Viktige høgskoler for bedriftene

Høgskolene kan gi lokale bedrifter nyttig kunnskap. Samtidig fører bedriftssamarbeid til økt innsats på teknologi og kommersiell virksomhet. 

Kreative mennesker har lettere for å legitimere egne handlinger. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Kreative mennesker har lettere for å legitimere egne handlinger. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Forutsetningen er et godt og tilpasset utdanningsprogram, deltagelse i daglig problemløsning hos bedriftene, arbeidskraftmobilitet og evne til å akkumulere kunnskap som igjen kan brukes til å bygge bro mellom ulike industrielle sektorer.

Da en høgskole bestemte seg for å samarbeide tettere med det regionale næringslivet om et kommersialiseringsselskap, medførte det tre ting for høgskolens rolle i den regionale utviklingen:

  • Det satte fart i høgskolens eget engasjement innen teknologi og kommersialisering.
     
  • Det gjorde bedrifter i stand til å dra nytte av kunnskap og erfaringer som var skapt helt andre steder og som de ellers ikke ville få tilgang til.
     
  • Det økte den regionale kunnskapsbasen på disse konkrete områdene, ikke bare ved at man produserte ingeniører med denne konkrete kunnskapen, men også ved at feltet ble attraktivt i et nasjonalt arbeidsmarked.

Forsker Sverre Herstad og stipendiat Thomas Brekke ved Høgskolen i Vestfold viser dette i en studie gjennomført i 2010 blant 28 bedrifter innen elektronikk og mikroteknologi samt maritime olje- og gassbedrifter i Vestfold.

Regional innovasjon i en globalisert tid

- Globaliseringen som vi ser på mange områder i samfunnet, ikke minst innen industrien, har medført et nytt syn på innovasjon på kunnskap, forklarer Herstad.

- Tanken om den lineære overføringen av kunnskap, fra forskning til bedrifter langt på veg forlatt.

- I stedet råder det en tenkning om at kunnskap og innovasjon i høy grad er sosiale prosesser der samarbeid med eksterne aktører og nettverk i stor grad setter premisser for bedrifters innovasjonsevne, sier han.

Ofte fremstår eksternt samarbeid over landegrenser og i globale nettverk som en nødvendighet for å være konkurransedyktig. Den mest kjente effekten er at arbeidsintensivt arbeid flyttes til lavkostland.

En mindre kjent faktor er at bedrifter i stor grad bruker sine internasjonale nettverk til å få tilgang til kritisk kompetanse og å komme ut i mer lovende markeder.

- Disse endringene har skapt usikkerhet om i hvilken grad bedrifter kan dra nytte av den kompetansen som finnes i regionen bedriften er etablert i, fortsetter Brekke.

- De siste årene har en rekke innovasjonsstudier påvist at for å lykkes i et tøffere internasjonalt klima må bedriftene i større grad utnytte de ressurser og den kunnskap som finnes i nærmiljøet.

- Denne kunnskapen er ofte enklere tilgjengelig og rimeligere enn kunnskapskilder som ligger utenfor regionen, sier Brekke.

Forskerne peker også på at kunnskapen er også bundet til de sosiale og kulturelle normene som preger regionen. Bedrifter liker, akkurat som vi mennesker,  å samarbeide med dem man kjenner og har tillit til.

Å bygge regionale kunnskapsnettverk som fremmer tettere samarbeid mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner har derfor fått økt oppmerksomhet og betydning.

- Regional kunnskapsutvikling i form av nettverksdannelser kan sees i lys av globaliseringen, sier Herstad.

- En regional kunnskapsinfrastruktur kan bidra til å akkumulere og distribuere kunnskap som den enkelte bedrift ikke har tilgang til alene. Dette kan ha form av tilgang på strategisk informasjon, kunnskapsflyt gjennom forskning og prosjektsamarbeid eller i form av mobilitet.

- I stor grad er slik nettverk basert på at enkeltbedrifter ønsker å utnytte og bidra til at slike regionale nettverk utvikles. Nettverkene er derfor sårbare og avhengige av enkeltbedrifters vilje og evne til å prioritere dem, sier Herstad. 

