.

SIU-rapporten viser at få lærere har en helhetlig forståelse av begrepet, det er snarere slik at den enkeltes ståsted og erfaringer preger forståelsen: Er man språklærer, betyr internasjonalisering hjemme språklæring.

– Hva er departementets oppfordring til skolene?

– Oppfordringen blir å fortsette det gode arbeidet som allerede er i gang. Ta lærerplanene alvorlig, og jobb med å tilpasse dem til lokale forhold. Gjør man det, så driver man med internasjonalisering hjemme.

– Internasjonalisering går som en rød tråd gjennom hele læreplanverket og berører alle fag, sier Kunnskapsdepartementets Erik Sandvik.

Trenger mer samarbeid

Sandvik ser for seg flere mulige tiltak for å kunne heve bevisstheten om – og kvaliteten på – internasjonaliseringsarbeidet i norsk grunnopplæring. Ikke minst er det viktig å løfte fram gode eksempler på hvordan å drive internasjonalisering hjemme.

– I Skole-Norge sitter vi ennå i for stor grad på egne tuer og jobber med internasjonalisering. Vi kunne tjent på å jobbe mer sammen og lære av hverandre. Mange aktører kan spille på lag, eksempelvis SIU, Utdanningsdirektoratet og de nasjonale sentrene. Bare fantasien setter grenser for samarbeid.

Rapporten viser også at det er stor variasjon mellom skolene i bevissthet og aktivitetsnivå.

– Skoleledelse og skoleeiere må spille aktive roller for å løfte internasjonalisering, det poenget kommer tydelig frem i denne rapporten, sier Sandvik. Initiativ til nye former for samarbeid kan også gjerne komme nedenfra, slik han vurderer det.

– Gjerne fra elevene selv, ved Elevråd. Gjerne fra lærerne selv, eksempelvis ved faggrupper på skolen.

Skolene trenger føringer

Berit Roksvåg er enig. Hordaland fylkeskommune har egne møter med skolenes internasjonale kontaktpersoner, og der kommer internasjonalisering hjemme nå til å bli løftet særlig opp, bebuder hun.

– Skolene etterlyser tydeligere føringer fra oss, som skoleeier. Opplæringsavdelingen må fokusere mer på mulighetene, og gjerne med støtte fra SIU, sier hun.

Roksvåg etterlyser mer «best practice», eksempler på skoler og skoleeiere som jobber spesielt godt med internasjonalisering hjemme.

– Flere artikler om slike emner, flere vitnesbyrd på seminarer, slik at flere kan lære av andre og bli inspirert, er hennes oppfordring.

Referanse:

Kjell G. Pettersen (red): Internasjonalisering i grunnopplæringen. En analyse av hvordan lærere og skoleledere forstår og praktiserer internasjonalisering hjemme (pdf), SIU rapportserie 01/2012.