Politistudenten står klar, med alle sanser spent. Foran seg ser hun et hus. Inne i huset er en farlig person. Hun holder en Heckler & Koch MP5 maskinpistol foran seg.

Hun går fra rom til rom. Det er flere i huset. En dør smeller opp – og der står en skikkelse. Uskyldig offer eller farlig gjerningsmann? Skal hun skyte?

I virkeligheten kan svaret bety forskjell mellom liv og død. Men huset foran politistudenten er ikke virkelig. Det er datagenerert, projisert på en vegg. I simulatoren på Politihøgskolen er det lov å prøve seg fram, for å lære.

Få studier

Datateknologien har gjort det mulig å øve ferdigheter i stadig flere krevende arbeidssituasjoner der feil kan koste liv, fra krig via kirurgiske operasjoner til flyging.

Men hvor effektive er slike simulatorer? I hvor stor grad kan de gi økt ferdighet i det virkelige liv?

Evelyn-Rose Saus prøver å gi et svar i sin doktorgrad. Hun har gjort forsøk på Politihøgskolen og Sjøkrigsskolen, hvor simulatorer brukes i opplæringen.
- Det er få slike studier av situasjonsbevissthet og treningseffekt, forteller hun til forskning.no.

Situasjonsbevissthet

Saus har spesielt tatt for seg hvordan simulatorene påvirker og utvikler det som kalles situasjonsbevissthet.

- Situasjonsbevissthet er evnen til å oppfatte en situasjon, tolke den og forstå den. Utfra denne forståelsen forutser du så hva som kan komme til å skje i nær framtid, forklarer Saus.

Hun mener at simulatoropplæring bør trene situasjonsbevissthet, og ikke bare tekniske ferdigheter.

- Det er ikke nødvendigvis teknikken som mangler, men evnen til å forstå en situasjon og reagere riktig på den, sier Saus.

Lavere arbeidsbelastning

Dette ble tydelig demonstrert i studiet på Politihøgskolen. Noen av studentene brukte bare simulatoren til skytebanetrening, mens andre trente på scenarier for å øke situasjonsbevissthet under skarpe oppdrag.

- Studentene med scenariotrening rapporterte høyere situasjonsbevissthet og bedre prestasjon enn de som hadde ren ferdighetstrening, forteller Saus.

Personlighet viktig

Men det viste seg at personligheten til den som skal lære, har betydning for situasjonsbevisstheten.

- Personligheten er derfor en mulig faktor når personell skal velges ut, understreker Saus.

Hun studerte hvordan kadetter ved Sjøkrigsskolen brukte en simulator for å lære navigering til sjøs. Simulatoren var som kommandobrua på et skip, med datagenerert utsyn i alle retninger.

- Det viste seg at utadvendte, planmessige og emosjonelt stabile mennesker også hadde høy situasjonsbevissthet og potensielt bedre effekt av simulatortreningen, sier Saus.

Disse robuste personlighetene så ut til regulere de kroppslige responsene på stress bedre. Dermed hadde de også en bedre tilpasning til miljøet.

Realisme ved høy belastning

Etter hvert som teknologien har utviklet seg, har realismen i simulatorene blitt større. Ensfargede firkanter har blitt til fotorealistiske figurer i de projiserte landskapene. Men hvor mye betyr denne realismen for læringen?

- Når treningen krever høy mental belastning, kan opplevd realisme ha betydning. Men i mange situasjoner kan enklere, mindre realistiske simulatorer gjøre samme nytten, sier Saus.

I skytesimulatoren på Politihøgskolen er realismen godt ivaretatt. Maskinpistolene har rekyl fra trykkampuller med karbondioksid, og lager også lyd som et virkelig skytevåpen. Treffpunktet blir markert med en laserstråle.

Teknologien raskere enn oss

Resultatene til Evelyn-Rose Saus viser at trening av situasjonsbevissthet i simulator kan ha stor effekt selv ved korte treningsøkter.

Et eksempel på manglende situasjonsbevissthet er flyulykker hvor alle i cockpit har sittet bøyd over et kranglevorent instrument, uten å merke at flyet er i ferd med å fly rett ned i bakken.

- Teknologien har gjort enorme framskritt. Vi mennesker har ikke forandret oss like fort. Det er viktig at vi trener på å være bevisste på det som faktisk skjer omkring oss, spesielt i kritiske situasjoner, avslutter Saus.

Referanse:

Evelyn-Rose Saus: Training Effectiveness: Situation Awareness Training in Simulators, Dissertation for the degree philosophiae doctor (PhD) at the University of Bergen. (Disputasen finner sted 2. november 2011)