Økende sosiale skoleforskjeller

Karakterer i grunnskolen er i økende grad er avhengig av foreldrenes utdanning, viser en evaluering av Kunnskapsløftet. Betydningen av kjønn og minoritetsstatus har vært mer eller mindre uendret.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Datagrunnlag

Rapporten baserer seg på foreliggende registerdata over elevprestasjoner på ungdomstrinnet.

Det foreligger to typer av prestasjonsdata som registreres nasjonalt og som omfatter hele årskull av elever i grunnskolen: karakteropplysninger fra vitnemålet og resultater fra nasjonale prøver. Rapporten bruker også data fra andre kilder, slik som Grunnskolenes informasjonssystem og Elevundersøkelsene.

I evalueringen har Bakken tatt utgangspunkt i noen av skolereformens mål, og undersøkt:

  • Har Kunnskapsløftet ført til større eller mindre sosiale forskjeller i læringsutbytte?
  • Har kjønn, minoritetsbakgrunn og foreldrenes bakgrunn betydning for hvordan elevene har utviklet seg prestasjonsmessig gjennom ungdomsskolen?
  • Er det spesielle kjennetegn ved skoler hvor ulike elevgrupper har forskjellig prestasjonsutvikling gjennom ungdomsskolen?

Aktuelle lenker

Les mer om forskningen til Anders Bakken

Les mer om NOVAs skoleforskning

Les mer om NOVAs ungdomsforskning
 

─ Ut fra et utjevningssynspunkt er det alvorlig at den enkeltfaktoren som i utgangspunktet har størst betydning for barnas faglige resultater, nemlig foreldres utdanning, har fått økt betydning de senere årene, sier NOVA-forsker Anders Bakken.

Han står bak evalueringsprosjektet “Kunnskapsløftet – også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?”som gjennomføres på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er avgrenset til ungdomstrinnet.

Ikke mindre karakterforskjeller

Det er ikke blitt mindre karakterforskjeller mellom elever med ulikt kjønn, minoritetsstatus eller utdanningsnivå hos foreldrene i Kunnskapsløftets første år.

Foreldres utdanning har økende betydning for elevers karakterer, mens karakterforskjeller mellom gutter og jenter og mellom majoritets- og minoritetselever med innvandrerbakgrunn har vært stabile.

─ Det mest oppsiktsvekkende funnet er at foreldrenes utdanning har økende betydning for barnas skolekarakterer, understreker Bakken.

─ Av samtlige avgangskull i perioden 2002–2009 finner vi størst utslag på karakterene av foreldrenes utdanning i avgangskullet fra 2009, altså blant de elevene som har fulgt Kunnskapsløftet gjennom hele ungdomsskolen, fortsetter han.

─ Dette kan skyldes at lærerne i større grad tar i bruk hele karakterskalaen, men en kan heller ikke utelukke at reformen er blitt mer teoritung for en del elever, sier han.

Evalueringen viser at elevgrupper som også før reformen presterte svakest, oppnår enda dårligere karaktergjennomsnitt under Kunnskapsløftet enn under Reform 97, mens elever med høyt utdannete foreldre oppnår noe bedre karakterer enn før.

Økende betydning

Prestasjonsforskjellene mellom elever som har foreldre med ulikt utdanningsnivå øker gjennom ungdomstrinnet.

Selv når elever med ulikt utdanningsnivå har like gode grunnleggende ferdigheter på slutten av barneskolen, oppnår elever med høyt utdannete foreldre en god del bedre karakterer på slutten av ungdomsskolen.

Anders Bakken. (Foto: Halvard Dyb)
Anders Bakken. (Foto: Halvard Dyb)

─ Dette viser hvordan ungdomstrinnet kan være en viktig arena for sosial reproduksjon av sosiale forskjeller i læringsutbytte, sier Bakken.

Analysene tyder på at jenter har større framgang enn gutter på ungdomstrinnet, men det er noe mer usikkert hvor store disse forskjellene er. Det er bare mindre forskjeller mellom minoritets- og majoritetselevers prestasjonsutvikling gjennom ungdomsskolen.

”Effektive skoler” er effektive for alle

På en del ungdomsskoler har elevene mye større faglig framgang enn på andre skoler.

Analysene viser at «effektive» skoler i gjennomsnitt er like effektive for alle elevgrupper, uavhengig av kjønn, foreldres utdanning og minoritetsstatus.

─ Dette betyr at skoler som oppnår gode resultater for elevene sine, trekker opp resultatene for alle elevgrupper, sier Bakken.

Har potensiale

De sosiale bakgrunnsvariablene har mindre å si for elevers prestasjonsutvikling på skoler der elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt, enn på skoler med dårlig læringsmiljø.

─ Analysene tyder på at ungdomsskolene, gjennom å styrke læringsmiljøet sitt, ikke bare kan forbedre resultatene for elevene sine generelt, men også være en arena for forebygging av sosiale forskjeller, sier Bakken.

Som avslutter med å si at skolestørrelse og skoleressurser synes å ha begrenset betydning for å kompensere for prestasjonsforskjeller.

Referanse:

Anders Bakken: Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år ─ kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning, NOVA-rapport 9/2010.