Lekser har ikke stor effekt

Elever som får lekser presterer noe bedre på skolen, men sammenhengen ser ikke ut til å gjelde alle elever.

Published

Det er en utbredt oppfatning at lekser har en positiv effekt på elevers skoleprestasjoner.

– Min analyse viser imidlertid at den positive sammenhengen mellom lekser og skoleprestasjoner ikke gjelder alle elever, sier SSB-forsker Marte Rønning.

Hun har analysert matematikk- og naturfagresultatene til over 8000 norske fjerde- og åttendeklasseelever som deltok i undersøkelsen TIMSS 2007 (Trends in International Mathematics and Science Study).

Dette er første gangen det foretas en empirisk analyse av sammenhengen mellom bruken av hjemmelekser og elevprestasjoner for norske skoleelever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

I denne undersøkelsen måles elevenes sosioøkonomiske bakgrunn i antall bøker elevene har i hjemmet og hvorvidt de snakker undervisningsspråket hjemme.

Dårligere med lekser

– Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser, sier Rønning.

Dette gjelder 7 prosent av elevene i studien.

Datamaterialet for undersøkelsen gjør det ikke mulig å belyse årsaken til disse sammenhengene.

– En mulig forklaring på en negativ sammenheng mellom lekser og prestasjoner for noen grupper kan være at oppgaver som burde ha vært undervist og forklart i klasseromsundervisning i skoletiden, i stedet blir gitt som hjemmelekser.

– I noen grad kan derfor hjemmelekser komme istedenfor, og ikke i tillegg til, læring på skolen, resonnerer Rønning.

En negativ korrelasjon betyr dermed ikke at lekser i seg selv virker negativt. Andre mulige årsaker kan være dårlig læringsmiljø i hjemmet eller lav motivasjon.

Ulik tidsbruk

Rønning belyser i sin rapport også hvor mye tid elever med ulik bakgrunn bruker på hjemmelekser. Funnene viser at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn noe oftere ikke bruker tid på lekser sammenlignet med elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn.

– Årsaker til dette kan for eksempel være lav motivasjon, kunnskapsmangel eller dårlige læringsforhold, opplyser Rønning.

Samtidig viser studien at blant de elever som bruker tid på lekser, så bruker elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn mer tid enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn.

– Grunner til dette kan være at de i gjennomsnitt trenger mer tid på å løse oppgaver og at de strever mer. Mer tid brukt på lekser kan også gjenspeile høyere ambisjoner, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, sier hun.

Referanse:

Les hele rapporten Homework and pupil achievement in Norway: Evidence from TIMSS. SSB-rapport 1/2010. Rapporten er skrevet på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.