Nordområdesatsingens glemte sider

Nordområdediskusjonen preges av spørsmål om energipolitikk, miljøvern og teknologiutvikling. Men hva med menneskene i regionen?

Published
"Nordområdene - bare olje og gass?"
"Nordområdene - bare olje og gass?"

Det var dette seniorforsker Britt Kramvig tok tak i under sitt innlegg under det første nordområdeseminaret til Norut Samfunnsforskning. Endringene som skjer i Nordområdene gjelder ikke bare næring. Det dreier seg også om kulturelle endringer.

Et av Kramvigs viktigste poenger er at de metaforer og bilder som tas i bruk i byggingen av den nye “Nordområdefortellingen” er fri for folk, og særdeles fri for kvinnfolk. Hvis det er slik at Nord-Norges fremtid ligger under vann, som har vært høstens store kampanje fra Statoil - hvem er det da vi bygger en fremtid for?

Nordområdefortellinga - kvinnene blir usynlige

De fremtidsscenariene som blir tegnet opp av Statoil, Econ og NHO er med på å forme våre forestillinger om hvilke muligheter regionen i fremtiden vil kunne tilby kvinner og menn. De scenariene som har vært produsert har fokus på sentrale utfordringer som miljøspørsmål, relasjon til fiskerinæringen, teknologibygging for arktisk utvinning av olje og gass og samarbeid mellom øst og vest.

For det første bygger disse nye fortellingene på forestillingen om før og etter Snøhvit, og det bygger på forestillingen om et lavt utdannet og fraflyttingstruet Nord-Norge som reddes av olje og energi.

For det andre har de samfunnsutfordringer som løper samtidig med olje og gass-etableringen, som den dominerende fremtidsstrategien, kommet i skyggen i Nordområdedebatten.

- Kanskje bør vi tenke at det er andre ressurser som kan være utgangspunkt for fremtiden i nord, spurte Kramvig og pekte på at kvinnene i landsdelen har langt høyere utdanning enn menn. Dermed kan de ses på som en ressurs på linje med olje og gass.

Delt arbeidsmarked

"Skal morgensdagens kvinner fortsatt jobbe bare i servicenæringene?"
"Skal morgensdagens kvinner fortsatt jobbe bare i servicenæringene?"

Utdannings- og arbeidsmarkedet i Norge er svært delt kjønnsmessig. Både gutter og jenter velger fremdeles tradisjonelt, og vi finner svært få jenter i de utdanningskategoriene som Nordområdesatsingen bygger arbeidsplasser for.

Dette innebærer at det ikke finnes jenter å rekruttere inn til de nye stillingene i bygg og anlegg, i prosessindustrien eller som ingeniører, selv om næringene skulle ha vilje til det.

- Hva skal vi i fremtiden tilby dagens høyt utdannede kvinner som vil bo og arbeide i nord? Skal steder være attraktive er det en forutsetning at det finnes interessante jobber å gå til. Ikke bare i energisektoren men i en rekke næringer.

- Vi kan ikke leve med et nordområdebegrepet som er definert av teknologer og teknokrater. Vi må ha et Nordområdebegrep som også jenter identifiserer seg med, avsluttet Kramvig i sitt innlegg.