Fra før av vet vi at ungdommer som sliter psykisk på ungdomsskolen, har høy risiko for å faller ut av videregående skole.

Dette gjelder spesielt ungdommer med atferdsproblemer og symptomer på hyperaktivitet

Særlig på yrkesfag er frafallet stort for denne gruppen ungdommer, viser ny studie.

- Det som i liten grad er studert tidligere er betydning av røyking, alkoholmisbruk og fysisk aktivitet, sier professor Lars Lien ved Høgskolen i Hedmark.

Han har i sin studie funnet at alle disse tre aktivitetene har sammenheng med skolefrafall. Han kaller dem risikoatferder.

Røyking verst

Den sterkeste sammenhengen finner de for røyking.

- Selv om vi kontrollerer for en rekke forhold, inkludert psykisk helse, har de som røyker en nesten tre ganger høyere risiko for å droppe ut av videregående skole, sier Lien.

Også de med ingen eller lav fysisk aktivitet hadde høy risiko for å droppe ut, mens risikoen var noe svakere for de som brukte av alkohol.

- Å forstå hvorfor ungdommene dropper ut av videregående er viktig for å sette i gang gode tiltak som skal redusere dette kritiske og kostbare problemet, sier forskeren.

Størst frafall blant gutter

Studien viser at det er betydelig flere gutter enn jenter som faller fra.

Forskerne har derfor sett på røyking, alkoholforbruk og fysisik aktivitet i sammenheng med kjønn.

Det viser seg at frafallet er like høyt blant gutterøykere som jenterøyker, mens gutter som drikker alkohol og driver mindre fysisk aktivitet faller oftere fra enn jenter som gjør det samme.

Sammenhengen mellom frafall og angst og depresjon er imidlertid sterkere hos jentene.

Yrkesfag mest utsatt

I følge studien antallet elever som faller fra betydelig større i yrkesfagene.

Det betyr ikke at flere av elevene der røyker, drikker eller driver mindre fysisk aktivitet enn de som går på allmennfag.

En av årsakene til det høyere frafallet i yrkesfagene er at elevene der i snitt har lavere karakterer i ungdomsskolen enn elever på studiespesialisering.

Risikoen for frafall henger nemlig også mye sammen med karakterer. Lien mener det er viktig å rette tiltak også her.

- Om skolen kan heve kunnskapsnivået til de som får dårligst karakter gjennom bedre oppfølging ved skadelig helseadferd og tidlig oppdagelse av psykiske vansker vil dette kunne gi en betydelig reduksjon i frafall fra videregående skole, sier Lien.

Spurte 11 000 ungdommer

Forskerne Åse Sagatun, Sonja Heyerdal, og Tore Wenzel-Larsen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Helseregion Øst og Sør, og Lars Lien ved Høgskolen i Hedmark har analysert data om helseadferd og sosiale forhold blant cirka 11 000 ungdomsskoleelever.

Dataene ble koblet disse til Nasjonal utdanningsdatabase (SSB), med oppfølging fra mellom 6 og 10 år etter fullført ungdomsskole.

Formålet med studien var å finne ut om psykisk helse og helseadferd i ungdomsskolen forutsier risiko for frafall i videregående skole.

Studien er publisert i tidsskriftet BMC Public Health.