Det lønner seg å være flink student, men hvorfor er det egentlig slik? Forskeren bak den omtalte studien har to forklaringer på dette.  (Foto: Thomas Brun, NTB scanpix)
Det lønner seg å være flink student, men hvorfor er det egentlig slik? Forskeren bak den omtalte studien har to forklaringer på dette. (Foto: Thomas Brun, NTB scanpix)

Gode karakterer er viktigere for økonomer enn sykepleiere

En ny studie viser at de med best karakterer ofte har den høyeste lønnen. Men bare i noen bransjer.

Publisert

Gode karakterer fra studiene gir framtidige arbeidsgivere et signal om hvor flink du har vært i utdannelsen. Karakterer er kanskje det eneste objektive målet vi har på hvor mye vi har lært mens vi studerte. Men er det likevel slik at arbeidsgivere belønner de med høyest karakterer?

– Ja, gode karakterer lønner seg, sier Karl Ingar Kittelsen Røberg, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier.

Han holder på med en doktorgrad om hvordan utdanning belønnes i arbeidsmarkedet og ser blant annet på forskjellene mellom ulike fagfelt og sektorer.

– Vi ser at det er en sammenheng mellom gode karakterer og høyere lønn og lavere arbeidsledighet. Kandidatene med de beste karakterene har den høyeste lønnen. De beste studentene får 3,5 prosent høyere lønn enn gjennomsnittet.

– Utdanningen gir deg noen ferdigheter som gjør deg mer produktiv, sier doktorgradsstipendiat Karl Ingar Røberg ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)
– Utdanningen gir deg noen ferdigheter som gjør deg mer produktiv, sier doktorgradsstipendiat Karl Ingar Røberg ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Lønner seg å være flink

Forskerne har sett på karakterene til alle uteksaminerte mellom 1990 og 2006 innen en rekke utvalgte utdanningsfelt. De har regnet ut et gjennomsnitt for hver utdanningsgruppe ved hver utdanningsinstitusjon for hvert år. Dette for å få riktig sammenligningsgrunnlag. På denne måten har de kunnet sammenligne bokstav- og tallkarakterer. For å finne de med høyest karakterer målte de avvikene fra gjennomsnittet.

Forskerne har funnet ut at lønnen stiger jo bedre karakterer studentene får. Det lønner seg altså å være flink, men hvorfor er det egentlig slik? Det er to måter å se det på.

– Den første forklaringen handler om at du har lært mer enn dine medstudenter og belønnes av arbeidsgiver fordi du er flinkere, sier Røberg.

Han mener at utdanningen gir deg noen ferdigheter som gjør deg mer produktiv. Disse ferdighetene tar du med deg inn i jobben, og det vil være naturlig for arbeidsgiver å belønne deg.

– Den andre måten å se det på er at karakterene signaliserer noen egenskaper som gjør deg god både i studiene og i arbeidslivet. Det kan være slik at de som lett tar til seg kunnskap i studiene, også lett tar til seg kunnskap i arbeidslivet.

Jurister tjener på gode karakterer

Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike bransjer og sektorer.

– Jurister er et godt eksempel på en gruppe som tjener spesielt mye på å ha gode karakterer. Det er juristene som har sterkest sammenheng mellom karakterer og lønn, sier Røberg. Han understreker at denne studien tar for seg utdanningsgrupper, ikke individuelle fag.

Det lønner seg også mer å ha gode karakterer i privat sektor enn i offentlig sektor. Det er ikke så viktig om du selv jobber i offentlig eller privat sektor, det viktigste er om du kommer fra en utdanning som i stor grad går til offentlig eller privat sektor.

– De utdanningene som i stor grad går til offentlig sektor, har mindre sjanse for belønning i form av høyere lønn, sier Røberg.

En av grunnene kan være at mange yrker i offentlig sektor er lisensierte. For eksempel jobber 90 prosent av alle sykepleiere i offentlig sektor mens storparten av kandidatene fra økonomi og administrasjon jobber i det private. Gjennom utdanningen har du kvalifisert deg til det du skal gjøre i jobben, og yrket er lukket for alle som ikke har denne utdanningen.

– I offentlig sektor fastsettes lønn etter yrke, ansiennitet og kollektive avtaler. Det er lite rom for å belønne individene, sier Røberg.

Forskjeller mellom fag

I studien deles utdanningene inn etter kjennetegn. Det skilles mellom harde og myke fag, og mellom rene og anvendte fag. Innenfor harde fag er det mulig å komme fram til et objektivt rett svar, som innen teknologi eller ingeniørfag. I de harde, anvendte fagene, som for eksempel økonomi, finner vi størst sammenheng mellom karakterer og lønn.

I de såkalte myke fagene, som humaniora, noen samfunnsfag og omsorgsfag, er gode ferdigheter vanskeligere å måle, og det er en svakere sammenheng mellom karakterer og lønn.

– Vi finner at det er store forskjeller mellom hvordan karakterer belønnes innenfor ulike fag, sier Røberg.

Referanse:

Karl Ingar Kittelsen Røberg og Håvard Helland: Do grades in higher education matter for labour market rewards? A multilevel analysis of all Norwegian graduates in the period 1990-2006. Journal of Education and Work.