Tiltrekker skarpe hoder

Regjeringen oppfordrer norske institusjoner til å satse på internasjonale fellesgrader. Ferske midler er utlyst. Norske erfaringer med gradssamarbeid er positive, men sprikende.

Published

Fakta

Fellesgrad: Samarbeidspartnerne i fellesskap eier og har ansvaret for hele studieprogrammet, som fører frem til en felles grad

Doble (eller multiple) grader: To (eller flere) atskilte grader gis, én fra hver av de involverte institusjonene. Institusjonene eier og har ansvar for sine respektive komponenter.

Felles studieprogram: Fører til en grad ved én av institusjonene, som «eier» og har ansvar for sine egne studenter ved opptak, vitnemål med mer.

Erasmus Mundus er et europeisk samarbeids- og mobilitetsprogram som tilbys i samarbeid mellom minst tre institusjoner i EU/EØS-området. SIU er nasjonalt kontaktpunkt for Erasmus Mundus.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ligger sammen med Universitetet i Bergen på norsktoppen når det gjelder internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram.

Det kommer fram i en rapport utarbeidet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

«Embedded Computing Systems» er et masterprogram som NTNU tilbyr i samarbeid med det tekniske universitetet i Kaiserslautern og universitetet i Southampton.

– De tre partnerne jobber kontinuerlig med å dyrke og utnytte deres respektive styrker enda bedre, forteller NTNU-professor Einar Johan Aas.

– Dette trepartssamarbeidet handler om å spille hverandre bedre. Målet er å bli et faglig fyrtårn innen datateknologi, understreker Aas.

Motiverte studenter

Merverdien av en slik overnasjonal fellesgrad kan lese langs flere akser, slik Aas ser det.

– Vi får erfaringer med faglige opplegg i andre land og blir bevisst på god praksis andre steder. Vi blir kjent med europeiske kolleger, noe som blant annet åpner for forskningsopphold. Aller viktigst er det at vi tiltrekker oss svært dyktige og motiverte studenter som jobber seriøst med faget, sier Aas.

Interessen er enorm. Over 700 studenter fra hele verden søkte opptak høsten 2011. Kun 30 får plass.

– Vi rekrutterer veldig flinke folk. Det er en helt sentral merverdi med denne europeiske fellesgraden, sier Aas.

Mer strategisk internasjonalisering

Minimum 40 prosent av NTNU-studentene skal ha utenlandsopphold i løpet av studietiden. Oppholdet skal aller helst skje innenfor rammene av et internasjonalt programsamarbeid.

Dette er sentrale målsetninger i NTNUs nyreviderte internasjonale strategi, forteller prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad. For å nå førtiprosentmålet må institusjonsledelse og fagmiljøene dra sammen. Og selve utvekslingen må bli mer strategisk.

– Det aller beste er om fagmiljøene oppretter felles studieprogram med deres hovedpartnere og at studentutveksling foregår innenfor disse rammene. I alle fall er poenget at fagmiljøene satser på mer bevisst samarbeid med noen få og gode partnere i noen utvalgte land, poengterer Kjeldstad.

Hun peker særlig på Norden og Europa, samt Kina.

Merverdien må tydeligere fram

Internasjonale studieprogrammer rekrutterer ofte faglig sterke studenter fra utlandet, noe som henger sammen med programmenes profil. Erasmus Mundus tilbyr gode stipender til studenter utenfor EU/EØS-området, noe som skaper stor konkurranse om plassene.

Rekruttering av hjemlige studenter er generelt svært begrenset, viser SIU-rapporten.

– Skal slike studieprogrammer være levedyktige, må de bli attraktive også for hjemlige studenter og andre studenter uten særskilte stipend. Derfor blir det svært viktig å legge vekt på den merverdien studenter og institusjoner oppnår gjennom slike ordninger, sier Arne Haugen, seniorrådgiver på SIU og forfatter av rapporten.

Nettopp merverdien ved fellesgradssamarbeid er et av hovedmomentene i SIUs utlysning av midler for utvikling av internasjonale fellesgrader i 2012. Her er det et uttrykt mål at studietilbudene som utvikles skal være attraktive for alle institusjonenes studenter.

Einar Johan Aas bekrefter at svært få norske studenter søker opptak til deres Erasmus Mundus masterprogram. Og de som søker, når ikke opp. Aller flest søkere kommer fra India, fulgt av Kina, Pakistan og Vietnam.

Aas håper på en smitteeffekt: at norske studenter skal lære av de utenlandske studentenes arbeidsiver og disiplin. Det er nemlig en del fellesundervisning for norske studenter på NTNU-master og de utenlandske på Erasmus Mundus.

Industrien rekrutterer

Samtidig handler internasjonale fellesgrader om mer enn rekruttering av masterstudenter, understreker Aas.

Studietilbudene som utvikles skal være attraktive for alle institusjonenes studenter. Dette er et av hovedmomentene i SIUs utlysning av midler for utvikling av internasjonale fellesgrader i 2012.
Studietilbudene som utvikles skal være attraktive for alle institusjonenes studenter. Dette er et av hovedmomentene i SIUs utlysning av midler for utvikling av internasjonale fellesgrader i 2012.

– NTNU utlyser alle doktorgradsstillinger på engelsk, så her er store muligheter for å holde på dyktige kandidater. Mange ønsker også å bli her og jobbe etter studiene. Ofte får de jobbtilbud underveis i studiene, for vi har nær kontakt med lokal industri, forteller Aas.

