I studieåret 2010-2011 dro 1530 norske studenter ut på studie- eller praksisopphold i Europa under Erasmus-programmet.

Det er en økning på hele 13 prosent fra året før, og ny toppnotering. Det typiske Erasmus-oppholdet varer i ett studiesemester.

Storbritannia er det viktigste destinasjonslandet for norske Erasmus-studenter, framgår det av Mobilitetsrapport 2011, som SIU nylig utga. Tyskland er nest viktigst, fulgt av Frankrike, Danmark og Spania.

Erasmus er EUs program for samarbeid innenfor høyere utdanning. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge på lik linje med EU-landene.

Faglig forankret

Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) har tatt noen bevisste grep for å øke antallet studenter som tar et opphold ved et universitet i Europa.

– Før jeg begynte var det ikke mange studenter som reiste ut, og de aller fleste valgte Hawaii. Vitenskapelig ansatte var knapt engasjert i utvekslingen, som var regnet som et administrativt anliggende.

– Utvekslingsavtalene var ikke forankret i forskningsgruppene. Alt dette er endret nå, forteller professor og instituttleder Gunn Mangerud.

Hver av instituttets fem forskningsgrupper ble utfordret til å utpeke én vitenskaplig ansatt til en nyopprettet arbeidsgruppe for internasjonalt samarbeid i utdanningen.

De fem forskerne ble så utfordret til å prioritere én europeisk partner hver, med tanke på å lage Erasmus-avtale. Deretter dro arbeidsgruppen på besøk til Utrecht, Grenoble, København og Southampton.

– Vi fikk enormt god respons på disse besøkene. ”Det er første gangen at noen har kommet for å diskutere undervisning,” var en typisk tilbakemelding. Resultatet ble fire Erasmus-avtaler, forteller Mangerud.

Får unike fagerfaringer

I januar 2012 drar de ti første geologistudentene fra UiB ut til de fire hovedpartnere. Det er studenter på siste semester av bachelorstudiet som reiser. Mangerud er spent på den faglige kvaliteten og studentenes utbytte.

– Jeg håper at de kommer tilbake med en litt annen type fagkompetanse, noe som kan gi nye innganger til mastergradsarbeidet deres. Jeg håper at de skaffer seg ideer, kontakter og nettverk med tanke på mastergraden.

– Det ideelle ville være om de også kan klare å utfordre sine veiledere her på instituttet etter oppholdet.

Framfor alt håper Mangerud at studentene har sett mest mulig geologi og kommer tilbake som bedre geologer.

– De vil få fag- og felterfaringer som vi ikke kan tilby dem her i Bergen, og det er hovedpoenget med Erasmus for oss. De vil utvilsomt vokse både faglig og sosialt ved å bli eksponert for andre måter å drive undervisning og forskning på. Økt språk- og kulturforståelse hører med, og det er alltid viktig, understreker hun.

– Det er undervurdert å kunne selv litt språk. Språk åpner alltid dører uansett.

Bevisst satsing

Astri Andresen er viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB. Hun mener at toppledelsen legger til rette for studentutveksling innenfor Erasmus og andre avtaler og oppfordrer studentene til å bruke de mulighetene som finnes.

Ifølge Andresen er det sammensatte forklaringer på hvorfor antallet utreisende UiB-studenter øker. Både tilfeldige svingninger og bevisst satsing spiller inn.

De to siste årene har UiB arrangert en internasjonal uke i januar, noe Andresen betegner som et viktig tiltak både for informasjon og inspirasjon.

– Det handler om å øke interessen for og kunnskapen om utvekslingsmulighetene. I fjor hadde vi spesielt fokus på utveksling i Europa, og det kan ha virket positivt inn på Erasmus-tallene, mener Astri Andresen.

