Leksehjelp hjelper ikke alle elever

Svake elever gjør det ikke bedre etter at leksehjelp ble obligatorisk tilbud i skolen. Og for de minste har ordningen knapt noen effekt.

Publisert
 Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Datagrunnlaget

Evalueringen baserer seg på studier av offentlig tilgjengelige dokumenter, casestudie av hvordan leksehjelpen er utformet på fire skoler, en spørreskjemaundersøkelse til mer enn 2.000 foreldre med elever på 1.-4. trinn, surveyundersøkelser til i overkant av 1.000 skoleledere og 222 skoleeiere og analyser av nasjonale prøver i regning og lesing blant elever på 5. trinn i perioden 2006–2012.

Skepsisen var stor hos mange da ordningen med leksehjelp til 1.- 4.-klassingene ble obligatorisk fra skoleåret 2010-2011.

Ambisjonene for ordningen var store. Tilbudet skulle gjøre en forskjell for hvert enkelt barn, og skulle bidra til sosial utjevning i barnas skoleprestasjoner.

Så hva har skjedd? Hvilke erfaringer har foreldre og skolen selv med ordningen? Gjør skolene det bedre på nasjonale prøver? Jevner leksehjelpen ut sosiale forskjeller?

Det ville Utdanningsdirektoratet vite, og ga NOVA og NIFU i oppdrag å evaluere ordningen med leksehjelp. Nå har sluttrapporten fra evalueringen kommet, tre år etter at leksehjelpen ble obligatorisk.

Størst framgang der mange er med

Leksehjelp er ikke noe nytt i norsk skole. Mange skoler hadde tilbud om leksehjelp før det ble obligatorisk.

 (Foto: Elisabeth Backe-Hansen, Lihong Huang & Anders Bakken/foto NOVA)
(Foto: Elisabeth Backe-Hansen, Lihong Huang & Anders Bakken/foto NOVA)

Men for de skolene som ikke hadde slike tilbud, har ordningen gitt gode resultater.

Skoler som innførte ordningen i 2010, med mange elever på leksehjelpen, har hatt mer positiv utvikling på nasjonale prøver enn andre skoler.

- Endringene er ikke store, men våre resultater viser at skoler som innførte leksehjelp i 2010, har tatt igjen noe av forspranget, forteller prosjektleder for evalueringen, Elisabeth Backe-Hansen.

Forskerne delte skolene i tre: skoler med mindre enn 30 prosent deltakelse, mellom 30 og 60 prosent deltakelse, og mer enn 60 prosent deltakelse.

Skolene med færrest elever på leksehjelpen, hadde svakere utvikling enn landsgjennomsnittet.

Forskerne prøvde å finne ut hvorfor. De sjekket for bruken av pedagoger i leksehjelpen og hvordan elevene var satt sammen etter kjønn og sosial bakgrunn. Men dette ga ikke klare svar.

Allikevel ser det ut som om ordningen har positive virkninger på elevenes læring, mener forskningsleder Anders Bakken.

Sosiale forskjeller består

Leksehjelpen har heller ikke jevnet ut sosiale forskjeller.

Kjønnsforskjellene i skoleresultatene har vært stabile - både på skolene med leksehjelp fra tidligere, og de som begynte med tilbudet da det ble obligatorisk. Dette gjelder også forskjellene mellom elever med og uten innvandringsbakgrunn.

På enkelte områder finner forskerne at forskjellene til og med har økt.

På skoler med leksehjelp fra 2010 har gjennomsnittsresultatet gått ned for elever med lavest sosioøkonomisk bakgrunn. Elever med sterkere bakgrunn gjør det bedre etter at tilbudet om leksehjelp kom.

På de skolene som hadde leksehjelp lenge, er resultatene for elevene med ulik sosioøkonomisk bakgrunn uforandret.

Mønstrene er tydelige nok, men forskerne kan ikke konkludere at det er leksehjelpen i seg selv som forsterker heller enn utjevner ulikhetene. For de vet ikke nok om hvilke elever som bruker ordningen.

Foreldrene delt i synet på leksehjelpen

Halvparten av elevene i 1.–4. trinn har brukt leksehjelpen siden 2010.

Forskerne spurte foreldrene om hva de mener om tilbudet.

De aller fleste mener at leksehjelpen er et godt tilbud til de flinke elevene og at det er satt av nok timer til tilbudet.

De mente også at informasjonen om tilbudet var god nok.

Mange foreldre mener at barna har fått nødvendig støtte og hjelp, og at leksehjelpen bidro til at barnet arbeider mer selvstendig.

Foreldrene er mer delt i sine oppfatninger når det gjelder hvordan tilbudet har fungert for de faglig svake elevene, og hvor godt kvalifiserte de ansatte er til å hjelpe barna.

En god del foreldre mente at barnet ikke rekker å bli ferdig med leksene. Halvparten mente at leksehjelpen ikke hjalp barnet deres til å klare skolearbeidet bedre.

Noen foreldre bruker ikke tilbudet om leksehjelp. De fleste begrunner dette med at de selv ønsker å hjelpe barnet sitt. Bare noen få oppga kvaliteten på tilbudet som grunn til at barnet ikke deltar.

Kritiske til leksehjelp for de minste

Blant skolelederne og skoleeierne er det svært få som mener at leksehjelpen er til stor nytte for elever på første trinn – bare ti prosent.

Men de er mer positive til leksehjelpen jo eldre barna er.

Forskerne mener dette må tas med i betraktning når leksehjelpen utvikles videre.

- Det er et åpent spørsmål om førsteklassinger profiterer nok på leksehjelp som et universelt tilbud slik det er utformet i dag, sier Elisabeth Backe-Hansen.

Referanse:

Elisabeth Backe-Hansen, Anders Bakken & Lihong Huang, Evaluering av leksehjelptilbudet 1. - 4. trinn. Sluttrapport, NOVA Rapport 6/13