På et visst tidspunkt i ren nysgjerrighet spurte hun kolleger og studenter om hva begrepet innebærer. Svarene var mildt sagt svært ulike.

- Jeg fikk mange spennende reaksjoner på spørsmålet, sier Kari Søndenå. Hvorfor spør du, var et av disse. Vet du ikke det - alle vet jo det, var et annet.

Fra nysgjerrighet til doktorgrad

Denne nysgjerrigheten har nå resultert i en doktorgrad. Disputasen holder Kari Søndenå på Høgskolen i Stavanger, nærmere bestemt i Kjell Arholms hus, onsdag 8. mai. Avhandlingens tittel er: “Tradisjon og Transcendens - ein fenomenologisk studie av refleksjon i norsk førskulelærerutdanning.”

Det er første gang at en disputas på Avdeling for lærerutdanning er lagt til Høgskolen i Stavanger. Doktorgradsarbeidet er formelt tilknyttet Göteborgs universitet. På samme sted disputerte også førstelektor Marit Alvestad ved førskolelærerutdanningen i 2001. Det betyr at av fem doktorgrader på landsbasis innen førskolelærerutdanningen, står HiS for to. Det sier litt om en sterk faglig posisjon som førskolelærerutdanningen på HiS har.

Filosofisk pedagogikk

- Emnet mitt ligger under det vi kan kalle filosofisk pedagogikk, sier Kari Søndenå. Jeg måtte til Sverige og til en fenomenologisk tradisjon ved Göteborgs universitet for å få tilgang til den kompetansen som jeg trengte. Kari Søndenå startet sitt doktorgradsarbeid høsten 1997.

- Jeg fikk vikarstipend ved Høgskolen i Stavanger i 1997/98. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke dette studieåret til å lese meg opp og lage en god søknad. Jeg sendte inn en søknad for å øve meg på søknadsskriving, men så kom jeg inn på denne søknaden. Da var det bare å sette i gang.

I perioder har det vært mye pendling mellom Göteborg og Stavanger for doktoranden. Blant annet fordi det i større grad enn i Norge er krav om obligatoriske kurser i forbindelse med forskerutdanningen.

-Tildelingen av vikarstipend og midler fra Universitetsstrategifondet har vært helt avgjørende for prosjektet. Det er i perioder ikke like lett å være lærerutdanner, men det er heller ikke mange arbeidsplasser som gir sine ansatte slike utviklingsmuligheter. Det er også veldig viktig med hensyn til pedagogisk kvalitet at HiS gir de ansatte denne muligheten. Jeg sikter til en nødvendig utvikling av doktorgradskompetanse blant ansatte i forbindelse med UiS. Men, dette bidrar også til å skape nytt engasjement og faglig fornying og kvalitet i arbeidet for den enkelte lærer.

I utdanningen er vi også pedagogiske modeller, og vi må ta høyde for at det kan foregå parallelle prosesser; engasjerte lærerutdannere kan gi viktige bidrag i forhold til framtidens lærere sitt engasjement i eget arbeid.

- Det har vært forsket mye på refleksjonsbegrepet i lærerutdanningen de siste 20 årene, sier Kari Søndenå. Men, denne forskningen har stort sett skjedd innenfor en anglosaksisk tradisjon, og denne er preget av at refleksjon skal ha en direkte bruksverdi. Kravet til refleksjon blir lett instrumentalistisk, og at den umiddelbart skal føre til noe bedre.

Kontinental fenomenologi

Kari Søndenå har gått til kontinental fenomenologi, og primært til filosofer som Simone de Beauvoir, Hannah Arendt og Maurice Merleau-Ponty. De er alle filosofer som er opptatt av ulike forståelser for hva det innebærer å være menneske, og hvilke refleksjonsmuligheter disse forståelsene gir.

Overfører vi denne tenkningen til pedagogikk og lærerutdanning blir spørsmålet hva det innebærer å være lærer og hvilke oppfatninger av refleksjon som dette kan innebære. Fenomenologi kan tolkes som læren om fenomenene, slik som de viser seg for noen. Hun bruker Anthony Gormley’s utstilling “Another place” på Solastranden for å illustrere:

-I forbindelse med denne utstillingen kunne en lese metervis med avisinnlegg, som til sammen viste hvor ulikt et fenomen som en kunstutstilling kunne tre fram. Meningsinnholdet ble svært ulikt for Amnesty International-tilhengeren, kunstnyteren, motstanderen av å vise fram nakne kropper som kunst, utstillingssponsorene, turisten, barnet som elsket å klatre på mennene og for flygeren som bekymret seg for instrumentforstyrrelser.

Kari Søndenås forskningsperspektiv bygger på interessen for ulike oppfatninger og hva disse kan bety, og hun er ikke på jakt etter et rett svar. Hun har spurt studenter, førskolelærere (øvingslærere) og pedagogikklærere hvordan refleksjon viser seg for dem innenfor faget teori og praksis, ut i fra en tanke om at ulike svar gir et mangfold til videreutvikling av pedagogisk kvalitet. Det gjelder å bli bevisst denne rikdommen som mangfoldet gir og åpne øynene for det flertydige, hevder hun.

Utvannet begrep

- Refleksjon er blitt et utvannet begrep, sier Kari Søndenå. Refleksjon er like fullt viktig for å skape mening i tilværelsen og mening i det å være lærer. Refleksjon skal være med på å gi mening, som i neste omgang også gjør det mulig å handle i nye situasjoner. Det skal også bidra til at vi kan prøve ut ny kunnskap og nye tanker. Avhandlingas tittel “Tradisjon og Transcendens” bunner i denne tenkinga. Tradisjon berører framtid og nåtid, så vel som fortid. Så lenge vi har tro på framtiden, kan vi også reflektere over det tidligere tenkte og lære noe nytt.

Kumulativ prosess

- Jeg oppfatter forskning som en kumulativ prosess, der det jeg nå har forsket fram, springer ut av det andre har gjort før meg - og som danner utgangspunkt for mine refleksjoner. Slik sett er tradisjon hardt arbeid. Begrepet refleksjon er sammensatt av re som betyr tilbake, og av flektere, som betyr bøye eller vende. Refleksjon kan da ende i en speiling av det vi alt vet fra før og stoppe med dette. Vi får en verden full av skarpe bein, hvor alt er svart eller hvitt og har sin faste plass, som Beauvoir utrykker dette. Er det slike bilder av verden lærerutdannere konstruerer for studenter ved hjelp av refleksjon, spør Kari Søndenå.

Transcendent refleksjon knytter hun til overskridelse av det vi alt vet og ser fra før og går mot nytenkning. Får studentene også slike muligheter under utdanningsforløpet, spør hun videre.

- Poenget er til dels å se på tradisjon på ny og ta den med videre i en annen form. Til dette trengs utdyping av begreper som tenkning og refleksjon, og i avhandlingen framgår det et skille mellom disse. Tenkning er en aktivitet vi driver med, når vi retter oppmerksomheten mot tidligere erfaringer, mens refleksjon er det vi driver med når vi kaster tanken tilbake på tidligere tenkt tankegods. Men, her finnes glidende overganger fra det ene til det andre, og refleksjon må sees i en slik sammenheng.

Både tenkning og refleksjon er viktige begreper for å kunne stille nye spennende spørsmål i lærerutdanningssammenheng, som for eksempel: Hva innebærer det å være førskolelærer? Hvilke muligheter finnes for refleksjon? Det gjelder å piske opp nye spennende spørsmål som kan gi nye svar, sier Kari Søndenå.