Harpiksen kalles virak eller olibanum.

I tusenvis av år har mennesker tappet den melkelignende saften fra trærne og tørket den til en gummilignende og velduftende røykelse.

Det nye testamentet forteller for eksempel om hvordan de tre vismennene hadde med seg gull, røykelse og myrra når de besøkte jesusbarnet i stallen.

Tradisjonen tro danser danser duften av kongerøkelse rundt i mange av landets lune stuer i jula.

Både røykelse og myrra (kvae fra trærne Commiphora og Burseraceae) gir en kraftig balsamlukt ved oppvarming.

De gamle egypterne hadde flere bruksområder for disse stoffene - blant annet ble de brukt til å balsamere døde.

I tillegg har virak legende egenskaper, og en lang historie i medisinen. I dag brukes virak mye i aromaterapi.

• Les mer: Røykelse kan virke på hjernen

Advarer

Økologer advarer nå om at produksjonen av virak kan bli halvert de neste 15 årene fordi Boswellia-trærne hogges, brennes og dør, blant annet fordi skogen gjøres om til landbruksområder.

De Boswellia-skogene som er igjen, er i tilbakegang fordi de gamle trærne dør, mens det ikke kommer nye. Skogen er altså i ferd med å slippe opp for trær.

Boswellia-trærne er små, og blir som regel ikke høyere enn fem meter. De vokser gjerne i bratte og steinete områder i Afrika og Midøsten.

Hvert år er det mulig å tappe rundt tre kilo virak fra ett tre. Etter fem år med tapping, bør treet få hvile i like mange år, fordi tappingen i seg selv svekker vekstene.

Spirene dør

Forskerne er ikke sikre på hvorfor det kommer så få nye trær som kan erstatte de gamle. Små, nye trær dukker gjerne opp i den fuktige årstida, men hvis de ikke blir spist av kveg, bukker de som regel under når tørken kommer.

- Vi vet ikke hva som gjør at slike små planter kan overleve. Kanskje det er en slags reserve, en type stivelse i jorda eller rotsystemet, sier Frans Bongers, økolog ved Wageningen University i Nederland, til BBC.

Han er medforfatter på en studie som ser nærmere på arten Boswellia papyrifera, som vokser på afrikansk tørrland i karrige områder der små endringer kan ha stor ødeleggende effekt på de sårbare spirene.

6 000 tre

Skogsområdene er under press fordi menneskene i økende grad er avhengige av dem for å dyrke mat eller sende dyr på beite.

Forskerne ser også at mer opportunistiske trearter er på vei til å erstatte røykelse-treet, som tidligere har vært dominerende i denne typen områder.

- Alle de unge individene i skogen er fra andre arter, som Acacia, sier Bongers.

Forskerne undersøkte 13 ulike områder på to hektar hver i Etiopia, og fulgte med på over 6 000 tre gjennom mer enn 20 000 målinger over to år.

Vil skjerme områder

Ut fra dataene lagde de en modell for å forutsi skjebnen til røykelse-skogen. Det er disse beregningene som ligger bak konklusjonen om at produksjonen av røykelse kan bli halvert i løpet av 15 år.

- Dagens forvaltning av Boswellia-populasjonene er helt klart ikke bærekraftig, advarer Bongers.

Modellene viser at trærne nærmest kan bli helt borte i løpet av 50 år.

Forskerne tror ikke selve tappingen av virak er en av hovedårsakene. I tilegg til brenning, beiting og hugging blir trærne også angrepet av en bestemt bille som legger eggene sine under barken.

Bongers og kollegaene foreslår å skjerme områder i opp til et tiår for å gi røykelse-skogen en sjanse til å komme seg igjen, og nye trær en mulighet til å overleve.

Referanse:

Peter Groenendijk, Abeje Eshete, Frank J. Sterck, Pieter A. Zuidema og Frans Bongers; Limitations to sustainable frankincense production: blocked regeneration, high adult mortality and declining populations; Journal of Applied Ecology; 20. desember 2011.