Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik ser bildene fra laserskanningen ut – her en terrengmodell som viser Tonekollen i Østmarka. Fra dataene som ligger bak, er det mulig å finne ut både hvor mye skogen er verdt, hva som vokser i den og hvilke fuglearter som holder til hvor. (Foto: (Illustrasjon: Hans Ole Ørka, UMB))
Sumpskog
Sumpskogene ligger hovedsakelig i daler og langs bekkedrag, men kan også finnes på åser og forhøyninger som er store nok til å ha små forsenkninger. Furu er den dominerende tresorten.
Artsmangfoldet er stort: En studie fra 1997 (Ohlson et al) registrerte hele 517 plante- og dyrearter i ti små sumpskogområder i Sverige, med en gjennomsnittsstørrelse på bare 20 dekar. En annen svensk studie, fra 1993 (Sundberg) fant at sumpskog har 55 prosent flere fugler og 42 prosent flere fuglearter enn produksjonsskog – skog hvor det drives skogbruk. (Kilde: John Wirkola Dirksen)
Utbredelsesmodellering
Siden årtusenskiftet har det vært en økende interesse for bruken av utbredelsesmodellering i økologiske studier. Dette har resultert i at utbredelsesmodellering har blitt etablert som en egen disiplin innen økologiskforskning, under navnet bevaringsbiogeografi. Data av høyeste kvalitet er essensielt for å bygge utbredelsesmodeller både for arter og for naturtyper. (Kilde: SkogRover – forskergruppen som arbeider med Skogregistrering og -overvåkning ved UMB)
Laserskanning fra fly brukes egentlig til å taksere skog. John Wirkola Dirksen brukte de samme dataene til å kartlegge sumpskog i Østmarka.
Og ikke nok med det: Han brukte også dataene til å finne ut hvilken skog som er mest fristende for hver enkelt fugleart i området.
– Laserskanning er jo anerkjent i Norge til å taksere skog med. Prosjektet mitt gikk ut på å undersøke om informasjonen kan brukes også i økologiske studier. Altså gjenbruk av dataene, forklarer Dirksen.
Han tok doktorgraden rett før jul ved UMB, nå NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
Skog med mange arter
Dirksen fikk skannet skogen i Østmarka naturreservat, øst for Oslo.
– Det ble tatt nye laserskanninger. Men informasjonen man får fra en alminnelig taksering av skogen kan også brukes til å finne områder som er viktige for biologisk mangfold, sier han.
John Wirkola Dirksen har tatt doktorgraden ved UMB modellering ved hjelp av flybåren laserskanning. (Foto: UMB)
Han tok for seg sumpskog. Dette er skog som vokser i torv der grunnvannsspeilet står like under overflaten.
– Vi vet at sumpskog er rik på biologisk mangfold. Derfor var det interessant å bruke denne naturtypen som eksempel for å finne ut om laserskanning kunne brukes, sier Dirksen.
Det er ikke brukt laserskanning til slike formål i Norge tidligere.
I produksjonsskog vil skanningen vise store variasjoner i alder og høyde på trærne. I sumpskogen er forskjellene mindre.
– Skanningen viste at trærne i gjennomsnitt er tre meter lavere i sumpskog. Vi antok at skogen vokser litt dårligere der, og det klarte vi å lese ut av skannerdataene, konstaterer Dirksen.
Skanningen viser vegetasjonen, men alt som vokser over bakken kan også filtreres bort, og gi et nøyaktig topografisk kart.
Bokfinken er en av fuglene som det er mulig å lokalisere ved hjelp av skannerdata. (Foto: Colourbox)
Åtte fugler små de er
Men i tillegg til å studere selve sumpskogen, brukte Dirksen skannerdataene til å peke ut hvor de forskjellige fugleartene i området trives best.
– Egentlig hadde vi lyst til å lage en studie med jerpe, for å se hvilke typer sumpskog den foretrekker. Men så var det så lite jerpe dette året at vi turde ikke å satse bare på den, forteller han.
Annonse
Derfor samarbeidet han med en ornitolog som gikk rundt i området og lyttet etter fugler på mer enn 150 steder.
– Vi tok for oss de åtte mest vanlige fuglene. Vi prøvde å finne informasjon om hvor de finnes i området: Er det i høye trær? Tett krone? Mye løvtrær? Så har vi prøvd å lage modeller og forklare ut fra økologi hvorfor fuglene var registrert akkurat der de var registrert, forteller han.
Resultatet ble en svært god oversikt over gjerdesmett, fullt brukbare modeller for løvsanger, fuglekonge, bokfink, rødstrupe og trepiplerke – mens det ikke lot seg gjøre å lage noen modell for hvor man kan finne kjøttmeis og grønnsisik.
