Norsk produksjon av bioenergi skal dobles innen år 2020.

Det er grunnen til at forskere ved Bioforsk nå skal undersøke om det er plass i skogen for både ville og tamme klauvdyr, for tradisjonelt skogbruk og regjeringas satsing på bioenergi.

Skogen i Norge utgjør et stort potensial for uttak av trevirke til bioenergi, utfordringen er å gjøre det på en bærekraftig måte, sier prosjektleder og forsker Hilde K. Wam ved Bioforsk Økologisk.

- Vi skal nå se på hvordan økt hogst påvirker skogen som beiteområde for ville og tamme klauvdyr, hvordan klauvdyra påvirker skogen og hvilke konsekvenser dette har for de involverte næringene, sier Wam.

Lauvskog på hogstflater

Skogbruket bidrar til å gi mer mat for klauvdyr, gjennom lauvskogen som vokser fram etter hogst.

- Det er for eksempel fem til ti ganger mer lauvskudd på ei typisk hogstflate enn i eldre skog, forteller Wam, og legger til:

- Endringer av skoglandskapet endrer dyras bruk av områder, med konsekvenser på tvers av eiendomsgrenser og bruksretter.

Men økt hogst kan også slå tilbake på skogbruket, fordi bedre beite gjerne inviterer til å ha flere klauvdyr i skogen. Da kan vi også få større skader på økonomisk viktige treslag.

- Selv om vi vet mye om ville klauvdyr og deres bruk av skogen, mangler vi kunnskap for å se dette i en større sammenheng, understreker Wam.

- Vi mangler dessuten kunnskap om hvordan de tamme klauvdyra utnytter og påvirker skogressursene.

Møkk og bjeller

For at forskerne skal vite hva som står på menyen til de ulike beitedyra i skogen, og hvordan de forskjellige dyreslaga bruker terrenget, har en utstyrt flere hundre elg, sau og storfe med GPS-sendere.

I tillegg samler forskerne inn møkk fra de ulike dyreslaga. Møkka blir analysert under mikroskop for å se hvilke planter dyra har spist.

- Vi henter inn tall fra tre områder, som alle har både elg, sau og storfe på skogsbeite, men i varierende mengder: Sande i Vestfold som har en overvekt av storfe, Nannestad som har flest sau og Ringsaker som har en mer jevn fordeling, sier Wam.

Grot

Med satsinga på bioenergi er hogstavfallet, som ofte tidligere ble etterlatt i skogen, blitt verdifullt. Grot er en samlebetegnelse for dette. Altså greiner og topper som kan brukes til bioenergi.

- At praksis nå etterhvert kan bli å ta ut Grot får selvfølgelig betydning for matfatet til klauvdyra, sier Wam.

I prosjektet gjøres det et omfattende arbeid for å finne ut hvordan næringstilgangen for dyra da blir, og det samarbeides med Skog og Landskap, som har etablert egne forsøksfelt med ulik Grot-behandling. Forskerne analyserer for eksempel bjørkelauv for protein, fiber, karbohydrater, mineraler og antibeitestoffer.

Følg prosjektet på nett

Forskerne har oppretta ei egen nettside, skogsbeite.no, der en blant annet kan se hvordan dyra beveger seg i skogen. Her vil det legges ut små og store nyheter fra prosjektet.

- Våre resultater vil legge grunnlag for hvordan næringsinteressene i skogen kan samarbeide på best mulig måte, sier Wam.

Hun mener det er avgjørende for prosjektet at næringsinteressene er representert.

- Vårt mål er å komme fram til løsninger der ressursene utnyttes slik at delvis motstridende ønsker avveies rettferdig og økonomisk optimalt.

- For mange konger i skogen kan føre til at alle taper, og derfor håper vi at kunnskapen fra det omfattende prosjektet, der alle interesser er representert, vil bidra til en ressursbruk som er bærekraftig både for dagens og framtidas brukere, sier Wam.