- Hvor du vokser opp vil prege hvordan du fortolker bildene i en bok, sier språkforsker Trude Hoel. Hun er kritisk til bruken av en bestemt metode for å vurdere barnas språkutvikling og fortellerkompetanse.  (Foto: Microstock/NTB scanpix)
- Hvor du vokser opp vil prege hvordan du fortolker bildene i en bok, sier språkforsker Trude Hoel. Hun er kritisk til bruken av en bestemt metode for å vurdere barnas språkutvikling og fortellerkompetanse. (Foto: Microstock/NTB scanpix)

Internasjonal språktest fungerer ikke på norske barn

Norsk språkforsker mener en internasjonal metode for å vurdere barnas språk ikke holder mål. 

Publisert

Siden 1985 har forskere over hele verden benyttet bildeboka Frog, where are you? som utgangspunkt for å vurdere barns muntlige språk- og fortellerkompetanse.

Barna skal fortelle en historie ut fra bildene i boka. De blir vurdert ut fra om de har en rød tråd gjennom fortellingen og om de har en klassisk oppbygging med innledning, hoveddel og avslutning.

Da Trude Hoel i arbeidet med doktorgraden testet ut dette verktøyet på norske 6- og 7-åringer, kom de dårlig ut. Ingen av dem fortalte historien slik metoden krever at de skal fortelle den. 

– Men det betyr ikke at barna ikke kan fortelle, sier Hoel.

Bildeboken Frog, where are you brukes til å vurdere hvor gode barna er til å fortelle historier. – Men mange av nyansene ved barns fortellinger fanges ikke opp av denne metoden, mener norsk språkforsker. (Foto: (Illustrasjon: tritonbavard.fr) )
Bildeboken Frog, where are you brukes til å vurdere hvor gode barna er til å fortelle historier. – Men mange av nyansene ved barns fortellinger fanges ikke opp av denne metoden, mener norsk språkforsker. (Foto: (Illustrasjon: tritonbavard.fr) )

– Resultatene viser snarere at mange nyanser og fremtredende trekk ved norske barns muntlige fortellinger ikke fanges opp av denne metoden, sier hun.

Studerte 70 ulike barnefortellinger

I studien deltok 35 barn fra to kommuner, og det ble samlet inn data i to omganger: Rett før barna sluttet i barnehagen, og samme tid ett år senere – etter ett år i skolen.

Begge gangene ble barna bedt om å fortelle en historie med utgangspunkt i boka.

Hoel så på språket i barnas fortellinger. Hun ville finne utviklingen i barns språk- og fortellerkompetanse. 

Voksne velger gutten - barna velger hunden

Selv om de fleste barna hadde både innledning og hoveddel, manglet de avslutning og en rød tråd i fortellingene sine. Fortellingene skilte seg dermed fra den strukturen som er vanlig i Frog story-metoden.

Barna tolker det de ser på bildene, og bruker det til å skape mening. 

Siden barna sitter med andre interesser og erfaringer enn det voksne gjør, vil de fremheve, tolke og forklare det de ser på en annen måte.

– For eksempel vil voksne, ut fra sine erfaringer, som regel fremheve gutten i boka som hovedpersonen. Flere av barna i studien trakk derimot fram hunden som bokas hovedkarakter og de fortalte historien ut fra hundens perspektiv, forteller forskeren.

– Fortolkningsmulighetene i hvert bilde er mye større enn det metoden tar høyde for, fremhever Hoel.

Trude Hoel er førsteamanuensis ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Mens forskere internasjonalt har brukt bildeboken Frog, where are you? helt siden 1985 til å vurdere barns språkutvikling, så er Hoel kritisk til denne metoden. – Den klarer ikke å fange opp sosiale og kulturelle faktorer, sier hun.  (Foto: UiS)
Trude Hoel er førsteamanuensis ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Mens forskere internasjonalt har brukt bildeboken Frog, where are you? helt siden 1985 til å vurdere barns språkutvikling, så er Hoel kritisk til denne metoden. – Den klarer ikke å fange opp sosiale og kulturelle faktorer, sier hun. (Foto: UiS)

Forteller annerledes enn amerikanske barn

En annen forklaring på at fortellingene til barna i Hoels studie skilte seg fra det som var forventet, ligger i barnas sosiale og kulturelle bakgrunn. Det har stor betydning for hvordan vi fortolker bilder og forteller historier, ifølge Hoel.

– Hvor vi vokser opp, vil prege hvordan vi fortolker bildene i boka. Norske barn kan ha et helt annet forhold til hunder enn det amerikanske barn har. Vokser du opp i et område med mye jakt kontra en storby, vil det prege tolkningene, sier forskeren.

Måten barna valgte å avslutte fortellingene sine på illustrerer dette.

– På det siste bildet i boka ser vi at gutten finner en frosk og tar den bort fra froskefamilien. Det er ikke en lykkelig slutt slik norske barn er vant til fra barnelitteraturen. Flere barn valgte derfor å ikke fortelle det siste bildet. De avsluttet tidligere eller på en annen måte enn det metoden legger opp til, sier Hoel.

Barna fremførte fortellingene med både innlevelse, dramatikk, spenning, humor, fantasi og empati for å vekke interessen til dem som hørte på. Flere brukte også stemmen og språket til å dramatisere fortellingen og markere empati og humor. Fremføringen gjenspeiler fortellerkulturen de har vokst opp i. 

– Gjennom bruk av slike framføringstrekk, som barna gjerne har erfart i høytlesing hjemme eller i barnehagen eller på film, viser barna sin kulturelle tilknytning, sier forskeren.

For mye fokus på enkeltelementer 

I studien sin viser Hoel at dersom vi kun ser på deler av barnas språk, slik som struktur eller enkeltord, så klarer vi ikke i tilstrekkelig grad å få med oss det sosiale og kulturelle i vurderingen.

– Faren er at vi i stedet for å ta utgangspunkt i det ungene gjør og ser hvor rikt språket deres faktisk er, reduserer språket deres til å bestå av enkeltelementer. En vurdering av enkeltelementer, vil da kun gi en innsikt i enkeltelementer, advarer Hoel.

Kritisk til metoden

Resultatene viser at det internasjonale analyseverktøyet ikke er finmasket nok. Mange nyanser og fremtredende trekk ved norske barns muntlige fortellinger fanges dermed ikke opp.

– Det oppstår blinde flekker. Vi må derfor vurdere nøye hvilke måleredskaper vi tar i bruk, og kritisk tenke gjennom hva redskapene egentlig måler, sier forskeren. Hun stiller seg selv kritisk til bruk av Frog, where are you?-metoden.

– Siden vi bør ta høyde for kulturelle variasjoner, er det ikke mulig å utvikle en universell vurderingsnorm for barns språk, mener Hoel.

Referanse:

Trude Hoel. 6- og 7-åringers muntlige fortellinger basert på ei ordløs bildebok. Fortelling, barn, bildebok. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger 2014.