Behovet vil bli spesielt stort for folk med bachelorgrad innen økonomi- og administrasjon eller helse, pleie og omsorg.

Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående skole vil også bli mer ettertraktede

Dette framgår av rapporten “Demand and supply of labor towards 2030”, der Statistisk sentralbyrå (SSB) har framskrevet både tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft med ulik utdanning de neste 20 årene.

Fortsatt økende etterspørsel

– Globaliseringen og den teknologiske framgangen de siste tiårene har ført til betydelig vekst i etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft. I følge framskrivingene vil denne utviklingen fortsette fram mot 2030, sier SSB-forsker Roger Bjørnstad.

I Norge har tilbudet av utdannet arbeidskraft i hovedsak fulgt etterspørselen. Dette har hindret høy ledighet blant lavt utdannede og økende sosiale forskjeller.

Ifølge beregningene vil det være behov for at over 30 prosent av alle sysselsatte har høyere utdanning av lavere grad (bachelor) i 2030, mot 23 prosent i 2007. Behovet for arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdanning av høyere grad (master) vil også øke.

– For å sikre at tilgangen på arbeidstakere med bachelorgrad vokser i takt med etterspørselen, kan det være ønskelig å øke kapasiteten innen høyere utdanning, sier Bjørnstad.

Flere med økonomiutdanning enn lærere

Av de ulike utdanningsgruppene kan de med bachelorgrad innen økonomiske og administrative fag se fram til et voksende arbeidsmarked.

Beregninger av etterspørselen viser nemlig at det i 2030 vil være behov for hele 80 000 flere med slik utdanning sammenlignet med i dag.

– Denne gruppen vil da utgjøre over 200 000 personer og dermed være en større yrkesgruppe enn lærerne, som i dag er den største utdanningsgruppen på dette nivået. Beregningene viser for øvrig at det også vil bli behov for flere lærere, sier Bjørnstad.

Det økende antallet eldre gjør at behovet for arbeidstakere med bachelorgrad innen helse, pleie og omsorg også vil stige betraktelig.

Økt behov for yrkesfag

Etterspørselen etter arbeidstakere med yrkesfag fra videregående skole vil også tilta i tiden som kommer. I 2030 vil disse utgjøre i underkant av 30 prosent av alle sysselsatte, mot 25 prosent i 2007.

De som kun har fullført videregående skole med allmenne- eller økonomiske- og administrative fag vil derimot møte et svakere arbeidsmarked. I 2007 utgjorde disse 19 prosent av de sysselsatte, men i 2030 er andelen ifølge beregningene nede i 13 prosent.

Bjørnstad kan også fortelle at de med kun grunnskole også vil få det vanskeligere i fremtidens arbeidsmarked

– Antallet sysselsatte med kun grunnskole har sunket betraktelig de siste tiårene og denne utviklingen kommer trolig til å fortsette.

– I 2030 vil nemlig bare 18 prosent av de sysselsatte kun ha grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole, mot 27 prosent i 2007 og et anslått nivå på 63 prosent i 1972, sier han.

Referanse:

Bjørnstad m.fl.: Demand and supply of labor towards 2030, SSB-rapport 39/2010.