Jentene jukser mer enn guttene på Langhaugen videregående skole i Bergen. De får til gjengjeld dårligere samvittighet enn guttene. I tillegg jukses det betydelig mer enn lærerne tror, viser elevenes eget forskningsprosjekt.
Holbergprisen i skolen er en forskningskonkurranse for elever i den videregående skole. Holbergprisen i skolen er opprettet for å skape forståelse, engasjement og entusiasme for samfunnsvitenskap, humaniora, jus og teologi blant unge, og vise at forskningen har relevans og aktualitet i vårt samfunn.
Klassene som deltar får besøk av forskere fra universitet og høyskoler som gir innføring i forskningsmetode og veileder elevene i prosjektarbeidet.
2. plass: Kriminalomsorg Vågsbygd videregående skole (Kristiansand): “Er Ny start i arbeidslivet et godt tiltak for å få tidligere domfelte ut i arbeid?”
3. Plass: Reality vs virkelighet Glemmen Videregående skole (Fredrikstad): “Reality vs virkelighet - ulike grenser og tabuer på reality-tv, sammenliknet med det virkelige liv”.
Mens etablerte og internasjonalt kjente forskere hedres gjennom Holbergs internasjonale minnepris og Nils Klim-prisen, slipper den oppvoksende generasjon forskere til i Holbegprisen i skolen.
Nylig ble årets vinnere kåret og Andreas Helland, Katrine Flaatten og Sondre Undertun fra Langhaugen videregående skole i Bergen sto bak vinnerprosjektet “De Usynlige”. Prosjektet undersøkte fenomentet juks blant elever i den videregående skole.
Utgangspunktet for valg av tema var at de opplevde juks som et tilsynelatende utbredt fenomen blant sine medelever. I tillegg fant de lite eksisterende forskning på området.
Siden lærerenes toleranse for juks var lav og det var strenge sanksjoner hvis man ble tatt for juks ønsket de også å sammenligne lærerenes antakelser om forekomsten av juksing med det som elevene rapporterte inn.
De ønsket også å se på om bruk av datamaskin førte til mer juksing.
Elevene jukser mer enn lærerne tror
Det ble delt ut spørreskjema til elever og lærere på skolen, og gjennomført intervju med to lærere og to elever. For å kunne sammenligne lærere og elevers forhold til juksing fikk elever og lærere tilnærmet identiske spørsmål.
Juksing på en prøve ble definert som ”å gå utenom de reglene læreren har satt for bruk av hjelpemidler på prøven.” Det betyr at blant annet at å støtte seg på tidligere notater på en prøve eller heldagsprøve i denne sammenheng ikke regnes som juks hvis lærer i forkant har opplyst om at dokumenter på pc er tillatt.
Tre av fem elever svarte at de jukset i større eller mindre grad, mens bare i underkant én av fem lærere trodde at juks forekom ofte på prøver.
Elevene har flere ulike forklaringer på forekomsten av juks, hvor de blant annet betegner seg selv som ”Glasurgenerasjonen”, en betegnelse på dagens generasjon av ungdom som lever på godene som allerede er bygget opp i landet vårt .
Denne generasjonen preges av å ha fått mye gratis, uten å ha bli stilt krav til. De unge forskerne påpeker at denne generasjonen ser på det som sin rett å få gode karakterer, at de opplever å ha mislykkes hvis de ikke mestrer dette.
Jukeslappen er en slitesterk klassiker
Juksemetodene ble delt inn i to grupper: Den første formen for juks er enkle notater med noen få enkle fakta/formler, den andre formen for juks innebar tilgang til større dokumenter, Internett-kilder og ikke minst muligheten til å sende oppgaven fra seg for gjennomlesing av andre før den ble levert inn.
Det finnes en rekke forskjellige juksemetoder og selv om it-hjelpemidler brukes i majoriteten av tilfellene, så benyttes fremdeles den klassiske jukselappen i 28 prosent av tilfellene.
Jenter jukser mer
Kanskje noe overraskende så fant man ut at jenter jukser mer på prøver enn gutter. Dette var et brudd med en innledende hypotese om det motsatte.
Til gjengjeld fant man at mens 60 prosent av jentene hadde dårlig samvittghet for juksingen sin, var det bare 25 prosent av guttene som rapporterte det samme.
Men jo mer en elev jukser, jo mindre skyldfølelse får de:
Annonse
”Når man har jukset en gang og sluppet unna med det, får man følelsen av at dette gikk jo greit og så bare fortsetter du,” forteller “Oda”.
Suksess i juks gjør at elevene får mindre dårlig samvittighet og bidrar også til å skape en juksekultur etterhvert som elevene blir eldre.
Andelen elever i første klasse som oppga at de fikk dårlig samvittighet av å jukse var 11 prosent høyere enn for elever i tredje og siste klassetrinn på videregående.
Enklere å jukse med datamaskin?
Elevene forsøkte også finne ut i hvor stor grad datamaskinen er et hjelpemiddel som gjør det enklere å jukse på prøve. Funnene de gjorde bekreftet langt på vei dette. Som et av intervjuobjektene beskrev det:
”Jeg sendte vekk nynorsktentamen min og har alltid sendt inn norsktentamen min til folk jeg kjenner som har rettet den […] det er jo klart at det er lettere på data”
I intervjuene ga elevene gitt uttrykk for at en av grunnene til at datamaskin gjør det enklere for elevene å jukse, er at lærerne og skolen ikke tar nok ansvar for å forhindre det.
Det fremstår som så så enkelt å bruke ulovlige hjelpemidler under prøven, at det for mange virker tåpelig å ikke nyttiggjøre seg det.
Også blant lærerne var det en utbredt forestilling om at datamaskinen gjør det enklere å jukse. i intervjuene som ble gjort påpekte blant annet lærerne at de har mindre kontroll over elevene:
“Nå etter at vi fikk disse pc-ene så har du veldig liten kontroll om eleven har notater som de ikke skulle ha tilgang på.”
