Det er rådgiver Bjørn Olsen i Statistisk sentralbyrå som har skrevet rapporten ”Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning”. 

Andelen unge personer i alderen 16-34 år som er i arbeid eller utdanning varierer med innvandrerbakgrunn. Olsen sammenligner tre grupper:

De som har kommet til Norge som innvandrere fra ikke-vestlige land (også kalt førstegenerasjons innvandrere), de som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra ikke-vestlige land (ikke-vestlige etterkommere) og personer uten innvandrerbakgrunn (majoritetsbefolkningen).

Mindre forskjell blant de yngre

- Hovedtrekkene er at etterkommere under 25 år befinner seg mye nærmere majoritetsbefolkningen enn unge første generasjons innvandrere når det gjelder andel som er i arbeid eller under utdanning, forteller Olsen.

Blant 16-19 åringene var forskjellen i denne andelen 4 prosentpoeng, mens den for 20-24 åringene var 7 prosentpoeng. I aldersgruppen 25-29 år der sysselsetting blir den dominerende aktiviteten, er det en litt større avstand på 10 prosentpoeng i forhold til majoritetsbefolkningen.

- I den eldste aldersgruppen 30-34 år har forskjellen i andel aktive økt til 13 prosentpoeng. Sistnevnte gruppe er imidlertid den aller minste gruppen blant etterkommerne, sier Olsen.

Kvinnelige etterkommere

Det er særlig kvinnelige etterkommere som bidrar til at forskjellen i andelen i arbeid eller utdanning er større i de eldre gruppene enn blant de yngre.

- Fordelinger på kjønn viser en tilnærmet likestilling blant etterkommere under 25 år på linje med majoritetsbefolkningen i samme alder, opplyser Olsen.

I eldre aldersgrupper synker imidlertid aktivitetsnivået blant de kvinnelige etterkommerne, mens nivået forblir nokså stabilt blant menn.

En lavere andel kvinner i arbeid bidrar følgelig til at avstanden mellom ikke-vestlige etterkommerne og majoritetsbefolkningen øker blant de over 24 år.

Botid har stor betydning

Når Olsen ser på unge ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere, så betyr alderen de hadde ved innvandringen til Norge svært mye for andelen aktive. Har de hatt hele skolegangen i Norge, er andelen aktive om lag på samme nivå som for etterkommerne.

- Det er altså blant unge innvandrere med kortere botid i Norge at vi finner de laveste andelene i arbeid og utdanning. Og i enda sterkere grad enn for unge etterkommere, er det en lavere andel aktive kvinner som særlig trekker ned gjennomsnittet, utdyper Olsen.

Sivilstand og familiesituasjon

Det er blant de unge innvandrerkvinnene Olsen ser størst avstand til majoritetsbefolkningen, og mye av denne forskjellen må relateres til sivilstand og familiesituasjon.

- Mange av disse kvinnene kommer til Norge for å gifte seg i yngre alder. Og det er langt mindre vanlig blant dem å være i jobb når man er gift med barn, enn det er for majoritetskvinnene og til dels etterkommerne.

- Dette gjelder i særlig grad kvinnene med kortere botid bak seg der mange er familieinnvandrere, forklarer Olsen.

Men også blant de som har bodd i Norge over lengre tid, dvs. som innvandret i ung alder, ser Olsen en synkende tendens i aktivitetsnivået blant de over 25 år.

- Kvinnelige etterkommere ligger mye nærmere kvinner i majoritetsbefolkningen, men også i denne gruppen synker som nevnt, andelen aktive fra 25 års alderen, og vi får en større ulikhet i forhold til majoritetskvinnene, informerer Olsen.

Lenke:

Les hele rapporten på ssb.no: Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og
utdanning