Studenter kan reise ut på flere måter. De kan ta hele graden i utlandet, eller ta et semester eller to som del av en norsk grad.

I fjor var det nesten 17 000 norske studenter som tok hele graden i utlandet. Det er ny toppnotering. Nesten en tredjedel studerte i Storbritannia, deretter kommer Danmark, USA, Polen og Australia.

I samme periode var det 7 700 norske studenter på utveksling utenlands. Det er en liten tilbakegang fra rekorden året før. USA er det mest populære studielandet for utveksling, foran Australia, Storbritannia og Tanzania.

Dette er tallenes tale. Er det grunn til bekymring eller jubel?

Spesielle Norge

Det kalles gradsstudier når studenten tar hele graden utenlands. Men når studenten har praksis eller studerer i utlandet som en del av sin norske grad, heter det delstudier eller utveksling.

– Forholdet mellom grads- og delstudier er helt spesielt for Norge. Vi sender ut veldig mange på hel grad, og det skiller oss sterkt fra våre europeiske naboland. Det er stort sett land med mer begrenset utbygd utdanningsvesen som har flere gradsstudenter i utlandet enn Norge, sier Arne Haugen. Han er seniorrådgiver på Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og medforfatter av årets Mobilitetsrapport.

SIU utgir årlig Mobilitetsrapporten, med ferske tall på innreisende og utreisende studenter til og fra Norge. Rapporten har analyser av utviklingstrekk og trender. 

For 10 år siden sendte Norge ut 15 000 gradsstudenter. Tallet sank hvert år til 2007-2008, da det lå på 12 000. Siden har det bare økt, til dagens 17 000.

Svært gode finansieringsordninger gjennom Lånekassen gjør at så mange norske studenter tar hele graden i utlandet. I motsetning til Norge, dekker ikke finske myndigheter skolepenger utenlands. Fra Finland er gradsmobiliteten lav, utvekslingen høy.  

Utveksling er prioritert

Haugen mener at både institusjonene og nasjonale myndigheter må følge utviklingen nøye.

I det europeiske utdanningssamarbeidet har utveksling blitt prioritert framfor gradsmobilitet. Også i Norge har utveksling politisk prioritet, fordi det gir så mange ringvirkninger. Utveksling bygger oftest på faglig begrunnet samarbeid mellom fagmiljøer og læresteder. Studenten kommer også tilbake til sitt norske fagmiljø, og hennes internasjonale erfaringer kan berike både fagmiljøet og arbeidslivet her hjemme.

Gradsmobilitet derimot bygger ikke på noe faglig, institusjonelt samarbeid over landegrensene, men springer ut av studentens egne valg, i mange tilfeller også oppmuntret av internasjonale agenter.

Utvekslingsstudenten tar ett semester eller to i utlandet og får dette passet inn i sin norske grad. Kvalitetsreformen innførte økonomisk uttelling til lærestedene for ut- og innreisende utvekslingsstudenter gjennom institusjonsavtaler.

– Både gradsmobilitet og utveksling er viktig, men på litt ulike måter. Utveksling er en viktig komponent i norsk kunnskapspolitikk, og er med på å bygge kvalitet ved norske læresteder. Vi har ikke noen nasjonale målsetninger om hva slags mobilitet vi ønsker fra Norge, noe vi kanskje bør ha. I dag er det i stor grad studentenes preferanser som styrer mobiliteten, sier Haugen.

Fri flyt eller styring av studentene?

Skal det være fri flyt av studentmobilitet eller styring? Teamet er omstridt og komplekst.

– Ett ferskt eksempel: Ekspertgruppen for finansiering av universiteter og høyskoler har nylig foreslått å gi institusjonene et særlig økonomisk insentiv for å øke mobiliteten med Europa, som er høyt politisk prioritert. Det gjenstår å se om forslaget får politisk støtte, noe SIU ønsker, sier Arne Haugen.

På årets internasjonaliseringskonferanse, som foregår i Tromsø denne uken, er nettopp styring av studentmobiliteten tema. 

Se mot Europa

Årets lille tilbakegang til tross: Utvekslingsmobiliteten fra Norge er relativt høy i internasjonal sammenheng. Men hvor reiser studentene?

Også her skiller Norge seg fra europeiske land flest: Norske utvekslingsstudenter foretrekker engelskspråklige land, og Norge sender forholdsvis få studenter til Europa. Også det skyldes nok primært finansieringsordningene, som gjør norske studenter i stand til å reise vidt ut for å studere.

– Europa er en sentral samarbeidsarena for norske institusjoner og fagmiljøer når det gjelder forskning. Det bør derfor stadig arbeides for at studenter og læresteder i større grad bruker de mulighetene som finnes også for studentutveksling til Europa, sier SIU-direktør Alf Rasmussen.

Tallet på norske delstudenter som velger Europa, har vært jevnt i en årrekke, om lag 2500.

Mindre viktig Erasmus

Erasmus+, EUs program for utdanning, er ikke fullt så viktig for norske studenter som for andre europeiske studenter. Men tallet på utreisende Erasmus-studenter holder seg ganske stabilt: I studieåret 2013-2014 dro 1670 norske studenter på Erasmus-opphold i Europa, en liten nedgang fra året før, da rekordmange dro (1706).

USA troner øverst som favorittland for norske utvekslingsstudenter, foran Australia og Storbritannia. At Tanzania følger på fjerdeplass, foran sentrale europeiske samarbeidsland som Frankrike og Tyskland, kan virke overraskende.

– Norge har lange tradisjoner for bistandssamarbeid med fleire afrikanske land, ikke minst Tanzania. Så dette er historisk og faglig begrunnet. Det aller meste av mobiliteten til Tanzania dreier seg om profesjonsstudier, da særlig inne helse- og omsorgsfag. Og igjen: Gode finansieringsordninger gjennom Lånekassen gjør slik mobilitet mulig, sier Arne Haugen.

Økonomer på topp

Norges Handelshøyskole (NHH) har i en årrekke ligget helt i norgestoppen når det gjelder utreisende delstudenter. I flere år har halvparten av masterstudentene tatt utvekslingsopphold, et oppsiktsvekkende høyt og stabilt tall. I løpet av de siste årene har også antall bachelorstudenter på utveksling vokst hurtig.

– På NHH legger vi til rette for utvekslingsopphold utenlands. Fagene våre er internasjonale av natur. Å tenke internasjonalt er en naturlig del av studentenes hverdag. I dag reiser nesten halvparten av bachelorstudentene på utveksling. Vi ser at mange benytter seg av utveksling på begge studienivåer, sier John A. Andersen, seniorrådgiver ved NHH.

Universitetet i Oslo (UiO) hadde i kalenderåret 2013 flest utvekslingsstudenter i utlandet, målt i absolutte tall: 957. Men sett i forhold til studenttallet sender NHH ut desidert flest: 441, 13 prosent av studentmassen. Til sammenligning sendte UiO ut 3,5 prosent.

Også når det gjelder Erasmus+, ligger NHH i toppen. Sist studieår sendte NHH ut 158 Erasmus-studenter, noe som utgjør nesten 5 prosent av skolens totale studenttall. Internasjonale erfaringer i form av språk og utveksling er integrert i NHHs studieprogrammer, ifølge Andersen.

– Studenten skal tilegne seg god kunnskap om økonomi og språk. Men hun skal også utvide horisonten. Når internasjonal kompetanse er integrert, får vi bedre kandidater, noe vi vet at arbeidsgivere setter stor pris på, sier John A. Andersen.