- I den palestinske læreboka leser elevene nesten utelukkende om Palestina og den arabiske verden, sier førsteamanuensis Ragnhild Lund ved Høgskolen i Vestfold.

Sammen med kollega Khader Zoughby ved Universitetet i Bethlehem har hun undersøkt forskjellene mellom norske og palestinske lærebøker i engelsk for 7./8. trinn i grunnskolen.

I tråd med den palestinske læreplanen er læreboka et element i arbeidet med å forme en palestinsk identitet.

Engelskfaget som identitetsbygger

- Målet er helt tydelig å øke elevenes kunnskaper om Palestina og den arabiske verden, utvikle positive holdninger til området og sette dem i stand til å snakke om sin egen bakgrunn og sin egen hverdag.

- Det er tekster om fugler, dyreliv, kunst, kultur og et svært harmonisk hverdagsliv. Ingen av tekstene nevner okkupasjon, grensekontroller eller flyktningleirer, forteller Lund.

Dette fenomenet forklares ofte med at omverdenen har sett på innholdet i palestinske lærebøker med argusøyne.

- Men bøkene har også blitt kritisert for å idyllisere situasjonen og å ikke ta fatt i de problemene befolkningen faktisk står overfor, sier Lund.

Underholdning framfor informasjon

Den norske læreboka er helt annerledes.

- Her nevnes knapt Norge og nordmenn med et ord. I stedet får elevene noen glimt fra den engelsktalende verden.

- Ettersom svært få av oppgavene følger opp innholdet i tekstene, virker det imidlertid ikke som det forventes at elevene skal huske særlig mye av den informasjonen som presenteres.

Det er lagt stor vekt på beskrivelser av turistattraksjoner, spennende opplevelser og eksotiske reisemål, og mange tekster ser ut til å være valgt ut fra underholdnings- og ikke informasjonsverdien.

- Den norske boka ønsker helt klart å appellere til elevenes interesser og motivere for arbeid med språket ved å ta opp temaer som en regner med at tenåringer er opptatt av. Derfor står emner som forelskelse, kjæledyr, fritidssysler og pengebruk sentralt.

- Ungdommene som presenteres i tekstene snakker engelsk, men de lever i en virkelighet som det tydeligvis forventes at elevene skal kunne kjenne seg igjen i. På denne måten kan en si at boka beskriver et slags generelt vestlig univers, der alle ungdommer tenker og oppfører seg likt.

- Men, som den palestinske læreboka minner oss om, slik er det jo ikke, sier Lund.

- En innvending mot den norske boka kan derfor være at den dekker til det store kulturelle mangfoldet som elevene må være forberedt på å møte når de bruker et fremmedspråk.

Bredere teksttilfang

De 24 hovedtekstene i de palestinske verket er på i gjennomsnitt 15 linjer, mens de fleste tekstene i den norske boken er på 50 linjer eller mer.

Til sammen betyr dette at de norske elevene får et langt bredere teksttilfang enn de palestinske.

- Samtidig ville vel stofftilfanget i det norske verket være overveldende for en palestinsk elev. Engelsk er jo atskillig mye enklere for oss nordmenn enn det er for palestinere.

- Vi må verken lære oss et nytt alfabet eller en ny lese- og skriveretning. Dessuten omgis jo vi nordmenn av mye engelsk i hverdagen vår, og lærer mye av det, avslutter Lund.