Norges Handelshøyskole (NHH) er best i Norge på internasjonalisering. Det framgår av helt ferske tall fra U-Multirank, som rangerer over 1300 universiteter og høgskoler i mer enn 80 land.

Tradisjonelle rankinger legger mest vekt på forskningskvalitet. U-Multirank måler derimot fem ulike dimensjoner: undervisning, forskning, kunnskapsoverføring og regionalt samarbeid, i tillegg til internasjonalisering.

Internasjonalisering er brutt ned i seks ulike indikatorer: fremmedspråklige/engelske bachelorprgrammer, fremmedspråklige/engelske masterprogrammer, studentmobilitet, internasjonal stab, internasjonal fellespublisering og internasjonale doktorgrader.

Lykkes godt

NHH oppnår her fire A-er, som er høyeste score, én B og en E (laveste score). At E-en gjelder bachelorgrader på engelsk, kommer ikke overraskende på NHH-rektor Frøystein Gjesdal.

– Hittil har vi ikke prioritert å utvikle bachelorprogrammer på engelsk. Men dette vurderer vi nå. Vi ser blant annet at handelshøyskolen i København har opprettet eliteprogrammer på engelsk på bachelornivå. Men vi kan ikke la U-Multirank eller andre rankinger styre det vi gjør. Vi må styre ut fra vår egen strategi, sier NHH-rektoren.

Han er slett ikke overrasket av at NHH skårer høyt på internasjonalisering og viser til at NHH har jobbet bevisst med studentutveksling i 25 år.

To tredeler av NHHs masterkurs er på engelsk, noe som gir toppkarakter hos U-Multirank. Toppkarakter blir det også på indikatorene internasjonal sampublisering og internasjonal stab.

– Vi utlyser alle fagstillinger internasjonalt og inviterer internasjonale toppkandidater til å søke. Vi har en strategi om å bli mer internasjonale, og vi lykkes godt, sier Frøystein Gjesdal.

Overraskende andreplass

NHH gjør det klar best i Norge på studentmobilitet, så topplasseringen hos U-Multirank er ikke direkte overraskende.

Mer overraskende er det å se hvem som kommer på norsk andreplass i underkategorien internasjonalisering hos U-Multirank: Norges idrettshøgskole (NIH).

– Vi har hatt økt fokus på internasjonalisering og har blant annet to masterprogrammer sammen med gode universiteter i utlandet, sier NIH-rektor Kari Bø.

– Vi utlyser de fleste av våre stillinger internasjonalt og har hatt fått gode, internasjonale søkere. Dette er en stor berikelse og gir også internasjonal sampublisering og samarbeid i utvikling av nye forskningsprosjekter, som vi også scorer topp på.

Kunne tiltrukket flere

Over 1300 universiteter og høgskoler i mer enn 80 land leverer data til U-Multirank.

Åtte institusjoner, derav tre franske og tre nederlandske, oppnår toppkarakteren A på samtlige seks indikatorer innen internasjonalisering. NHH er inne blant de 40 mest internasjonale lærestedene hos U-Multirank, totalt. NIH er inne blant de 60 mest internasjonale.

Det er særlig manglende bachelorprogrammer på engelsk som gjør at selv de beste norske institusjonene ikke hevder seg helt i verdenseliten på internasjonalisering.

Kari Bø mener at NIH, som de fleste norske institusjonene, kan bli bedre på dette området.

– Men dette er et komplisert spørsmål, for vi skal jo også sørge for undervisning på eget morsmål. Men jeg er ikke i tvil om at vi vil kunne tiltrukket mange dyktige, internasjonale studenter ved å ha flere engelskspråklige tilbud, sier Bø.

Hun mener at NIH absolutt kan bli bedre også på antall avlagte internasjonale doktorgrader og ønsker særlig å utvikle samarbeidet med de beste kanadiske universitetene.

Følger egen utvikling

NHH og NIH utmerker seg med fire av seks mulige A-er på feltet internasjonalisering. Bak dem følger fem universiteter med tre A-er hver, deriblant Universitetet i Oslo (UiO).