Ny rolle for høgskolene

I det siste tiåret er de statlige høgskolene blitt utfordret av industrien til å understøtte det regionale næringslivet med relevant forskning og utdanning samt infrastrukturoppbygging i form av forskningsfasiliteter.

Ideen er at bedrifter kan dra nytte av dette samarbeidet gjennom tilgang på ny kompetanse samtidig som de redusere kostnader og risiko knyttet til å investere i dyre laboratoriefasiliteter. 

- Det viser seg imidlertid at høgskoler og universitet, i tillegg til de tre definerte rollene undervisning, forskning og utadrettet aktivitet, har en viktig rolle i å være en stabil tredje part som kan operere uavhengig av enkeltbedrifter og næringer, samtidig som de kan tilpasse forskning og utdanning til regionens kollektive potensial og krav, påpeker Brekke videre.

Videre kan universitet og høgskoler ifølge denne undersøkelsen bidra til å integrere områder for kunnskap som tidligere var atskilt og på den måten åpne opp og omdirigere kunnskap som allerede finnes i regionen, men som ikke fullt ut er tatt i bruk i produksjonen.

I tillegg fremhever bedriftsledere som deltar i undersøkelsen at et godt utdanningsmiljø vil bidra til å gjøre regionen attraktiv som bo- og arbeidsregion. Utdanning ser dermed også ut til å være svært viktig for bedriftene.

- Universitet og høgskoler kan akkumulere forskningsbasert kunnskap fra et bredt spekter av steder, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt,  og dermed fungere både som portåpner og som kunnskapsbank, sier Brekke.

Samarbeid med næringslivet er sentralt

For høgskolene har utvikling av kurs på mastergradsnivå vært svært viktig både for å skape en regional arbeidsmobilitet mellom industrien og høgskolen, og for å legge til rette for at personlige relasjoner mellom industrien og høgskolen kan utvikles.

Utvikling av personlig relasjoner ser ut til å ha stor betydning for å få til et tettere og bedre samarbeid mellom industrien og høgskolen. 

Denne mekanismen er en viktig forutsetning og en nødvendighet for å skape et regionalt system for kunnskapsspredning som bedrifter kan høste av.

- I vår undersøkelse ser vi at gjennom å delta i avanserte forskningsprosjekter, eller ved å være med på å løse daglige problemstillinger sammen med bedriften, bygger høgskolen opp en ny form for kumulativ kompetanse, sier Herstad videre.

- Over tid vil høgskolens utdannings- og forskningsmiljø på denne måten få tilgang til et bredt sett av bedrifter innenfor ulike sektorer med ulike problemstillinger.

- Og det er nettopp gjennom å spre denne kunnskap mellom sektorene at høgskolen kan gi anslag og potensial for å skape nye innovasjoner, enten i form av nye produkter, produksjonsmåter eller nye bedrifter, sier han.

Et betydelig potensial

Undersøkelsen viser med andre ord at høgskolene har et betydelig potensial som regional samarbeidspartner og som kunnskapsspredningsmekanisme.

- Forutsetningen er et godt og tilpasset utdanningsprogram, deltagelse i daglig problemløsning hos bedriftene, arbeidskraftmobilitet og kompetanse i å akkumulere kunnskap som igjen kan brukes til å bygge bro mellom ulike industrielle sektorer, oppsummerer Brekke

Til slutt påpeker Brekke at høgskolen gjennom sin regionale rolle etablerer og legger til rette for at det utvikles et bredt spekter av arenaer og møteplasser hvor personer fra ulike deler og nivåer av ulike organisasjoner kan møtes, bli kjent og kanskje viktigst av alt: utvikle tette relasjoner.

- Det er disse tette relasjonene som utgjør kjernen, og ikke minst de regionale fortrinn som et regionalt innovasjonssystem består av. Ting går så mye enklere og raskere når man kjenner hverandre litt fra før.

- Det er enklere å ta telefoner og diskutere samarbeid når man kjenner til hverandre. Da er ikke den globale konkurransen så farlig allikevel, når man har et godt fungerende regionalt innovasjonssystem, avslutter Brekke.

Referanse:

Herstad & Brekke: Globalization, Modes of Innovation and Regional Knowledge Diffusion Infrastructures, European Planning Studies, Volume 20, Issue 10, 2012, doi: 10.1080/09654313.2012.713334.

Powered by Labrador CMS