Enorme branner herjet den greske øya Evia i 2021. Trolig har klimaendringer mye av skylden. Men forskere tror også forandringer i bruken av skogen kan bidra til at områdene ved Middelhavet er mer brennbare enn før.
(Foto: Pierre Markuse)
En gammel tradisjon kan hindre ødeleggende skogbranner, mener forsker
Det tradisjonelle arbeidet med å samle løv og brensel i skogen ble umoderne og forlatt. Men resultatet kan være flere ødeleggende skogbranner i Sør-Europa.
Det er liten tvil om at et varmere klima øker risikoen for
skogbranner, som de voldsomme brannene som herjet i Hellas i 2023.
Men også andre faktorer kan gi større fare for skogbrann.
Det mener forskerne Andrew S. Mathews fra University of
California og Fabio Malfatti fra italienske Centro Ricerche EtnoAntropologiche.
De argumenterer for at store forandringer i landbruket har endret
skogen på landsbygda, og gjort den mye mer brennbar.
Snakket med gamle italienere
Forskerne har undersøkt Monte Pisano-regionen i Italia. Her
har det skjedd betydelige endringer siden 1960-tallet, i forbindelse med fraflytting
og overgang til industrielt landbruk.
Igjennom søk i historiske dokumenter og samtaler med eldre mennesker fra regionen fikk
forskerne kunnskaper om hvordan disse forandringene igjen har endret skogene.
Folk i disse områdene har en svært lang tradisjon for bruk av ressursene
i skogen. De samlet store mengder løv fra bakken, både til bruk som underlag
for husdyr og som gjødsel i olivenlundene. Greiner og kvister ble brukt som
brensel.
Skogene ble også benyttet som sauebeite, og gjeterne hadde
tradisjon for av og til å brenne av mindre områder i kontrollerte branner.
Til sammen ga dette åpnere skoger, med lite brennbart
materiale på bakken.
Buskas og stiger for flammene
Kontrasten til dagens skoger er enorm, ifølge forskerne.
Under en befaring i 2014 registrerte Mathews tette busker og
tykke lag med løv på bakken. En mengde døde grener og kvister ville lett kunne
fungere som stiger der en brann kan klatre fra bakken og opp til trekronene.
Men det har vært lite oppmerksomhet rundt disse
forandringene, mener forskerne.
Det skyldes trolig at ryddearbeidet i skogene ble utført av folk
med lav status, som kvinner, barn og gjetere. Den tradisjonelle bruken av
skogen ga heller ikke synlige inntekter og ble ansett som umoderne og
bakstreversk, skriver Mathews og Malfatti og argumenterer:
Myndigheter og forskere skjønte aldri hvilken betydning dette
arbeidet hadde for brannsikkerheten.
Trolig vanlig praksis
Resultatet er at vi i dag får stadig mer brennbare landskaper,
mener forskerne.
– Vi mener at en bedre forståelse av tidligere praksiser kan
antyde måter å gjøre landskap mindre utsatt for brann i fremtida, skriver
forskerne.
De mener dette ikke bare gjelder i Monte Pisano.
Antagelig var praksisen med å hente løv og kvist fra skogen
vanlig mange steder i Italia og andre middelhavsland. Og ikke bare der.
En studie fra Tsjekkia i 2018 viste at en stor andel skog inntil
nylig ble brukt på denne måten. Trolig er dette snakk om tusenårige tradisjoner. Andre forskere har
dokumentert slike tradisjoner både i Nepal, Japan og Korea.
Det er også en utvikling mot fraflytting og mindre bruk av
kontrollert brann i områder av Afrika og Latin-Amerika, skriver Mathews og Malfatti.
Kanskje kan kunnskapene fra tidligere tiders kvinner og
uglesette gjetere komme mange til nytte, spekulerer de.
Referanse:
A. S.
Mathews & F. Malfatti, Wildfires as legacies of agropastoral abandonment:
Gendered litter raking and managed burning as historic fire prevention
practices in the Monte Pisano of Italy, Ambio, april 2024.