UiO-rektor Ole Petter Ottersen er generelt fornøyd og ser en positiv utvikling på de fleste indikatorene. Også UiO har få bachelorstudier på engelsk, noe som trekker totalscoren ned, påpeker han.

Samlet sett, når man summerer opp samtlige 31 indikatorer, kommer UiO ut som nummer to i Norge, bak NTNU. Akkurat det er UiO-rektor Ottersen lite opptatt av.

– Det er helt feil å rangere institusjonene med utgangspunkt i U-Multirank. Faktisk er U-Multirank kommet til som en reaksjon på endimensjonale rangeringer der vektingen av forskjellige parametere mot hverandre er avgjørende for hvor man havner.

– Verdien med U-Multirank er først og fremst at den enkelte institusjon skal kunne følge sin utvikling og forbedring over tid innenfor egne satsingsområder, sier Ottersen.

Denne tilnærmingen gir muligheter til å se på styrker og svakheter innen de områdene man er opptatt av og til å følge utviklingen innen disse områdene over tid, fremhever han.

– Derfor har vi valgt å delta i denne rangeringen. Vi følger nøye med på utviklingen og på om U-Multirank oppfyller det potensialet vi mente å se ved lanseringen. Vi avstår fra å delta i fagområdevurderingen ettersom dette involverer et for stort rapporteringsarbeid, sier Ottersen.

Ser langt utover Norge

Heller ikke NHH-rektor Frøystein Gjesdal er opptatt av den samlede nasjonale rangeringen, hvor NHH havner «bare» på en sjetteplass.

– Poenget med U-Multirank er ikke å sammenligne på overordnet nivå. Poenget er å kunne ta ut resultater på temaer som man er spesielt opptatt av. Vi scorer godt på de to av de tre områdene som er særlig viktig for oss: Utdanning og internasjonalisering. Når det gjelder forskning, var ikke resultatene helt som forventet, vedgår Gjesdal.

Lavere scorer NHH på to områder som ifølge Gjesdal er mindre viktig for den bergenske handelshøyskolen: Regionalt engasjement og kunnskapsoverføring. Kunnskapsoverføring handler hos U-Multirank mye om teknologi og patenter.

Faktisk er ikke NHH-rektoren særlig opptatt av å sammenligne med norske institusjoner i det hele tatt.

– For oss er det viktigste å kunne sammenligne oss med handelshøyskoler i andre land. Vi bruker U-Multirank til benchmarking, for å se hvordan vi ligger an globalt sett. Målet er å utvikle oss og bli enda bedre, sier Gjesdal.

Vil samarbeide med de beste

Norges idrettshøgskole, derimot, bruker ikke U-Multirank til å måle seg mot andre.

– Nei, vi har ikke gjort det fordi mange idrettsvitenskapelige utdanninger ligger innunder universiteter, og det er vanskelig å finne frem. Jeg kunne godt tenkt meg en ranking av idrettsutdanninger på verdensbasis, ikke minst med tanke på å kunne samarbeide med de beste, sier Kari Bø.

Hun er svært fornøyd med NIHs overordnede plassering som nummer tre i Norge.

– Vi er en vitenskapelig høgskole på ett spesialfelt, idrettsvitenskap, og det er derfor ikke mulig for oss å score høyt på en del parametere som måles i U-Multirank. Vi ligger eksempelvis lavt på alt som har med industri og patenter å gjøre. Men generelt scorer vi høyt på kjerneområdene i universitetssektoren, utdanning og forskning, sier Bø.

Selv om ikke alle indikatorene passer for NIH, mener hun at det er svært viktig å bli målt på de samme parametrene både i Norge og internasjonalt.

– Det er viktig for å få en detaljert evaluering av hvor vi ligger og for videre utvikling mot høyere kvalitet både i utdanning og forskning. Jeg synes det er inspirerende å bli målt, og det gir også bakgrunn for strategisk planarbeid og styring ved egen institusjon, sier Kari Bø.