– Elevene oppdager seg selv i møte med andre kulturer. De har våget å satse på å reise, til tross for at alt er nytt og ukjent, og opplevde at det holdt. Slik vokser elevene i selvfølelse og som person, sier Åsa Karlsson Perez.

Hun er lektor ved Umeå-universitetet i Sverige og leverte i fjor en doktoravhandling som undersøker utbyttet elever i videregående opplæring har av kortere studieopphold utenlands.

Perez fikk seg flere overraskelser da hun intervjuet 17 tidligere videregående skoleelever fra Sverige og Chile. Intervjuene ble gjort tre–fire år etter at de var på kort utvekslingsopphold – i to–fire uker.

 «Umulig å bli rasist»

– Det er overraskende å se at læringen kommer så fort, etter bare få uker utenlands, og at den går så dypt. Elevene gjør erfaringer som påvirker deres videre studie- og yrkesvalg og hele deres verdensbilde. Som flere formulerte det: «Det er umulig å være rasist etter et slikt opphold.»

Det finnes lite internasjonal forskning om utbytte av studieopphold utenlands og det aller meste som finnes, angår høyere utdanning. Om grunnopplæringen vet forskerne nesten ingenting. Funnene til Perez harmonerer bra med tidligere forskning fra høyere utdanning. Den som drar ut, drar på en dannelsesreise.

– Ut fra min studie ser jeg hvordan ungdom transformeres. De ser seg selv i nytt lys, åpner seg mer og vil være en aktiv del av verden. Mange velger typisk internasjonalt rettede studier senere. Andre engasjerer seg i solidaritetsarbeid.

Vertsfamilie er inngangen

Alle de 17 elevene bodde i vertsfamilier. Dermed får elevene en direkte inngang til en sosial sammenheng.

– Vertsfamilier er en sentral suksessfaktor. Noen mennesker har åpnet sin dør for deg og vil hjelpe deg. Men samtidig må elevene også strekke seg, utsette seg for kontakt, klatre over barrierene, ta språket i bruk.

– Når noen hilser deg med «god morgen,» er du tvunget til å konversere, bruke språket og gjøre seg forstått.

Skal være vanskelig

Læring på mange plan til tross: Elevene møter vel problemer også? – Så absolutt, sier Perez.

– Det aller meste oppleves som vanskelig, og akkurat her ligger også læringen. Å få forstyrret harmonien er selve greien med utenlandsopphold.

Perez gjenforteller mange historier fra intervjuene hun gjorde med elevene. Selv den minste, hverdagslige detalj, som å ta bussen til skolen eller småprate over frokosten, kan framstå som enorme utfordringer når man ikke behersker språket, kodene, skikkene.

– Eksemplene kan høres banale ut. Men dette gjelder jo unge mennesker som ikke har mye erfaring med å gå utenfor sine normer og rutiner. Men så finner de ut av det med skolebussen, og vokser. Det ligger noe dypere under den banale overflaten.

Læringen går i flere faser. Elevene støter på problemer, finner løsninger og lærer. Så reflekterer de over egne løsninger, før de til slutt opplever endring.

– Da er de på et sted hvor de ikke lenger bare sier: «Dette er fremmed, dette er vanskelig.» Man endres som person. Og læringen er slett ikke avgrenset til de få ukene man er utenlands, men den fortsetter, sier Perez.

Først sjokk – så skjer det noe

De svenske elevene dro til Chile, de chilenske til Sverige. Før elevene dro, forestilte de seg at den andre kulturen kom til å være veldig fremmed. Men så, når de første dagers kultursjokk begynner å legge seg, skjer det noe.

– Elevene begynner å se: «Vi tar jo buss i Sverige også, de bare gjør noen ting på en litt annen måte her, ellers er det likt.» De snakker med sine nye venner og ser flere likheter. Drømmene for livet er ikke så ulike.

– Og da vokser det fram identifikasjon med det fremmede. Elevene forventet ulikheter, så identifikasjonen kommer som en stor, positiv overraskelse.

– Hva slags implikasjoner burde studien din få? Alle elever reiser ut?

– Ideelt sett, ja. Jeg ser jeg hvordan slike reiser transformerer unge mennesker. De lærer seg selv bedre å kjenne og vokser på å mestre alt det ukjente. De utvikler interesse for andre kulturer, engasjement for andre mennesker og solidaritetsfølelse.

Perez tror derimot at skolene selv ikke verdsetter elevenes internasjonale erfaringer særlig høyt.

– Skolene vurderer formelle kvalifikasjoner. Og jo da: Elevene har jo vokst i språklig og kulturell kompetanse også. Men alle disse øvrige, dype og transformerende effektene av utenlandsopphold gis ingen reell utdanningsverdi i dag, og det er synd. Akkurat det burde blitt løftet opp på politisk nivå.

Trenger penger

Økonomiske midler må med, understreker Perez. Mange av de svenske elevene uttalte at de aldri ville hatt sjansen til å reise uten ekstern finansiering.

– Også finansiering er i høyeste grad et politisk spørsmål, og noe som bør diskuteres. Om man vil nå ut bredt og legge til rette for at mange kan reise, så trengs ekstern finansiering. Ideelt sett burde alle skolene fått tildelinger på budsjettet, en egen pott øremerket elevutveksling, mener hun.

Referanse:

Åsa Karlsson Perez: Meeting the other and oneself. Experience and learning in international, upper secondary sojourns, doktorgradsavhandling, Umeå universitet 2015.