En stor undersøkelse gjennomført ved Barnehagesenteret ved Høgskolen i Vestfold viser at barnehageeiere og barnehagestyrere mener at førskolelærere i høy grad videreutdanner seg ut av barnehagen.

63 prosent av de kommunale barnehageansvarlige som er med i undersøkelsen svarer at videreutdanning kan føre til at førskolelærere slutter.

25 prosent av styrerne mener dette er en reell fare, og 30 prosent av styrerne har opplevd det. Dette er i en viss overensstemmelse med resultater fra andre nasjonale undersøkelser.

Videreutdanning lønnes ikke

Dette underlige fenomenet kan ha mange årsaker, tror Turid Thorsby Jansen og resten av teamet bak undersøkelsen.

Det forholder seg blant annet slik at førskolelærere ikke avlønnes i forhold til utdanning, men i forhold til stilling.

Mens en lærer i skolen går opp i lønn dersom hun tar videreutdanning, er det ikke slik for førskolelærere. Er man førskolelærer og tar videreutdanning, må man søke en jobb med høyere lønn for å få uttelling for innsatsen.

Førskolelærere videreutdanner seg til skolen

Vi ser også at mange førskolelærere tar videreutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Dermed får man læreres lønns- og arbeidsvilkår, noe som i mange tilfelle er mer attraktivt enn førskolelærerens.

En annen karriereveg for førskolelærer med videreutdanning er å gå over i administrativ stilling eller i PP-tjenesten.

Dette betyr at førskolelærere som satser, som bruker tid og krefter på videreutdanning, i stor grad kan være tapt for barnehagen. Dette kan få store konsekvenser, for eksempel at noen av de mest faglige engasjerte forlater feltet.

Etterutdanning er viktig

Barnehagestyrerne mener at nok tid til rådighet og etterutdanningstilbud som treffer personalets behov og interesser er viktig.

Dette vil kanskje stimulere mer til etterutdanning - utdanning som ikke gir studiepoeng og dermed ikke formalkompetanse i forhold til stillinger - enn om videreutdanningen gir formell kompetanse.

Det kan hende dette er et uttrykk for at utdanningsinstitusjonene har sviktet, at det er etablert for få videreutdanninger som er spisset inn mot arbeidet i barnehagen, mener forskerne. Det kan også si noe om at rammebetingelsene er mangelfulle for å kunne fullføre en videreutdanning.

Førskolelærere i skyggen av seg selv?

En dansk rapport peker på at førskolelærere ofte definerer seg selv ut ifra deltagelse i et kollegium, heller enn i kraft av sin utdanning. Dermed kan førskolelæreren selv bidra til å nedvurdere sin egen utdanning og dermed kanskje også profesjonens status.

I barnehager der førskolelærere har gjennomført videreutdanning og blitt i barnehagen, svarer styrerne i den norske undersøkelsen at barnehagerelevante masterstudier, studier i pedagogisk utviklingsarbeid og småbarnspedagogikk har hatt stor betydning for barnehagens arbeid.

Kompetanseutvikling på høyt faglig nivå som foregår over tid må derfor tilskrives en sentral betydning for kvalitetsutvikling i barnehagen.

Det er grunn til å tro at et mer kompetanseorientert avlønningssystem, som blant annet reflekterer formalkompetansen ervervet gjennom videreutdanningsstudier, er et viktig grep i forbindelse med et kompetanseløft i barnehagesektoren.

Kilder:

Thomas Moser, Turid Thorsby Jansen, Mari Pettersvold og Berit Aanderaa, Etter- og videreutdanning i barnehagesektoren - kartlegging av tilbud og etterspørsel Prosjekt i oppdrag av Kunnskapsdepartementet Delrapport 6 - Oppsummering og anbefalinger Rapport 8/2006, Høgskolen i Vestfold, Fulltekst: http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2006-08/omtale.html

Gulbrandsen Lars (2005), Mangel på førskolelærere - et evig tilbakevendende problem i Søkelyset på arbeidsmarkedet 1/2005, 11-18 ISSN 0800-6199, Institutt for samfunnsforskning.