Om lag 50.000 hektar med skog og annen vegetasjon ble svidd av i løpet av noen dramatiske juli-uker, ifølge anslag fra forskningsinstituttet Det nasjonale observatoriet i Aten (NOA).

Det betyr at årets julimåned ble den verste på 13 år når det gjelder hvor store områder som ble svidd av, sier forskningsleder Charalampos Kontoes ved instituttet.

– Det var en tørr vinter, og vårregnet var ikke nok til å opprettholde fuktigheten i bakken, sier han til nyhetsbyrået AFP.

660 branner

Ifølge sivilforsvarsminister Vasilis Kikilias kjempet brannmannskap og frivillige mot over 660 branner i løpet av juli.

I år var det turistøyene Rhodos og Korfu, samt landets nest største øy Evvia og områder utenfor Volos sentralt i Hellas, som ble hardest rammet.

En statlig forsikringsorganisasjon for landbruket, ELGA, anslår at 50.000 oliventrær og 2.500 dyr og bikuber ble ødelagt på Rhodos.

I Volos-området gikk store mengder korn og druer tapt, samt landbruksmaskiner og bygningsmasse. Flere steder har også flokker med geiter og annet buskap mistet livet i brannene.

Branner hvert år

Hellas blir hvert år rammet av skog- og krattbranner. I 2007 mistet 84 mennesker livet på Peloponnes og Evvia. I 2018 døde 103 mennesker i Mati, et feriested ved kysten i nærheten av Aten.

For tre år siden døde tre personer på Evvia, mens fem personer har mistet livet så langt i år. Etter tragedien i Mati har greske myndigheter vært nøye med å gjennomføre raske evakueringer for å hindre tap av liv.

– Gjentatte branner utgjør en fare for økosystemet. Skogene forvandles til jordbruks- og skogområder og småskog blir til kratt, sier Nikos Bokaris, lederen for Det greske skogbruksforbundet.

– Landskapet har en tendens til å endre seg slik at det ligner på afrikanske landskap, føyer han til.

På Rhodos, der brannene brøt ut 18. juli, ble en stor del av den lokale faunaen, inkludert en truet hjorteart, alvorlig rammet, ifølge Grigoris Dimitriadis, lederen for en lokal miljøvernorganisasjon.

I tillegg har EUs klimaovervåker Copernicus meldt at røykutslippene fra brannene i Hellas var de høyeste i det aktuelle tidsrommet på minst 21 år.

Sårbart for Aten

Charalampos Kontoes viser til at vegetasjonen på fjellene rundt Aten blir tatt av flammene om lag hvert sjette år. Det påvirker økosystemet i det som er en av Europas tettest befolkede byer.

Over en tredel av Hellas' 10,5 millioner innbyggere bor i Aten. Ifølge Bokaris er situasjonen spesielt problematisk her fordi det er få grøntområder og fordi tett i tett med betongbygg skaper et lukket termisk miljø.

Den greske regjeringen, som først og fremst forklarer brannene med klimaendringene, blir ofte anklaget for manglende innsats når det gjelder beskyttelse av det biologiske mangfoldet og forebygging av branner.

– I år startet forebyggingen litt sent, men branngater eller andre preventive tiltak er ikke alltid en mirakelkur når brannene får et slikt enormt omfang, sier Bokaris.

– La områdene være i fred

I 2022 mottok Hellas 55 millioner euro – nesten 640 millioner kroner – i EU-midler for å forebygge branner. I år lød beløpet på 86 millioner euro – nesten 1 milliard kroner.

Bokaris foreslår at de nedbrente områdene får ligge brakk slik at skog og kratt fornyes naturlig. Ofte blir de i stedet brukt til landbruk eller byggeprosjekter, noe han mener bør forbys.

– Klimakrisen oppsto ikke plutselig, og samarbeid mellom regjeringen, lokale myndigheter og frivillige er nødvendig for å bekjempe den, sier Alexandra Messare, som jobber for Greenpeace i Hellas.

– Verre med klimaendringer

Klimaendringer forsterker ifølge forskere varme og tørre værforhold, som igjen bidrar til at branner sprer seg raskere, brenner lengre og blir mer intense.

I området rundt Middelhavet har dette bidratt til en tidligere start på brannsesongen enn vanlig, i tillegg til at brannene har svidd av større områder enn normalt. Varmere vær minsker også fuktigheten i vegetasjonen, som igjen bidrar til en enda raskere spredning.

Uten menneskeskapte klimaendringer ville hetebølgene som verden har opplevd denne sommeren, vært en ekstremt sjelden hendelse, ifølge en studie fra World Weather Attribution.

Studien konkluderer med at menneskeskapte klimaendringer gjorde hetebølgene som rammet Europa, Nord-Amerika og Kina denne sommeren, langt mer sannsynlige enn de ellers ville vært.

les også

Hvordan kan vi kutte i flyreiser på en rettferdig måte?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.