Hvilken rolle har lærerne i det store frafallet fra yrkesfaglige studieprogrammer i videregående skole i Norge?

Hvilken kunnskap det læreren formidler? Hva kjennetegner pedagogikken lærerne bærer med seg fra egen utdanning og ut i skolene?

Dette er noen av spørsmålene Tron Inglar stiller i sin doktoravhandling. Han forsvarte nylig sin PhD ved Århus universitet.

Behov for mer meningsfull pedagogikk

- Slik jeg ser det, er det grunn til å vurdere utdanningen av yrkesfaglærere på nytt, med henblikk på en mer praksisrettet og meningsfull pedagogikk, sier Tron Inglar, som er førstelektor ved Avdeling for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Akershus.

Med meningsfull mener han en pedagogikk som i større grad relaterer teoretiske kunnskaper til praktiske utfordringer, og der erfaringer tilbakeføres til teorien, for å skape større forståelse og refleksjon.

- Jeg håper å kunne gi en av flere forklaringer til det store frafallet fra videregående skole. Samtidig gir jeg et forskningsmessig belegg for hvordan lærerutdanningen kan bedres, for å bremse opp for frafallet, sier Inglar.

- Etter min mening kan det være slik at økt teoretisering og breddeorientering gjør at elevene opplever at en del av det de lærer ikke er relevant for dem, at det ikke har noen nytteverdi, sier han.

Yrkesfaglærerutdanningenes historie

Første del av Inglars avhandling er en analyse av yrkesfaglærerutdanningens formelle læreplaner fra 1975 til 2005.

Analysen viser at intensjonene for utdanningen ble markant endret på midten av 1970-tallet.

- Fra en formidlende, fagoppsplittet og akademisk læringstradisjon, fikk man læreplaner som ble preget av og som fremdeles preges av erfaringslæring og yrkespedagogiske prinsipper.

- Eksempler er opplevelsesorientering, oppgaveorientering, studentenes medansvar, integrering av praksis og teori, samarbeid om læring og prinsippet om yrkesretting.

- Teori skal knyttes til de sentrale oppgavene en yrkesfaglærer møter i sitt yrke, sier Tron Inglar.

Lærernes egen utvikling

Den andre delen av avhandlingen er basert på intervjuer av lærere som har tatt yrkesfaglærerutdanning. Her beskrives deres egne oppfatninger av sin utvikling som lærere og deres meninger om utdanningspolitiske retninger. Inglar ser her spesielt på konsekvenser av det globaliserte samfunnet for lærere og elever.

- Materialet gir grunn til å anta at lærerne hadde erfart formidlende undervisning selv som elever og at de som lærere reproduserte denne undervisningsformen.

- Jeg fant at lærerne i neste omgang preges av elevenes preferanser og den sosialiseringen som foregår i eget yrkespedagogiske miljø. Mye tradisjon for hvordan ting skal gjøres sitter i veggene i skolebygningen, sier Tron Inglar.

Inglar mener videre at de intervjuede lærerne var læringssentrerte. De forsøkte flere metoder, men at det vanligste svaret var dialogpreget undervisning.

Yrkesfaglærere ser ut til å foretrekke praktiske og handlingsrettete læringsformer, og nedprioriterer arbeidsformer som krever lesing og skriving, noe de mente mange elever har vanskeligheter med.

Lærerne mente at deres elever var annerledes i dagens globaliserte samfunn. De hadde en tøffere tone overfor sine lærere, de slet mer med sitt selvbilde og sin egen eksistens enn tidligere elever.

Dette kan ha flere forklaringer, men en av dem er at elever som tidligere gjennomgikk spesielt tilrettelagte opplegg nå er inkludert i ordinære klasser, mener Inglar.

- Mitt materiale underbygger et syn på læring som kyndighetsutvikling. Det sentrale blir å akseptere at vi lærer på ulike måter, og at vi skal tilpasse læringsaktivitetene til den enkelte lærende.

- Men på samme tid blir det viktig å stimulere til og provosere fram andre læringsformer enn de tilvante. Særlig mener jeg det er sentralt å arbeide med meningsfull læring, at den lærende kombinerer teoretisk og praktisk kyndighet, sier Tron Inglar.

Referanse:

Tron Inglar: Erfaringslæring og yrkesfaglærere - en kvalitativ studie. Doktoravhandling, Århus universitet 2009.