Industrien er i stor grad med på å definere prosjekter og masteroppgaver for studentene.

– Det viktige er at industrien vår klarer å rekruttere dyktige folk. For meg spiller det ingen rolle om kandidatene er norske eller ikke, poengterer Aas.

Prorektor Berit Kjeldstad er enig:

– Vi ønsker alltid å rekruttere de beste studentene. Vi er ikke så opptatt av hvor de kommer fra. Men det er et pluss om de kommer fra en av våre utvalgte hovedsamarbeidspartnere, sier Kjeldstad, som legger vekt på å se utdanning og forskning i sammenheng.

– Når vi rekrutterer utenlandske studenter, er det også med tanke på videre rekruttering til doktorgrad. Interessen for realfag og teknologi er ikke all verden blant norske studenter. Uten gode utenlandske søkere kunne ikke NTNU opprettholdt det trykket på realfag og teknologi som vi har vi dag.

Berit Kjeldstad. (Foto: Gorm Kallestad, Scanpix/NTNU Info)
Berit Kjeldstad. (Foto: Gorm Kallestad, Scanpix/NTNU Info)

Komplementær kompetanse

SIUs Arne Haugen understreker viktigheten av at komplementær kompetanse vektlegges tyngre når gradssamarbeid skal utformes og promoteres.

Den primære merverdien er at studentene får et internasjonalt perspektiv, slik NTNU- prorektor Kjeldstad ser det. De reiser ut, opplever et annet lærested og hvordan andre jobber med ens eget fag.

– Dessuten er vi på jakt etter komplementerende effekter. Vi samarbeider gjerne med læresteder som er gode på noe som vi ikke er så gode på. Dermed kan verdifull læring oppstå. På dette punktet kan vi utvilsomt bli enda mer strategiske.

– Skal man få resultater, er man avhengig av bevisstgjøring i fagmiljøene og blant studentene, mener Kjeldstad.

På masterstudiet i «Embedded Computing Systems» fordeles studentene jevnt mellom de tre institusjonene på første studieår. Det andre året plasseres de på det studiestedet som er mest spesialisert i forhold til hver enkelt students valgte emne for masteroppgaven. Slik spiller partnerne bevisst på hverandres sterke sider.

Fagmiljøet ved NTNU har i denne sammenhengen særlig styrke på ultralyd, kybernetikk, minneintensive anvendelser og datamaskin-arkitektur.

Hva kommer ut av det?

SIU-rapporten presenterer en undersøkelse som SIU har gjennomført blant programansvarlige og sentral ledelse ved norske læresteder. De to nivåene er samkjørte om målsetninger ved å utvikle fellesgrader:

Rekruttering og internasjonal promotering, styrket institusjonelt samarbeid og forskningssamarbeid samt bedre kobling mellom forskning og utdanning.

Større er uenigheten når det kommer til faktisk utbytte av slikt samarbeid. De programansvarlige er jevnt over positive, mens sentral ledelse er mer nølende.

– Det kan nok tenkes at ledelsen rett og slett ikke har god nok innsikt i utbyttet av slikt samarbeid. Vi i ledelsen trenger å følge mer med, her har vi et stykke vei å gå, sier Kjeldstad.

Haugen mener at dette også handler mye om mangelfull kommunikasjonen ved institusjonene.

– Slikt samarbeid bør i større grad enn i dag basere seg på felles målformuleringer. Gradssamarbeid krever medvirkning fra ulike deler av institusjonen, og da blir god kommunikasjon særlig viktig, sier Haugen.

Trenger administrativ støtte

Dagens politiske føringer tipper til fordel for fellesgrader. Kjeldstad mener imidlertid at fellesgrader er svært arbeidskrevende og viser til at NTNU prioriterer arbeid med felles studieprogram og doble grader.

– NTNU sentralt skal ha ressurser tilgjengelig for fagmiljøer som ønsker å utvikle slike felles programmer, dette er stadfestet i strategien vår. Vår internasjonale seksjon har ansatte med god kompetanse på alt det juridiske og tekniske ved slike internasjonale avtaler. Uten denne sentrale støtten hadde vi ikke fått resultater, sier Kjeldstad.

Også Einar Johan Aas er tilfreds med NTNUs administrative stab og støtten derfra.

– I staben finnes folk som har kontroll på hvem som skal gjøre hva, og når. Det er til stor hjelp for oss, for ellers er det fort gjort å bruke masse tid på alt mulig praktisk. Mesteparten av finansieringen fra Erasmus Mundus går til studentene i form av stipend, veldig lite til drift.

– Men vi har en grunnpott over det sentrale NTNU-budsjettet, og fikk også en ekstrabevilgning for å komme i gang. Uten disse midlene kunne vi ikke klart dette, mener Aas.

Høye forventninger

SIU-undersøkelsen peker på enkelte utfordringer, men viser også tydelig at oppfatningen om fellesgrader som framtidig samarbeidsform står sterkt ved institusjonene.

– Det blir uttrykt store forventninger til slikt samarbeid, og svarene tyder på at dette er noe institusjonene vil legge økende vekt på framover. Det blir spennende å se hvordan dette slår ut i forbindelse med utlysningen av utviklingsmidler nå i 2012, sier Arne Haugen.

Referanse:

SIU rapport 01/2011: Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram ved norske læresteder (pdf)