- Det kommer nye læreplaner ofte. Så ofte at matematikklærerne ikke får tilpasset undervisningen til den nye planen før den neste kommer, sier førsteamanuensis Bodil Kleve ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo (HiO).

Kleve mener at det ikke er læreplanen, men lærerens fagkunnskaper og undervisningskompetanse som har størst betydning for hva slags undervisning elevene møter i skolen.

Læreplanen L97

I sitt doktorgradsarbeid har Kleve studert matematikklæreres tolking og bruk av læreplanen L97 i ungdomsskolen.

L97 vektlegger genuin matematisk tenkning hos elevene gjennom utforskende aktiviteter for hele klassen, heller enn tradisjonell drill og øvelser.

Kleves forskning tyder på at det er for langt mellom intensjonene i læreplanene og lærernes undervisningspraksis.

Den viktigste faktoren for hvordan undervisningen foregår, avhenger mye av lærerens egne oppfatninger om hva som utgjør en god matematikkundervisning, og slike oppfatninger i møte med klasseromskulturen.

Forventer tradisjonell undervisning

Kleve fant ulike typer føringer som påvirket lærernes tolking og bruk av læreplanen.

- Både foreldre og elever forventer en tradisjonell matematikkundervisning, med regler og øvelser. Elevene ønsker å få ting vist på tavla, før de selv løser tilsvarende oppgaver.

- Da er det ikke enkelt å implementere utforskende metoder, selv for de lærerne som har tro på metodene som L97 anbefaler, forteller Kleve.

Lærerne mente at tidsaspektet var viktig. Hvis elevene skal utforske sammenhenger i matematikk selv, vil det ta lenger tid.

I klasserommet ble det ofte slik at læreren viste de utforskende aktivitetene og at kun noen få faglig dyktige elever tok etter. Læreren dominerte klasserommet på samme måte som i en mer tradisjonell undervisning.

Klasserommets kompleksitet la føringer på hvordan en lærers visjon om å utføre utforskende aktiviteter ikke alltid lot seg gjennomføre.

Noen lærere hadde heller ingen tro på anbefalingene i L97, og dermed heller ikke noe ønske eller vilje til å implementere planen.

De var ikke interessert i nye undervisningsmåter, fordi de mente at den undervisningspraksisen de hadde gjennomført i mange år fungerte godt.

Konsekvenser for lærerutdanningen

- Siden jeg startet ved Høgskolen i Oslo i 1994 har vi hatt tre ulike læreplaner: M87, L97 og nå KL06. Dermed blir det svært viktig å bevisstgjøre studentene på hvordan de kan forholde seg til læreplanene når de skal ut i yrket, sier Kleve.

Kleve mener at fokus må ligge på hvordan hver enkelt lærer skal kunne forholde seg til politikken og trendene som ligger bak læreplanene.

- I tillegg ser jeg at etterutdanning i større grad bør ta utgangspunkt i lærernes ønsker om å utvikle sin undervisningspraksis. Initiativet bør komme fra læreren selv.

- Læreren må forske på egen undervisning i samarbeid med didaktikere. Dette er utgangspunktet for FoU-prosjektet “Teaching Better Mathematics” som HiO deltar i sammen med fire andre norske høgskoler, forteller hun.

Erfaringsmangfold

Kleve gjennomførte en kvalitativ studie over fire år, der hun fulgte undervisningen til fire ulike matematikklærere med observasjoner, samtaler og spørreskjemaer.

Hun mener at avhandlingen hadde blitt svært annerledes hvis hun ikke hadde hatt et bredt faglig ståsted:

Tidligere har hun bidratt i en evaluering av reform 97 som viste nedgang i elevenes prestasjoner innen matematikk etter innføringen av L97.

I tillegg har hun erfart at allmennlærere som deltok i HiOs etterutdanningstilbud, etterspurte metoder og tips om hvordan de kunne innføre den nye læreplanen. De var lite bevisst på refleksjon omkring utforskende aktiviteter i matematikk.

- Uten erfaringene fra arbeidet som matematikklærer på ungdomstrinnet og senere som lærerutdanner ved Avdeling for lærerutdanning ved HiO, hadde jeg ikke kunnet gjennomføre dette arbeidet.

- Den inngående kjennskapen til feltet har gitt meg et fundament som har gjort dette mulig. Det at jeg selv har vært lærer gjør at jeg får andre perspektiver med meg inn i klasseromsforskningen, forteller Kleve.