– Å skrive er ikke lenger det det var, sier Håvard Skaar. Han er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og har akkurat disputert med avhandlingen Digital media literacy: Children in and out of school.

Gjennom en rekke artikler har han sett nærmere på hvordan digitale medier har endret betydningen av å skrive. Hva vil dette si for skolens skriftspråkopplæring?

– Jeg mener det betyr en hel del, uavhengig av om skolen forholder seg til det eller ikke, sier Skaar.

Fremtvinger refleksjon

YouTube, Facebook, Twitter, SMS, chat og blogger – en stadig strøm av nye medier gir oss et vell av uttrykksmuligheter, samtidig som det påvirker måten vi skriver på. Mange av disse mediene preges av korte, uformelle og spontane tekster.

Ifølge Skaar er skriften fortsatt den viktigste garantisten for læring, og ut i fra et pedagogisk standpunkt mener han det er viktig å holde fast ved den skriftspråklige normeringen som ligger til grunn for skriveopplæringen i skolen.

– Skriften er en forutsetning for kritikk, og skal du kunne være en kritisk tekstleser, bør du også kunne skrive godt, sier Skaar.

– Man kan ikke skrive uten å tenke, derfor vil fortsatt fokus på god skriftspråkopplæring fremtvinge refleksjon og kritisk tenkning på en annen måte enn uttrykksformer som ikke nødvendigvis krever samme investering av tid og arbeid, for eksempel ren “klipp og lim” av tekst fra internett.

Være en brems

I tillegg til å utfordre skriftspråket har Skaar også funnet at digitale medier åpner for en sterkere og mer gjennomgripende påvirkning fra kommersielle aktører.

Barn er særlig sårbare for en slik påvirkning og Skaar mener det derfor er viktig at skolen holder fast på en grunnleggende kritisk holdning til digital teknologi og skriftopplæring.

– Jeg tror at skolen har det litt som sitt sure mandat – og være en slags brems, forklarer han.

Barn må læres kritisk sans, og her ligger både skolens ansvar og muligheter.

Markedspress

– Det er viktig at skolen gjør det de er gode på, nemlig å få folk til å tenke sjøl, sier Skaar.

Gjennom å gi barna kunnskap om hvordan de kommersielle kreftene virker, kan skolen fungere som en motvekt til sterke markedsinteresser.

Skaar mener også at man skal være kritisk til innføringen av digitale medier i undervisningen, og hele tiden være klar over at det er sterke politiske og kommersielle krefter i sving rundt dette.

– Det er veldig mye penger i omløp og mange som er interessert i dette, forklarer han.
 

Være nøkterne

I tillegg til at det bør være en kritisk holdning i skolevesenet, mener Skaar det ligger et ansvar hos de som forsker på dette feltet.

Forskerne plikter å stille kritiske spørsmål og utfordre etablerte sannheter i forbindelse med dette.

– Det er ikke snakk om at vi skal bli noe nytt teknologisk u-land, men jeg tror det er viktig at vi er litt nøkterne, sier Skaar.