NHH er mest aktiv

Universitetet i Oslo hadde i 2010-2011 flest delstudenter i utlandet, målt i absolutte tall: 1047. Men sett i forhold til studenttallet er det Norges Handelshøyskole (NHH) som sender ut desidert flest delstudenter.

NHH sendte ut 372 delstudenter i 2010-2011, noe som utgjør 12 prosent av studentmassen. Til sammenligning sendte UiO ut fire prosent av studentmassen.

– Studentutveksling har i mange år vært et meget viktig satsingsområde for NHH, som en del av vår internasjonale strategi. Erasmus har vært en betydelig suksess, og NHH er i en unik posisjon når det gjelder omfanget av studentutveksling, sier John A. Andersen, leder for Internasjonalt kontor ved NHH.

– Næringslivet etterspør kandidater som har internasjonal erfaring. Språk og utdanningsopphold i utlandet er viktig, utdyper han.

På masternivå tar over halvparten av studentene et studieopphold i utlandet som del av NHH-utdanningen. På bachelornivå er andelen 25 prosent.

– NHHs strategi er å tilby et omfattende utvekslingsprogram med god spredning hva angår geografi og språk. Som en integrert del av studiene kan NHH-studentene velge engelsk, fransk, spansk, tysk og japansk som valgfrie fag.

– Anvendelse av fremmedspråk innenfor økonomifag blir derfor et viktig element under utvekslingsoppholdet, poengterer Andersen.

Den internasjonale strategien ved NHH fokuserer også på viktigheten av å ha en stor andel utenlandske studenter i skolens læringsmiljø. Også disse tallene øker. Hovedtyngden av de innkommende studentene er fra Europa. Erasmus-programmet er en medvirkende forklaring på dette, ifølge John A. Andersen.

Fem professorer informerer

Hvem som informerer studentene om utvekslingsmuligheter, og hvordan dette gjøres, er av avgjørende betydning, er Gunn Mangeruds erfaring. På hennes institutt pleide studiekonsulenten å håndtere dette.

– Nå stiller vi med de fem professorene fra arbeidsgruppen og meg som instituttleder for å informere om utvekslingsmulighetene til våre fem hovedsamarbeidspartnere.

– Ettersom studentene går siste semester på bachelor, blir deres planlagte fagvalg på master bestemmende for hvor vi råder dem til å dra. ”Skal du studere klima i fortsettelsen, bør du dra på utveksling til Southampton,” kan en av våre professorer si. Slikt gjør inntrykk på en student, sier Gunn Mangerud.

Danmark seiler opp

Vidar Pedersen, seksjonssjef for Nordisk og europeisk samarbeid ved SIU, mener det er vanskelig å si helt eksakt hvorfor rekordmange norske studenter tok Erasmus-opphold i 2010-2011.

– På SIU har vi i flere år jobbet målbevisst med å informere om mulighetene innenfor Erasmus-programmet, både mot studenter og ansatte ved institusjonene. Det høye antallet utreisende kan være et resultat av denne innsatsen.

– Samtidig ser vi at det arbeides godt og målbevisst for å øke utvekslingen ved mange norske institusjoner, og dette arbeidet bærer frukter, sier Pedersen.

Ser man på mottakerland, har Storbritannia, Tyskland og Frankrike ligget relativt stabilt på topp-tre-listen i en årrekke. De to største endringene de siste årene er at antallet norske Erasmus-studenter som reiser til Spania faller, mens Danmark øker i popularitet.

Totalt var det 2358 norske delstudenter i europeiske land i 2010-2011, derav altså 1530 Erasmus-studenter.

– Hvorfor drar ikke enda flere ut på Erasmus-stipend?

– Mange norske studenter reiser til institusjoner som ikke gir utenlandske studenter Erasmus-status, som innebærer fritak fra skolepenger. Dette er tilfelle ved mange institusjoner i Storbritannia, ifølge Vidar Pedersen.

Referanse:

Mobilitetsrapport 2011, SIU.

Lenke:

Les mer om Erasmus