Norske tvillinger testes for lese- og skrivevansker

Over 200 tvillingpar, hvorav 40 fra Stavanger og Bergen, er til nå testet i et unikt internasjonalt samarbeidsprosjekt om lese- og skrivevansker. Nå foreligger en rapport over foreløpige resultater i prosjektet, som trolig vil danne grunnlag for internasjonal forskning i mange år fremover.

Publisert

Målet med tvillingprosjektet er å undersøke i hvilken grad lese-og skrivevansker henger sammen med arv og miljø og det er aldri tidligere blitt forsket på så unge tvillingpar. Når prosjektet er sluttført vil det finnes en database med opplysninger om mellom 600 og 700 tvillinger. Et unikt utgangspunkt for forskning.

Sammenlignbare resultater

Tvillingprosjektet er et samarbeid mellom Colorado Learning Disabilites Research Center i USA, University of New England i Australia, Stiftelsen Dysleksiforskning i Stavanger og Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger, og går over fem år.

Fra tvillingene er fem år gamle og til de har utviklet lese- og skriveferdigheter, vil 85 eneggede og toeggede tvillingpar i Rogaland og Hordaland bli testet.

Omfattende testing

"Professor Stefan Samuelsson"
"Professor Stefan Samuelsson"

En viktig del av prosjektet er testmaterialet som brukes. Hvert barn skal gjennom omfattende testing, og rundt 30 undersøkelser er oversatt fra engelsk til norsk. Dette er en omstendelig og svært viktig jobb, ifølge professor Stefan Samuelsson ved Senter for leseforsking som leder den norske delen av tvillingprosjektet.

- Det knytter seg alltid spenning til slike store samarbeidsprosjekter, og det vi har undersøkt i denne første fasen er blant annet hvordan samarbeidet mellom de tre landene fungerer, sier Samuelsson.

Et viktig spørsmål på dette stadiet i forskningen er hvordan ferdigheten hos de norske femåringene er i forhold til de amerikanske og de australske barna, og om resultatene fra de tre landene kan sammenlignes.

Norske barn kan mindre bokstaver

Samuelsson er foreløpig forsiktig med å si for mye konkret om forskningen før de endelige resultatene foreligger. Tvillingparene i de tre landene presterer stort sett likt på prøvene, noe som lover godt for prosjektet.

- På ett område synes det imidlertid å være noen ulikheter mellom de norske femåringene i prosjektet og femåringene i USA og Australia. Norske barn kan ikke så mange bokstavlyder og bokstavnavn. Dette henger trolig sammen med at barn i Norge begynner senere med å lære bokstaver. Tradisjonene er forskjellige, sier Samuelsson.

Australske femåringer skiller seg ut

Femåringene i Australia skiller seg i denne undersøkelsen ut når det gjelder ferdigheter til lese-og skriveutvikling. Mellom 10 og 15 prosent av de 80 tvillingparene som er testet i Australia kunne allerede lese. I Norge er 40 tvillingpar testet og ingen hadde på testtidspunktet disse ferdighetene.

- Dette er bare en fordel for oss, fordi vi ønsker å kartlegge femåringene før de har ervervet disse kunnskapene. På den måten har vi en sjanse til å se på hva som påvirker utviklingen av eventuelle lese- og skrivevansker. I dag finnes det mange fortvilte foreldre og barn, sier Samuelsson som håper at tvillingprosjektet kan resultere i bedre måter å forebygge lese-og skrivevansker på i fremtiden.

DNA-testing

Ved å bruke tvillingpar i undersøkelsen får forskerne et meget, stabilt genetisk materiale å arbeide med. Den neste viktige delen av tvillingprosjektet består i å DNA-teste tvillingene for å kunne fastslå tvillingenes zygositet, om de er eneggede eller toeggede tvillingpar. Til dette trengs det mer penger, og prosjektet søker nå om ekstra midler for å kunne gjennomføre DNA-testing av barna om inngår i prosjektet.

Ulike gener

- Det er viktig for oss å vite med hundre prosents sikkerhet hvilke av tvillingparene som er eneggede, sier Samuelsson. Eneggede tvillingpar har, i tillegg til samme foreldre og samme oppvekstmiljø, likt genetisk materiale.

Hos toeggede tvillingpar er rundt halvparten av det genetiske materialet likt. Vi forsøker så å se på hvilken påvikning det genetiske miljøet, det delte miljøet og det udelte miljøet kan ha for utvikling av lese- og skrivevansker.

Vanskelig aldersgruppe å forske på

I følge Samuelsson kan det se ut som det finnes en genetisk påvirkning i mellom 40 og 50 prosent av de ulike fonologiske opplysninger som er samlet inn. Når det gjelder variabler som bokstavlyder ser det imidlertid ut til å være lite genetisk påvirkning. Forskningsgrunnlaget er imidlertid tynt og derfor ikke stabilt. Femåringer er heller ikke den letteste aldersgruppen å forske på, sier professor Stefan Samuelsson.

Fire forskere i gang

- Vi er nå fire forskere som arbeider med tvillingparene her på Vestlandet. Femåringene skal i løpet av en uke gjennom mange tester og dette kan tære på tålmodigheten, selv om det skjer i kjente omgivelser - for eksempel i barnehagen eller hjemme hos barnet.

Noen ganger er det andre ting som tar barnets oppmerksomhet og da må vi forsøke så godt vi kan å fullføre. Jeg kjenner eksempler hvor testledere i tvillingprosjektet har vært nødt til å foreta undersøkelsene både på gulvet og i garasjen, sier Samuelsson.